Selvvalg

Vestsidens apotek i Fredrikstad, det første norske apotek med selvvalg

Vestsidens apotek i Fredrikstad

Sevvalg Askøy apotek 1994

Selvvalg er en betegnelse på de reolene som inneholder varer som kunden selv kan plukke med seg i et apotek. selvvalgene kunne inneholde både handelsvarer og legemidler. Begrepet selvvalg var et bevisst ordvalg fra bransjens side. «Selvvalg» i apotek skulle være noe annet enn «selvbetjening» i dagligvaren. Den store forskjellen var bemanningen som skulle være tilgjengelig i selvvalget, og den muligheten det gav til å sikre informasjon og riktig legemiddelbruk.

Apotek som ikke har selvvalg kan kalles skrankeapotek.

Historie

Norges første selvvalgsapotek, Vestsidens apotek i Fredrikstad, ble åpnet i 1981 som et forsøksprosjekt. Selvvalgsapotek nr to, Rykkinn apotek i Bærum, ble åpnet i 1987. Etter hvert kom det mange flere til. Noen hadde bare et par reoler med stort sett handelsvarer, mens andre hadde fullverdige selvvalg med både handelsvarer og legemidler.

I løpet av 1980 og 90-tallet ble varianter over selvvalg stadig vanligere. Da de nye apotekkjedene etablerte seg og skulle utforme sine apotekkonsepter, var ikke spørsmålet selvvalg eller ikke selvvalg. Diskusjonene dreide seg om størrelsen på selvvalget og hvilket sortiment kundene skulle finne der.

	I selvvalget må vi ta spesielle hensyn i og med at det er kunden som skal lokalisere varene, og vi må passe på at selvvalget alltid er presentabelt. I selvvalget er varene prismerket med hylleetiketter som plasseres i plastlist foran varen. Finner kunden varer med feil prismerking, har han krav på å få varen til den oppgitte prisen. Ved prisendringer, er det derfor viktig å bytte ut hylleetikettene så raskt som mulig. Nye hylleetiketter får du ved å velge Rapporter – Felles- rapporter – Hylleetiketter. I rapportvinduet velger du det utvalget du ønsker eller den varen du ønsker. Er det trangt i hyllene kan du skrive ut kortere etiketter ved å velge Komprimerte etiketter. Hylle- etikettene er forskjellige fra apoteketikettene, og apoteket har som oftest en egen skriver som bare brukes til hylleetiketter. Normalt ligger det både en økonomisk og en farmasifaglig vurdering til grunn for hvor varene blir plasserte i selvvalget. Varer som krever spesiell rådgiving til kunden, bør plasseres i nærheten av utgangskassen slik at vi sikrer at det alltid er personell tilgjengelig for informasjon og rådgivning. Det har vist seg både logisk og praktisk å gruppere varene i selvvalget etter bruksområde. Det gjør det lettere for kunden å skaffe seg oversikt over alternativene og å finne fram til rett produkt.
	Administrasjon og håndtering av varer

Den som arbeider i selvvalget skal ha:

• Oversikt over lover og regler som gjelder i selvvalget
• Kjenne til apotekets rolle som faghandel
• Kjenne til ansvaret ved å være helsepersonell i selvvalget
• Oversikt over ulike varekategorier og viktige begrensninger ved salg
• Vite hva som er god apotekpraksis i selvvalget.

Holdningene til innføring av selvvalg i apotek har vært delt. På den ene siden har det vært hevdet at selvvalg gir bedre oversikt for kundene, mulighet til å vise frem bredden i varesortemenetet, fokusering på enkeltprodukter eller produktgrupper, mulighet for økt salg an håndkjøpsprodukter, og bedret informasjonsmiljø. På den andre siden ble det hevdet at innføringen av selvvalg gjorde apotekene unødvendig like parfymerier og vanlige selvbetjeningsbutikker.

Legemidler i selvvalg

Legemidler i selvvalg var lenge kontroversielt og grunnlag for mange diskusjoner internt i bransjen. Legemidler i selvvalg ville føre til at apotekene kom til å miste sin enerett på reseptfrie legemidler, hevdet mange. Veien fra selvvalget i apotek til dagligvaren var, etter manges mening, kort.

Norges Apotekerforening anbefalte opprinnelig i 1987 ikke å ha legemidler i selvvalg. Bakgrunnen for foreningens standpunkt var blant annet et ønske om forsvarlig kontroll med legemiddelomsetningen og arbeidet for riktigere legemiddelbruk, og frykten for at selvvalgformen kunne utvikles til en minimumsløsning for legemiddeldistribusjon. Apotekerforeningen opprettholdt sitt restriktive syn i GEPA-saken om selvvalg i apotek fra 1989. Begrunnelsene ble også ansett som fortsatt aktuelle i 1992. Da tenkte en mer på at salg av legemidler skulle knyttes til tilstedeværelse av kompetent personale enn om salget foregikk i selvvalg eller over skranke.

Statens Helsetilsyn har ment at:

	Dersom apoteket har personalressurser nok til å følge opp selvvalget på en tilfredstillende måte, mener vi at legemidler har sin plass i et selvvalg
	Statens Helsetilsyn

	Det er et paradoks at på den ene siden er et legemiddel noe som krever restriktive tiltak og resept fra lege, og så ett år senere er det samme legemidlet så «ufarlig» at det kan de sel­ges «hvor som helst» og i selvvalg uten noen form for veiledning.
	Margrethe Sunde

	Som resultat av beslutninger fra våre myndigheter selges nå halvpar­ten av reseptfrie legemidler gjennom andre kanaler enn apotek. Nå kommer også legemidler ut i selvvalget i daglig­ varebutikkene.
	Margrethe Sunde

Norge Apotekerforening utarbeidet 1980 en målsetting for skranketjenesten i apotek. Anbefalingene, som er en del av foreningens GEPA-arbeid, ble formidlet rundskriv til apotekene . Hovedpunktene er:

• Publikum skal få ekspedert de varer det er medisinsk behov for etter sikkerhetsmessige forsvarlige rutiner og uten unødige forsinkelser.
• Kundene skal, når de kommer inn i apoteket, få oppmerksomhet og bli ekspedert så snart som mulig. De må selv fa ha innflytelse pa ekspedisjonens varighet.
• Som en selvsagt del av enhver ekspedisjon, skal apotekpersonalet forvisse seg om at kundene har nødvendige kunnskaper og hjelpemidler til à bruke varen riktig.

Norge Farmaceutiske Forening rettet 1987 henvendelse til Helsedirektoratet der det ble foreslätt nedsatt et eget utvalg som skulle utrede problematikken rundt selvvalg - foreslå krav og retningslinjer, vurdere eksisterende anlegg.

Bemanning av selvvalgsavdelinger er blitt fokusert i diskusjonen om selvvalg i apotek. den grad en hensikt med selvvalg skal være a gi råd til de kunder som uttrykker ønske om eller har behov for informasjon, er en bemanning med kompetent og motivert personale tilpasset antall kunder i selvvalget en forutsetning.

Eksterne lenker

• Forskrift om apotek (apotekforskriften)
• BRANSJESTANDARD FOR APOTEK