Svaneapoteket i Bergen

Farmasihistorie fagwiki
Revisjon per 29. mai 2020 kl. 00:11 av Nina (diskusjon | bidrag)
Hopp til: navigasjon, søk
Svaneapoteket i Bergen
Svaneapoteket i Bergen 001.jpg
Bergen Foto:Nina Aldin Thune
Byggeår:  1920-21
Endringer:  1966, 1969, 1976, 1994 Apoteket ble ombygget til kjedekonsept i 2014 og mistet sine siste originale innredningsdeler.
Arkitektur
Periode: Nybarokk/nyklassisime
Arkitekt:  Arnesen /Darre-Kaarbøe
Teknikk:  mur
Materiale:  mur
Eksteriør:  Nybarokk
Offisinet
Skranke:  Øyer etter ombygging
Selvvalg:  stort selvvalg
Farmasihistorie.2.png
Svaneapoteket i Bergen bilder på farmasihistorie


Bygningen fra 1848
Interiør i bygningen fr 1848
Strandgaten før bergensbrannen

Svaneapoteket i Bergen ligger i Strandgaten er antakelig landets eldste bedrift da det har vært i kontinuerlig drift siden 13. desember 1595 da Nicolaus de Freundt fikk bevilling til drift av Kong Christian IV Apoteket har sin forløper i det første medisinutsalgsstedet som ble åpnet i 1588 av Lambert Gregersøn Fries. Christian IV, konge i Danmark - Norge, 1588 - 1648 ga kjøpmennene Lambert Friis og Nicolaus de Freundt bevilling som apotekere 13. des. 1595. De ble Bergens og Norges første autoriserte apotekere. I bevilingsbrevet heter det bl.a;

Sitat forfare vi dog tvende Apotheker der udi Bergen vel at kunde sig underholde og ved Magt at blive -de skal sælge og afhænde til Hver der Behov haver eller Kjøbenes vorder for et skjelligt ok lidet kjøb. Sitat

Bergen var på 15-1600-tallet Norges største by og hadde en blomstrende utenrikshandel. Det bodde mange utlendinger i byen som kjente til apotek fra sine hjemland. Import og handel med krydder og urter til legemiddelbruk var velkjent fra tidligere, men i 1595 ble apoteker en egen yrkesbetegnelse. I 1705 fikk apoteket navnet Svaneapoteket da Bergen fikk sitt andre apotek. Dette ble kalt Løveapoteket i Bergen.

Historie=====Opprinnelsen=

I bevillingen som meddeltes Nicolaus de Freundt 13. december 1595, anføres blandt annet at han har givet os tilkjende, hvorledes han paa hans store Bekostning haver ladet anrette et Apothek. Under 22. juni 1599 fornyedes hans bevilling, og ved skrivelse av 24. november 1600 fik han og Lambert Gregersøn Fries ene Privilegium paa at holde hver et «Apothek».

Sitat SIVERT GRUBBE til Hofdal som ledsaget kong CHRISTIAN IV pa en reise langs

Norges kyst 1599 forteller fra sit ophold i Bergen (20. juni-9. juli) i sin dagbok bl. a.: ,23de indbod Kongen alle Adelsmaend, som havde veeret med lam paa denne Soereise, til Gjaest hos sig Apothekeren NICOLAUS FREUNDS Huus, hvor vi bleve kosteligen bevertede og Byens smukkete Piger vare tilstede; dem dandsede vi ogsaa flinkt med, glade over, at vi nu vare komne paa et Sted, som nogenlunde stemmede med vor Natur og Sindelag. Siden, da vi hadde drukket 0g dandset nok, slog vi alle Apothekerens Vinduer ud og lode til et Erindrings- tegn, Kapitaenen CHRISTIAN FREDERIKSENS (Kongen) Vaaben, tilligemed vore egne saette dem"

Sitat
Norges apotek og deres innehavere[1]

Slik Bergens apotekhistorie arter seg, er egentlig det eneste diskusjonsemne om det senere benevnte Svaneapoteket skal regne sin første begynnelse til 1595 eller 1588. De to linjene loper nemlig sammen i den første de Besches tid tidlig pa 1700-tallet, da Bergen bare hadde ett apotek. Og det var det senere Svaneapoteket.[2]

Før 1588 og 1595 fulgte Jens Schjelderup Gele Peder som biskop i Bergen. Han hadde en medisinsk doktorgrad og kjennskap til farmasi. Han virket i Bergen fra 1577-1585, men det er usannsynlig at biskopen drev som lege unntatt i helt spesielle tilfelle.

