Forskjell mellom versjoner av «Tabletter»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Fremstilling)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Image:Tabletter.jpg|thumb|Tablettmaskin på [[Norsk Farmasihistorisk Museum]]{{byline|Nina Aldin Thune}} ]]
 
[[Image:Tabletter.jpg|thumb|Tablettmaskin på [[Norsk Farmasihistorisk Museum]]{{byline|Nina Aldin Thune}} ]]
 
[[Bilde:Tablettmaskin.2.jpg|thumb|Tablettmaskin fra Svaneapoteket i Bergen{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
 
[[Bilde:Tablettmaskin.2.jpg|thumb|Tablettmaskin fra Svaneapoteket i Bergen{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
'''Tabletter''' , ''tablettae''er den mest vanlige [[legemiddelform]]en. En tablett er beregnet til [[peroral]] bruk og inneholder [[legemiddel|legemidler]] i dosert mengde.  
+
'''Tabletter''' , ''tablettae''er den mest vanlige [[legemiddelform]]en. En tablett er beregnet til [[peroral]] bruk og inneholder [[legemiddel|legemidler]] i dosert mengde.  Tabletter er den vanligste legemiddelformen, og fordelen med dem er at de hat god holdbarhet, krever liten plass, egner seg til masseproduksjon og er rimelig å produsere.
 +
 
 +
==Egenskaper==
 +
Tabletter er til peroral bruk og inneholder legemidler i dosert mengde beregnet slik at de kan frigjøres raskt og absorberes fra magesekk og/eller tarm, eller for at de skal virke lokalt i magesekken og/eller tarmen. I hovedsak skjer absorpsjon fra tynntarmen. Disse tablettene framstilles vanligvis ved komprimering og kan være forsynt med overtrekk. Tabletter som skal løses opp i vann før de tas og som ikke er brusetabletter, betegnes  som oppløselige tabletter.
 +
 
 +
I magesekken vil tabletten oppløses til små korn når den kommer i kontakt med væske. Et av hjelpestoffene, stivelsen, som også kalles sprengmiddel,  gjør at tabletten oppløses raskere fordi stivelseskornene trekker til seg væske og sveller. Etter hvert vil legemidlet løsne fra hvert enkelt korn, absorberes gjennom tarmveggen og over i blodbanen.
 +
Frigjøringen av virkestoff skjer raskest når tabletter tas med rikelig drikke, helst vann. Om tabletten ikke blir tatt sammen med væske kan den sette seg fast i spiserøret, eller i verste fall gi etseskader.
  
 
==Historie==
 
==Historie==
Linje 10: Linje 16:
 
Pulverblandingen inneholder aktive substanser og hjelpestoffer. De vanligste hjelpestoffene er [[fyllstoff]], [[bindemiddel]], [[sprengmiddel]] og [[smøremiddel]].
 
Pulverblandingen inneholder aktive substanser og hjelpestoffer. De vanligste hjelpestoffene er [[fyllstoff]], [[bindemiddel]], [[sprengmiddel]] og [[smøremiddel]].
  
Tabletter er til peroral bruk og inneholder legemidler i dosert mengde beregnet slik at de kan frigjøres raskt og absorberes fra magesekk og/eller tarm, eller for at de skal virke lokalt i magesekken og/eller tarmen. I hovedsak skjer absorpsjon fra tynntarmen. Disse tablettene framstilles vanligvis ved komprimering og kan være forsynt med overtrekk. Tabletter som skal løses opp i vann før de tas og som ikke er brusetabletter, betegnes oppløselige tabletter.
+
Tabletten består av virkestoffet sammen med hjelpestoffer, ofte melkesukker og stivelse. Pulverblandingen blir forarbeidet til en kornet masse, et granulat, som komprimeres til tabletter. Hensikten med hjelpestoffene er at de skal være fyllstoff og binde sammen tabletten, gjøre den glattere på overflaten, og lette oppløsningen av tabletten i magesekken eller tarmen.
Tabletten består av virkestoffet sammen med hjelpestoffer, ofte melkesukker (laktose) og stivelse. Pulverblandingen blir forarbeidet til en kornet masse, et granulat, som komprimeres (presses sammen) til tabletter. Hensikten med hjelpestoffene er at de skal være fyllstoff (ved små mengder virkestoff) og binde sammen tabletten, gjøre den glattere på overflaten, og lette oppløsningen av tabletten i magesekken/tarmen.
 
