Nicolaus de Freundt

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
Nicolaus de Freundt
Dåpsnavn:  Nicolaus de Freund
Født:  ukjent
Død: 1618 Bergen
Yrke:  kjøpmann og apoteker, rådmann i Bergen 1602–04


Nicolaus de Freund, /fødselsår ukjent, død 1618 i Bergen), var en hollandsk kjøpmann og apoteker ved det første apoteket i Bergen. Han løste borgerskap i 1559 som kjøpmann i Bergen og virket der som en av byens fremste kjøpmenn til sin død. han drev også handel på Færøyene og gjennom et selskap hvalfangst i Nord-Norge. Nicolaus de Freund var rådmann i Bergen 1602–04 og var også en av byens to apotekere med kongelig bevilling.

Liv og virke

Scholeusstikket som er datert til ca. 1581

De Freund var født i Holland. 1559 løste han borgerskap som kjøpmann i Bergen, der han raskt arbeidet seg opp til å bli mellom de fremste kjøpmenn i byen. Hans næringsvirksomhet var meget omfattende. Sammen med andre borgere av hollandsk opphav bidrog han til å skape en bergensk handelsflåte, som allerede 1571 omfattet 89 fartøyer, mellom dem 19 større, havgående skip, mens landets øvrige byer knapt hadde større fartøyer i det hele tatt.

Sammen med rådmann Jacob Jacobssøn og kjøpmennene Claus Ludt og Hendrich Diderichssøn fikk de Freund 1603 enerett til å handle på Færøyene. I forlengelsen av denne handelen fulgte hvalfangst i nordlige farvann, og 1615 trådte de Freund inn i et selskap ledet av borgermester Søfren Søfrenssøn og Hendrich Diderichssøn, som året før hadde sikret seg retten til å drive hvalfangst langs kysten av Nord-Norge.

Sammen med Diderichssøn, også han med hollandsk bakgrunn, fikk de Freund 1607 forpaktningen av gården Gravdal og mølledriften der. Gravdal var den største av møllene i byens nærhet. De to investerte betydelige midler i den, og kongen forbød andre å bygge kornmøller rundt byen de følgende seks årene.

1607 sikret de Freund seg også en annen lønnsom inntektskilde, igjen sammen med Diderichssøn og Søfrenssøn. De fikk kongens tillatelse til å drive en vinkjeller i byen, i konkurranse med vinkjelleren ved Tyske Kontor, som hadde århundrelange tradisjoner. En del av kongens begrunnelse for å gi dette privilegiet var at kirkene hadde vansker med å skaffe seg “en god Drik uforfalsket Rinskviin” til nattverden.

1602 ble de Freund valgt til rådmann, et ombud som ellers nesten uten unntak var forbeholdt danske menn frem til 1660. 1604 søkte han imidlertid kongen om å bli fritatt for rådmannspliktene, dels fordi han var apoteker og ofte fraværende på lange reiser, dels fordi han var en utlending “som dette Riges Tungemaal ikke noksom er bekjendt”.

Apotek

Bevilling 13de decembr 1595

at eftersom denne Brevviser, os elskel. Nicolaus de Freundt, underd, haver givet tilkjende, hvorledes han paa hans Bekostning haver ladet anrette et Apotek udi vor Kjøbstad Bergen og det mod al Tilbehøring som bor at findes paa et Apotek, nødtørftig forsørget, og endog der tilforn skal være et Apotek anret, forfare vi dog tvende Apotheker der udi Byen vel at kunne sig underholde og blive ved Magt: da paa det at vore Undersaatter der sammesteds mue des bedre tilkjøbs bekomme hvis Medicin og Spitzeri de til deres Nødtørft og Leilighet kunde behøve, have vi af vor synderlig Gunst og Naade undt, bevilget og tilladt og nu mod dette vort aabne Brev unde, bevilge 09 tillade at forne Nicolaus de Freundt maa der sammesteds saavelsom den forrige Apotheker der udi Byen, holde og anrette et Apothek og dermed at søge sin Næring og Bjering, dog med saadan Vilkaar, at han skal vare forpligt at holde et godt og ustraffelig Apothek med forstandige Svende, nødtørftige Varer, de der gode ferske og uforfalskede ere, med al anden Tilbehøring, som bør at være og findes udi et godt og ferdigt Apothek saa at vore Undersaattor hos hannem kunde bekomme tilkjøbs hvis de til deres Nødtørft og Leilighed kunde behøve; han skal og sælge og afhaænde til hver, hvad de behov have og kjøbendes vorder, for et skjelligt og lideligt Kjøb, og siden (sig) derudinden som ialle andre Maader skikke og forholde, at Ingen Klagemaal over hannem med Billighed kommendes vorder

1588 hadde Lambert Gregerssøn Friis, trolig som den første i Bergen, løst borgerskap som apoteker. Han fikk imidlertid ikke noe kongelig privilegium på virksomheten i første omgang, og snart fikk han konkurranse fra de Freund, som også begynte å selge medisiner. Trass i sterke protester fra Friis anbefalte byrådet at de begge skulle få rett til apotekervirksomheten, ikke minst fordi dette kunne være gunstig for kvaliteten på medisinene og bidra til å holde prisene på et overkommelig nivå. Striden mellom de to ble bilagt da både Friis og de Freund fikk kongelig apotekbevilling 13. desember 1595, og fra 1596 av gjorde de felles front mot kjøpmenn og hanseatene ved Kontoret som drev handel med medisiner. de Freund virket som apoteker til sin død.

23. juni 1599 inviterte kong Christian 4 sin bror, hertug Ulrik og alle de andre adelsmennene som hadde fulgt ham på norgesturen dette året, til gjestebud i de Freunds hjem, der de “bleve kosteligen beværtede og Byens smukkeste Piger vare tilstede”, noterte kansellisekretær Sivert Grubbe i sin dagbok. Han fortsatte: “Siden, da vi hadde drukket og dandset nok, sloge vi alle Apothekerens Vinduer ud og lode til et Erindringstegn, Kapitænen CHRISTIAN FREDERIKSENS (d.e. Kongens) Vaaben, tilligemed vore egne sætte i dem.”

I begynnelsen av 1590-årene fikk Bergen sine første universitetsutdannede leger. Det var viktig for apotekerne å ha en lege som henviste sine pasienter til dem, og de Freunds allierte ble Henrik Høyer, som kom fra Stralsund 1593 og bodde hos ham. Da det brøt ut pest 1599, rømte imidlertid Høyer byen.

1618 vendte pesten tilbake og endte livet til nærmere 4000 mennesker eller rundt halvparten av byens innbyggere. Mellom de døde var Nicolaus de Freund.

Litteratur