De to første egentlige apotekernavn er det ingen tvil om. Lambert Gjertson (eller Gregersen) Friis tok handelsborgerskap i Bergen i 1588, og han kalte seg også apoteker. Men noe Privilegium Som apoteker hadde han ikke. Det fikk derimot Nicolaus de Freundt som etablerte seg med kongens samtykke i 1595. Det brøt ut strid mellom disse to, for enerett var noe man trengte når man skulle kjøpe laboratorieutstyr og holde lager av dyre, importerte spesialvarer i en by som knapt enna hadde noe marked for slike varer. Dessuten manglet man de leger som skulle forskrive legemidler. Kong Christian IV avgjorde altsa striden i 1599, til fordel for Nicolaus de Freundt. Men han ble ikke alene sa mange årene, for også Friis fikk sin kongelige tillatelse litt senere. De to apotekere slo seg sammen i en verre strid, mot alle de kjøpmenn og høkere som supplerte sitt varelager av speserier og viner med produkter som avgjort nærmet seg apotekerens.[3]

Svaneapoteket 1595 - 1916

Grunnplan det gamle apotek
Kobberdør fra det apoteket som brant

Apoteket har sannsynligvis alltid ligget i Strandgaten. Strandgaten var byens hovedgate. I gaten var det livlig handelsvirksomhet. Strandsiden var stedet der hanseatiske handelsmenn ikke kunne drive handel. De ble «kastet ut» av området av Erik Rosenkrantz etter brannen i 1561.Nedenfor gaten var der en rekke sjøboder bygget utover i Vågen. Mellom disse var der hoper som gjorde at skipene kunne ligge ved bodene når de skulle laste og losse.Vannet var dypt nok ettersom sjøbodene var reist på påler.

På vestsiden av gaten var der en dobbel husrekke som må ha kommet etter at hele bydelen brente i 1582. Dette kan sees på reguleringskart etter brannen i 1702. Det var en del murhus i bydelen. Svaneapotekets bakbygning var en steinkjeller som sto helt til etter brannen i 1916. Det er døren fra denne kjelleren som er bevart i Svaneapotekets nåværende lokaler.

Butikklokalene var på 1600-tallet svært primitive. Kremmerne holdt til i kjellere, boder eller i rom som egentlig var en del av privatboligen. Apoteket var det første virkelige butikklokale, og skulle komme til å danne mønster for annen handelsvirksomhet. Apoteket hadde disker, vekter og hyller. Det var samtidig et slags konditori hvor en kunne få servert bl.a. forskjellige krydderkaker og diverse drikkevarer. Det var vanlig at apotekerne fikk løyve til å servere hetvin og rinskvin sammen med bevilgningen til å drive apotek.

I 1756 brente den delen av Strandgaten hvor apoteket lå. En kan derfor anta at den bygningen Georg Andreas Bull tegnet i 1848 ble oppført etter denne brannen. Steinkjelleren hadde innskripsjonen 1699 og har derfor overlevd brannen både i 1702 og i 1756. Muligens er det i denne steinkjelleren det første apoteket startet. Den kan være bygget etter brannen i 1582 da flere hus fikk grunnmurte kjellere.