 
 
I magesekken vil tabletten oppløses til små korn når den kommer i kontakt med væske. Et av hjelpestoffene, stivelsen (kalles også sprengmiddel) gjør at tabletten oppløses raskere fordi stivelseskor- nene trekker til seg væske og sveller. Etter hvert vil legemidlet løsne fra hvert enkelt korn, absorberes gjennom tarmveggen og over i blodbanen.
 
Frigjøringen av virkestoff skjer raskest når tabletter tas med rikelig drikke, helst vann. Om du ikke tar tabletten sammen med væske kan den sette seg fast i spiserøret, eller i verste fall gi etse- skader.
 
Tabletter den vanligste legemiddelformen, og fordelen med tabletter er at de:
 
  
• har god holdbarhet
 
• krever liten plass
 
• egner seg til masseproduksjon
 
• er rimelige å produsere
 
• er lett å ta med seg
 
  
 
<videoflash>7ISIyWy4W1c</videoflash>
 
<videoflash>7ISIyWy4W1c</videoflash>

Revisjonen fra 12. mar. 2018 kl. 11:33

Tablettmaskin på Norsk Farmasihistorisk Museum
Foto: Nina Aldin Thune
Tablettmaskin fra Svaneapoteket i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune

Tabletter , tablettaeer den mest vanlige legemiddelformen. En tablett er beregnet til peroral bruk og inneholder legemidler i dosert mengde. Tabletter er den vanligste legemiddelformen, og fordelen med dem er at de hat god holdbarhet, krever liten plass, egner seg til masseproduksjon og er rimelig å produsere.

Egenskaper

Tabletter er til peroral bruk og inneholder legemidler i dosert mengde beregnet slik at de kan frigjøres raskt og absorberes fra magesekk og/eller tarm, eller for at de skal virke lokalt i magesekken og/eller tarmen. I hovedsak skjer absorpsjon fra tynntarmen. Disse tablettene framstilles vanligvis ved komprimering og kan være forsynt med overtrekk. Tabletter som skal løses opp i vann før de tas og som ikke er brusetabletter, betegnes som oppløselige tabletter.

I magesekken vil tabletten oppløses til små korn når den kommer i kontakt med væske. Et av hjelpestoffene, stivelsen, som også kalles sprengmiddel, gjør at tabletten oppløses raskere fordi stivelseskornene trekker til seg væske og sveller. Etter hvert vil legemidlet løsne fra hvert enkelt korn, absorberes gjennom tarmveggen og over i blodbanen. Frigjøringen av virkestoff skjer raskest når tabletter tas med rikelig drikke, helst vann. Om tabletten ikke blir tatt sammen med væske kan den sette seg fast i spiserøret, eller i verste fall gi etseskader.

Historie

Tabletten hadde en forløper Terra Sigillata Terea sigillata som betyr forseglet jord og som var kjent i gresk medisin. Moderne tabletter er kjent fra 1843.

Fremstilling

Tabletter fremstilles vanligvis ved komprimering av en pulverblanding. Pulverblandingen inneholder aktive substanser og hjelpestoffer. De vanligste hjelpestoffene er fyllstoff, bindemiddel, sprengmiddel og smøremiddel.

Tabletten består av virkestoffet sammen med hjelpestoffer, ofte melkesukker og stivelse. Pulverblandingen blir forarbeidet til en kornet masse, et granulat, som komprimeres til tabletter. Hensikten med hjelpestoffene er at de skal være fyllstoff og binde sammen tabletten, gjøre den glattere på overflaten, og lette oppløsningen av tabletten i magesekken eller tarmen.


<videoflash>7ISIyWy4W1c</videoflash>

Tabletttyper

Eksterne lenker