Den fine trebygningen som lå ut mot Strandgaten var i en byggestil, typisk for bergensk trearkitektur fra 1700- tallet. I bygningen var apoteket, og her bodde apotekeren med sin familie og sine tjenestefolk.[4] [5]

Brannen 15. - 16. januar 1916

Klokken fem om ettermiddagen, lørdag 15. januar 1916, var noen arbeidere i ferd med å telle varebeholdningen til jernhandler Berstad i en bod ved Muralmenningen. Ute blåste det en sterk storm med orkan i kastene. En av arbeiderne var uheldig å antenne en ball tjæredrev med et lys. Han åpnet døren for å lempe den på sjøen. Da kom et stormkast, og snart sto hele boden i lys lue. Raskt spredte ilden seg innover Strandgaten mot Torget. Sjøbodene brente som knusk. Ilden spredte seg også oppover Markeveien mot Engen. Man innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde. Derfor anstrengte man seg for å stoppe ilden ved Torgalmenningen. En sjøsprøyte fikk til oppgave å holde Børsen og bankbygningene våte, og klarte å redde disse, og å hindre brannen i å spre seg til Vågsbunnen. Lengre vest gikk det ikke så bra. Brannmannskapene klarte ikke å stoppe brannen før den nådde Brannstasjonen. I syd ble brannen stoppet ved Permanenten, mye p.g.a. militære mannskaper som holdt bygningen våt ved hjelp av presenninger hele natten. Man klarte også å redde østsiden av Ole Bulls plass. Det tok fyr i Hotell Norge, men bygningen ble reddet. Teateret overlevde også etter iherdig innsats fra skuespillerne.[6] [7]

Regulering av sentrum

Reguleringsplan etter Bergensbrannen 1916

Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På en natt var det sentrum som gikk tilbake til middelalderen lagt i aske. Det første en måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, som står der den dag idag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og Engen. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne. Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, Lilienberg og 2. pris vinneren Greve, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.

Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt Landmark til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra forfatternes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april - mai 1917 var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket og å sørge for en god helhetsvirkning.

Ett av de fineste husene som gikk tapt i brannen var Svaneapoteket. Det var sannsynligvis bygget etter brannen i 1756, og vi vet at Ole Bull var født i huset i 1810. Huset hadde en midtgang og to rom bak hverandre på hver side av denne. Det hadde også en barokkgavl, men den var blitt bygget om til en ark med spiss gavl etter 1848. Hoveddøren var flankert av en mektig portal, og over den var en hvit svane av tre.[8] [9]

Nåværende bygning

Interiør slik det så ut på 1960-tallet
Svaneapoteket Bergen gamle 2015 036.jpg
Laboratoriet
Foto: K. Knudsen
Maskinrommet
Foto: K. Knudsen
Svaneapoteket på 1970-tallet
Laboratoriet på 1970-tallet

Den nye bygningen som ble reist var den første i brannstrøket. Apoteker Johan Lothe satt i juryen for i den store reguleringskonkurransen.Han var representant for grunneierne og ville nok bidra til å få planene realisert. Han valgte Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø som arkitekter. De har i det vesentlige fulgt fasadeplanene til arkitektene Greve og Landmark, men har og tilført bygningen sitt preg, blant annet minner arkene på byggets langsider om andre de samme arkitektene har tegnet. Bygningen følger arkitektenes intensjoner om å bruke motiv fra den gamle bergensarkitekturen. Gavlen på bygget minner om den som opprinnelig hadde vært på den gamle trebygningen. Portalen er òg en kopi av den gamle treportalen, og svanen skal være støpt av metallrester fra branntomten etter det gamle apoteket. Bygget har fått en sentral plass som fond i gaten, og grunnplanen er helt ny og spesiell. Men likevel kan en se store likheter mellom det gamle og det nye.

Svaneapoteket er en fin representant for den første arkitekturen som kom opp etter brannen. Men dårlig økonomi og dyrtid på grunn av krigen i Europa gjorde at det tok lang tid før byen ble gjenreist Byggingen viser derfor hvordan overgangen mellom den gamle og den nye tiden ble. Man begynte i en stil som var utledet av gammel bergensk arkitektur og endte opp med funksjonalisme.[10] [11]

Hvordan så det nye apoteket ut?

Det nye apoteket åpnet sine dører i mai 1921, og ble bygget og innredet nærmest som en farmasøytisk fabrikk. Apoteker Lothe var svært opptatt av den vitenskapelige siden av farmasien. Det var ikke tilfeldig at han var en av drivkreftene bak opprettelsen av Universitetet i Bergen og den farmasøytiske utdannelsen i Norge.Men Lothe må òg ha vært opptatt av å ta vare på kulturen og historien, noe hans deltaken i arbeidet med Bergen Museum viser. I den nye apotekbygningen er Svanemotivet blitt et sentralt tema. I tillegg til Svanen over inngangspartiet, finner vi den lengre oppe på fasaden. Inne i selve apotekoffisinet eller publikumsrommet, er Svanen brukt i border under taket og øverst på de to store søylene som dominerer lokalet. Svanemotivet er òg brukt som dekor på interiøret. Men det er ikke bare i selve apoteklokalet Svanen er tilstede. Tar vi turen inn i selve oppgangen til Strandgaten nr.6, ser vi den på alle heisdørene oppover i bygningen.

Ved utformingen av det nye apoteket ble laboratoriet det mest spesielle. Det ble omtalt som Nord - Europas mest tidsmessige da apoteket åpnet. Laboratoriet var i bruk med en del av det samme utstyret helt frem til den siste ombyggingen i 1993. Det hadde fliser både på veggene og gulvet. I dag er veggflisene bevart i de rommene som er blitt spiserom og kontorer. Ved siden av laboratoriet lå et stort vaskerom hvor flere personer hadde jobb med å skylle og vaske flasker og utstyr som var brukt i apoteket. Bakenfor dette var maskinrommet hvor det var oppstilt en mengde tekniske innretninger til forskjellige formå,l blant annet tablettproduksjon.

Apoteket hadde en egen avdeling for “dispensering”, eller oppfylling, av medikamenter i 2. etg. Her var det òg en egen sterilavdeling som på 70-tallet skulle vokse seg stor. I apoteket var en stor kjelleretasje med mange rom. Her var det f.eks. garderober for personalet og lagerplass for ferdige produkter og råvarer til produksjonen.[12] [13]

I 1969 var det en eksplosjon og brann i defektur i andre etasje på apoteket.

Svaneapoteket inn i en ny tid

Hvordan skulle så den nye tiden møtes? Mange så med en viss bekymring på en eventuell ombygging av apoteket. Tanken på plast og aluminium til erstatning for mahogni virket ikke direkte forlokkende. De fleste innen etaten var opptatt av de nye måtene å utforme et apoteklokale på.Nytt var blant annet selvvalg og direkte- reseptur som var blitt prøvet i Sverige. Den nye utformingen gjør at publikum får en ny rolle i lokalet. De kan i større grad enn før se hva apoteket har å tilby, og selv velge en del av varene. Men svært mange apotek ønsker fortsatt å ha de reseptfrie legemidlene bak skranken. Grunnen er at apoteket ser det som sin viktige oppgave å informere om bruk og virkning. Et medikament er ikke nødvendigvis harmløst selv om det er reseptfritt De fleste som arbeider i apoteket har en utdannelse som gjør dem istand til å veilede publikum. Lange tradisjoner preger apoteketaten, samtidig som apotekene stadig må være oppdatert med all ny kunnskap og være fremtidsrettet.

Svaneapoteket har ved utformingen av sitt nye publikumslokale tatt hensyn til de nye trendene, men òg tatt vare på de gamle tradisjonene. De viktigste historiske elementene i lokalet er bevart. Den gamle fondveggen med klokken ble gjort til det viktigste blikkfang i lokalet. De nye selvvalgreolene ble laget med utgangspunkt i tegningene til Arnesen og Darre Kaarbø, og gulvet ble en viktig historieforteller. Her kan et trenet øye lese hvordan det gamle publikumslokalet var, og hvor den gamle skranken sto. Den gamle skiferen er òg beholdt, supplert med ny. Lokalet har derfor ennå det gamle, erværdige preget som er så viktig å ta vare på som en del av vår historie, tradisjon og kultur.

Et moderne apotek skal, etter min mening, bære preg av kunnskap, høy servicegrad og gjerne erværdighet. En etat med 400-års tradisjon må kunne kaste på seg så pass! Kvalitet er det viktigste både i kundebehandling og i de fysiske omgivelsene i selve apoteklokalet. Apoteket skal ikke være et moteobjekt som blir skiftet hver gang noe nytt er i tiden. Apoteket skal bygges av de beste materialer og være med på å skape identitet for folk. Men det skal òg kunne tilpasse seg nye tanker i sitt forhold til kundene uten at hele “ apotekets ansikt” blir forandret. Personalet skal være viktige rådgivere, og skal kunne gi kunden den informasjonen som er viktig for nettopp denne personen. Apoteket skal være en markant del av et bybilde, og de gamle og nye apoteksymbolene skal i utforming best mulig tilpasses sine omgivelser.[14]

Kjedekonsept

Interiør etter ombygging i 2014
Foto: Nina Aldin Thune

I 2014 ble apoteket totalt ombygget og de siste gjenværende interiørdelene forsvant. Det som var mulig å redde ble overtatt av Bergen bymuseum.

Det nye interiøret var hvitt og pregløst og likt for alle apotek i kjeden. En legger nå mer vekt på å bruke lokalene som salgsareal enn på å ta vare på apotekets egenart. Svanene finnes i dekoren i selve rommet, og gulvet er bevart, men apoteket har etter denne ombygningen mistet sin sjel. Hver kvadratmeter gulvareal er fyllt med reoler, kampanjer og varer, og en har mistet materialvalget av tre som gjorde dette til et unikt apotek.

Innehavere av Svaneapoteket i Bergen

Johan Peter de Besche (1702 - 1746)
Ole Bornemann Bull (1747 - 1810)
Johan Storm Bull (1787 - 1838)
Johann Olai Lothe (1818 - 1872)

Å få oversikt over hvilke personer som har vært innehaver av Svaneapoteket er ikke helt lett. Flere personer drev salg av apotekvarer i Bergen mellom 1588 og 1688. I 1688 ble to salgsteder kjøpt av Johan de Besche som var den første apoteker med formell utdannelse. Han gav apoteket navnet Svaneapoteket i 1705 da Bergen fikk sitt andre offisielle apotek, Løveapoteket.

Tidligere ble bevilling til å drive apotek gitt av Kongen i statsråd, senere av Statens helsetilsyn. Det kunne bare gis til personer som fylte kravene for å bli apoteker, eller når særlige grunner forelå, til kommuner. Apotekene ble drevet av apotekere med personlig bevilling. Denne bevillingen medførte rett og plikt til å drive apoteket for innehaverens regning i samsvar med de gjeldende bestemmelser. Apotekeren måtte selv skaffe egnede lokaler, innredning og godkjent utstyr med tilstrekkelig varebeholdning. For lån til finansieringen kunne det bli gitt statsgaranti.

Bestemmelsene for bevilling og drift av apotek med videre var stort sett uforandret i mer enn 400 år. Etter den radikale endringen ved lov om apotek av 2. juni 2000 (apotekloven), fikk Norge en av de mest liberale apoteklovene i Europa.

Reelle privilegier

Privilegium betyr en lov som gjelder for en enkelt person og ble opprinnelig brukt ved at kongen gav særskilte rettigheter til en enkelt borger. De tidligste apotekerbevillingene var utformet individuelt og personlige.[15]

Indehavere af reelle Privilegier før 1814

Dato Årstall Indehaver
Lambert Gregersøn Fries
13. December 1595 Nicolaus de Freundt
14. Marts 1609 Johannes Drabitius
5. Mai 1618 Matias Drabitius (fornyet 19. Oktober 1620)
2. April 1619 Esaias Fleischer
28. Mai 1624 Kristofer ......
2. Oktober 1630 Cornelius Jansen de Lange
5. Oktober 1630 Johan von Breenborg (Tidligere Læge)
7. Marts 1656 Herman Müller (Langes Eftermann)
14. Marts 1667 Ernst Kristofer Knor
5. Juni 1680 Henrik Bladt
17. Mai 1688 Johan de Besche
16. Januar 1712 Karen afg. Johan de Besche for hendes Søn
11. Mai 1731 Johan Peter de Besche
21. Oktober 1746 Rebekka, afg. Johan Peter de Besches
5. November 1762 Johan Karl de Besche
23. November 1787 Kristian Frederk Nevlung
8. Marts 1793 Johan Peter Qvislin
26. August 1796 Ole Bornemann Bull
8. Februar 1811 Johan Storm Bull

Apotekere

Årstall Apoteker
1848 - 1872 Johan Olai Lothe
1882 - 1928 Johan Lothe
1928 - 1965 Johan Olaf Lothe
1965 - 1973 Erling Rørhus
1973 - 1991 Leif Vik
1992 - 2002 Eli Bjørke Hellerslien

Etter innføring av den nye apotekloven er det kjedene som er eier av de fleste apotekene, og de har ikke en apoteker men en farmasøyt som driver apoteket. Hellerslien er derfor den siste reelle apotekeren på Svaneapoteket i Bergen.

Dynastiene

Tre familier har preget Svaneapotekets historie i stor grad.

De Besche

Svaneapoteket i Bergen 080.jpg
Plan over apotekerhaven
Apotekerhaven malt på en vimpel
Grunnplan 1920
Svanen på apotekets fasade er støpt av metallrester funne på branntomten
Svaneapoteket i Bergen 019.jpg
  • Johan de Besche fikk i 1688 bevilling som apoteker i Bergen. Fra 1691 var han eneapoteker. Apoteket holdt som nevnt til i en steinbygning i Strandgaten. På murveggen som vendte ut mot Apotekersmuget stod hans initialer på en jernplate. Han overtok urtehagen etter den tidligere apoteker Hans Blatt. Hagen var delt i 8 felt og lå ved Lille Lungegårdsvann.
  • Johan Peter de Besche (1702 - 1746) fullførte «examen chemico pharmaceuticum» etter studier i Tyskland, Preussen og Polen. Han fikk bevilling til å drive sin fars apotek og må etterhvert ha blitt en svært velstående mann. Det fremgikk bl.a. av at han bygget en fornem bolig i tilknytning til farens urtehage og anla en renessansehage ved siden av. Han ble ved sin død gravlagt i Domkirken bagved alteret.
  • Johan Carl de Besche (1737 - 1787) var tredje generasjon på Svaneapoteket. Etter å ha fullendt sin « examen chemo- pharmaceuticum» i København, overtok han apoteket. Han fortsatte sin fars botaniske interesse og før han slo seg ned i Bergen, studerte han under Linné i Uppsala. Hjemme i Bergen bodde han i familiehuset og anla barokkhagen som kartet viser. Huset er avbildet i høyre hjørne, og urtehagen sees med sine 8 felt. Denne haven, kjent under navnet Maartmannshaven etter en senere eier gift med en av de Besche familiens døtre, er en av de mest kjente apotekerhavene i Norge. En unik kilde fra hagen er et herbarium, Herbarium Vivum, med årstallet 1719 som har vært i de Besche familien, men som nå finnes i Bergen Museums samlinger. Herbariet har 380 sider med over 700 pressete planter. de Besches posisjon i byen vises ved at han ble begravet i Domkirken “muret begravelse(sølvstakene var fremme)”. Et gravskrift forfattet av biskop Johan Nordal Brun, omtaler ham “som en Mand av fin Dannelse og ædel Karakter” og “hans Hus var et av de mest glimrende i Bergen” Han hadde bare et barn, en datter, men hun giftet seg med den etterfølgende apoteker, Christian Friderich Nebelung.

Bull

  • Ole Bornemann Bull (1747 - 1810) var elev hos apoteker Dünner på Løveapoteket. Etter flere år i utlandet hvor han også ble utdannet til skipskirurg, fikk han i 1796 bevilling til å drive Svaneapoteket. Han fikk stor anseelse som apoteker også utenlands. Han arvet fra sin moster eiendommen Valestrand på Osterøy. Huset der ble familiens eiendom i generasjoner.
  • Johan Storm Bull (1787 - 1838) var elev ved farens apotek før han studerte i Erfurt, Paris og København. Etter fullført eksamen overtok han farens apotek i 1811. Han var en samfunnsengasjert mann og i en årrekke var han medlem av direksjonen for Bergen Museum. Han var også en habil fiolinist og ledet et lite kammer-orkester som hadde huskonserter i hans hjem. Han ble far til fiolinisten Ole Bull. En av de andre sønnene ble farmasøyt og bestyrte apoteket noen år for sin mor, etter farens død. Familien brukte Valestrandshuset,( kanskje mest kjent som fiolinisens bolig) som sommerbolig.

Lothe

  • Johann Olai Lothe (1818 - 1872) var elev ved Løveapoteket i Bergen før han etter fullført eksamen kjøpte Svaneapoteket av Bull i 1848 - «med privilegium, gård, varer og inventar». Lothe var også svært samfunnsengasjert og medlem ab Bergen kommunestyre.
  • Johann Lothe (1855 - 1928) fikk bevilling til å drive farens apotek i 1882. Han ble en høyt ansett fagmann og fortsatte de tidligere apotekeres samfunnsengasjement. Han var bl.a. medlem av Bergen bystyre, Katedralskolens forstanderskap, inspeksjonen for st. Jørgen hospital, styret for Bergen Museum samt stortingsrepresentant.
  • Johann Olaf Lothe (1897 - 1965) drev apoteket etter sin far fra 1928.

Referanser

  1. Norges apotek og deres innehavere bind 1 side 67
  2. Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595-1995, Bergen 1995, side 24
  3. Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595-1995, Bergen 1995, side 27
  4. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  5. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  6. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  7. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  8. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  9. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  10. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  11. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  12. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  13. Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  14. Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  15. Thune, Nina Aldin; «Historisk oversikt over apotekerne ved Svaneapoteket 1595-1995», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995

Se også

Litteratur

  • Daae, Ludvig; Norske spesielt Bergenske Apotheker Historisk oplysninger, Bergen 1898
  • Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere i 300 Aar (1588 - 1889), Kristiania 1889
  • Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere fra 1588 til 1908, Kristiania 1908
  • Greve, Georg; «Bergens gjenreisning efter branden», Kunst og Kultur 1918
  • Ihlebæk, Oscar; Bergensbrannen 1916, Bergen 1958
  • Koren - Wiberg„ Bergens kulturhistorie, Bergen 1921
  • Lorentzen, Bernt; Bergen 1814 - 1916, Bergen 1977
  • Løfsnes, Erik; «Apotekenes utforming i går, i dag og i morgen», Norsk Farmaceutisk tidsskrift 11/ 1992
  • Nordhagen, Per Jonas; «På sporet av en tapt arkitekturtradisjon» i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  • Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595-1995, Bergen 1995, ISBN 82-514-0474-6
  • Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
  • Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
  • Thune, Nina Aldin; «Historisk oversikt over apotekerne ved Svaneapoteket 1595-1995», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995

Eksterne lenker

Apotekarkitektur
Apotekinteriør: Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium Defektur
Dekorasjon: Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og fugler]
Helgener/personer: Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen
Apotek: Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Røros Apotek | Storfjord Apotek, Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Land Apotek, Dokka | Apoteket Nordstjernen i Ålesund | Apoteket Svanen i Lund | Farmacia antiga i Girona |
Hovedartikler: Apotek | Apoteknavn | Apoteket, en møteplass med historie? | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel