NAF gårdene

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
NAF gårdene.jpg

NAF Gårdene A/S ble stiftet 9. juli 1981 og er et eiendomselskap. I den først formålsparagrafenhet det:

Sitat Selskapets formål er å erverve og forvalte eiendommer og lokaler for apotekvirksom het, i sammenheng hermed å investere i fast eiendom, og enhver virksomhet som står i forbindelse dermed, derunder deltagelse i andre virksomheter ved aksjetegning eller på annen måte. Sitat
Formålsparagraf

NAF-gårdene ble etablert i 1981 som et heleid datterselskap av AS Apotekernes Hus. Selskapets opprinnelige formål vår å bistå apotekeiere med å finne forretningslokaler og å bistå dem i kontraktsforhandlinger med gårdeiere. Gjennom årenes løp ervervet selskapet etter hvert også egne eiendommer. Apotek eller apotekvirksomhet var ofte leietakere i eiendommene som ble utviklet og/eller ervervet. I dag er NAF-gårdene AS et kommersielt eiendomsselskap.

Historie

Tanken om å opprette et eget eiendomsselskap i foreningens regi ble fra tid til annen vært luftet i Norges Apotekerforening, særlig i perioder da detvar problemer for den enkelte apoteker å finansiere lokaler til apotek. I forbindelse med foreningens uttalelse til Sosialdepartementet høsten 1979 om NOU 1979:26, Apotekdriftens organisasjon og funksjoner, ble det foreslått flere endringer og forbedringer av apotek systemet. Det ble pekt på flere fellesoppgåver som eventuelt kunne gjennomføres, bl.a. opprettelsen av et eget eiendomsselskap.

Forslaget om et eiendomsselskap ble meget positivt mottatt av landsstyret, som allerede i november 1979 ga hovedstyret fullmakt til å utrede spørsmålet videre. I desem ber 1980 nedsatte hovedstyret et utvalg som kunne legge frem et endelig forslag om stiftelse av et eiendomsselskap for landsstyret i mai 1981. Landsstyret sluttet seg enstemmig til forslaget, som hadde fått stor interesse i kretsene. Det ble bedt om at man satte i gang prøvedrift med noen få prosjekter, og landsstyret ville ha saken til ny behandling etter at man hadde vunnet erfaringer med prøvedriften.

Det første prosjekt selskapet engasjerte seg i var nytt apotekbygg i Vardø. I oktober 1981 ble det besluttet å utrede mulighetene for å bygge en apotekgård i Vardø, herunder å prosjektere bygget m.v. med de kostnader dette måtte medføre. I det videre arbeid med dette prosjektet undersøkte man mulighetene for alternative finansieringsformer. Man søkte Finansdepartementet om adgang til å benytte midler avsatt etter distriktsskatteloven til dette formål, og da dette gikk i orden tok selskapet initiativ til dannelsen av et interessentskap som skulle ha som formål å bygge apotek eiendommen i Vardø. Da selskapet var stiftet, med en rekke apotekere som interes senter, inngikk NAF Gårdene A/S som leietaker av gården med forkjøpsrett når bin dingstiden for de innskutte midler er ute. Eiendomsselskapet fremleier gården til den lokale apoteker. Et lignende arrangement har man også i Surnadal.

Oppgaver

NAF gardene A/S var et heleiet selskap innenfor Norges Apotekerforening, og selskapet er en integrert del av den totale service og rädgivning som gis fra Slemdalsveien 1. Etter omorganiseringen som hadde foregätt innen administrasjonen 1 NAF, var det tidligere bygge/innrednings kontoret organisatorisk blitt flyttet til NAF gärdene A/S.

  • eiendomsutvikling og forvaltning
  • prosjektutvikling og giennomforing budsjettutarbeidelser og kostnadsvurderinger apotekplanlegging
  • utvikling av arbeidsrutiner og prinsipper for apotekplanlosninger og typer vareplassering og farmasøytisk service
  • forhandlingsbistand i husleieforhandlinger, kjop av lokaler o.1.
  • service og rädgivning innenfor eiendom, innredning, inventar 0g utstyr for apotekdrift.

Siden 2004 har NAF-gårdene AS hatt følgende vedtekts- festete formål:

Sitat NAF-gårdene AS har til formål å skape verdier for sine eiere gjennom kjøp, salg og forvaltning av eiendommer og enhver virksomhet som står i forbindelse med dette, herunder å delta i andre virksomheter ved aksjetegning eller liknende. Sitat

NAF-gårdenes overordnete målsetninger var at selskapet skal forvalte sine ressurser på en slik måte at eierne fikk en høyere verdi og avkastning på sine investeringer enn det de ville hatt ved rent finansielle investeringer. Selskapet skule søke samarbeid med andre eiendomsselskaper for å styrke egen virksomhet og utvikle positive synergieffekter med sine partnere. NAF-gårdene AS skulle sørge for kontinuerlig utvikling og forbedring av de ansattes kunnskap og kompetanse. Selskapet skulle fremstå som en solid støttespiller for apotekeiere når det gjalt planlegging og bygging av apotekanlegg. Innenfor disse kjerneområdene skulle markedet oppfatte NAF- gårdene AS som en dyktig aktør. NAF-gårdene AS skulle i alle saker ha en nøytral posisjon i forhold til Apotekforeningens medlemmer. Eventuelle utleie eller prosjekteringsoppdrag til apotek skulle skje på markedsmessige betingelser.


Strategier

Innen området eiendomsforvaltning skulle NAF-gårdene AS kjøpe, utvikle og selge fast eiendom innenfor de rammer som selskapet til enhver tid hadde for sin virksomhet. Det omfattet også å holde seg oppdatert om bevegelser i eiendomsmarke- det og om eiendommer som kan være interessante investeringsobjekter. Selskapet skulle investere i fast eiendom og eiendomsrelaterte prosjekter i den grad investeringene underbygger selskapets formål. Det skulle løpende vurderes i hvilken grad selskapets eiendomsportefølje er tilpasset de mål som er satt for selskapets virksomhet.

Apotekområdet

Når det gjelder området bygg og innredning skulle selskapet være en attraktiv samarbeidspartner innenfor apotekplanleggingstjenester. Dette gjalt både nyopprettelser og ominnredningsarbeider. Selskapet skulle være markedsorientert og også følge med på utviklingen internasjonalt når det gjelder utvikling av apotekkonsepter og apotekinnredninger.

Selskapet kunne tilby innredningsrelaterte tjenester i egen regi eller gjennom selskaper som NAF-gårdene AS samarbeidet med. Selskapet kunne også tilby apotekeiere arkitektfaglige tjenester i forbindelse med innredninger av apotek, og hadde tilgang til et oppdatert og godt utstyrt innredningsbibliotek over inventar som kunne leveres apotek. Selskapet kunne på forespørsel utvikle profileringsmateriell, herunder tegne, utvikle og fremskaffe skiltmateriell. Arbeidet ble utført i samarbeid med skiltleverandører i den grad det var nødvendig.

NAF-gårdene AS kunne tilby bygningsmessige innredingstjenester, og kunne, alene eller sammen med datterselskaper, ved behov påta seg oppgaver knyttet til innredning og bygging av apotek. Selskapet kunne alene, eller sammen med datterselskaper, inngå formelt samarbeid med leverandører av bygningsmessige tjenester, herunder tømrere, elektrikere, rørleggere, ventilasjonsfirmaer etc.

Ved årsskiftet 2005/06 bestod NAF-gårdenes eiendomsmasse av 37 heleide eiendommer eller eiendomsseksjoner. Ved utgangen av 2005 hadde NAF-gårdene AS åtte ansatte, syv menn og en kvinne.

Apotekerforenings Bygge/innredningskontor

Standard tegninger interiør 001.jpg
Standard tegninger interiør 002.jpg

1. juli 1990 gikk Norges Apotekerforenings Bygge/innredningskontor ut av foreningen og inn i aksjeselskapet NAF- gärdene AS. Denne overgangen markerte slutten pã en periode pã 30 ár der ansatte i Apotekerforeningen aktivt hadde deltatt i planlegging og planløsning av apotekanlegg.

Det hele begynte offisielt med opprettelsen av Inventarutvalget i 1960 som ble vurdert som en av milepælene i Apotekerforeningens administrasjons historie. Forhistorien var den økte interessen for byggesaker og ominnredninger pã norske apotek i 50-ârene. I uformelle fora ble det ytret ønske om et organ til a ta seg av organisering av byggesaker for apotekene. Idéen ble beskrevet i brev fra provisorene Georg Gundersen og Ove Moripen til Norges Apotekerforening i 1960. Om organisering og arbeidsoppgaver heter det blant annet:

Sitat En komité som antydet kunne f. eks.bestã av 4-5 personer med apotekutdannelse pluss en arkitekt. Den mâtte ha som oppgave a ta for seg alle problemer i forbindelse med apotekinnredning, analysere den faglige del av apotekdriften og komme med forslag til hensiktsmessig inventar. Den mâtte følge det ferdige anlegg og nyttiggjøre seg erfaringer bâde pã det praktiske og økonomiske området. Komitéen, som ettervert ville sitte inne med et betydelig erfaringsmateriale, mâtte stã til disposisjon for Apotekerforeningens medlemmer for behandling av bygge- saker av enhver art. Sitat

En sentral oppgave for Inventarutvalgeti begynnelsen var vurdering av planløsninger. I 1962/63 ble det f.eks. behandlet 18 planløsninger i utvalget. Andre henvendelser fra apotekene dreide seg om inventardetaljer, arbeidsopplegg og utstyr. Den ansatte konsulenten, Ove Moripen, kunne inndele sine daglige arbeidsoppgaver i følgende punkter:

  • Planløsningsarbeide for eller etter at arkitekt er blitt engasjert.
  • Utarbeiding a inventardetaljer sam- men med arkitekt.
  • Kritisk gjennomgang a planlosninger 0g eller inventardetaljer oversendt av arkitekt.
  • Utarbeiding a arbeidstegninger for mindre forandringer (bygningsmessig eller inventar).
  • Rädgivningstjeneste om vareplassering, arbeidsopplegg, rasjonaliseringog sanering.
  • Informasjon (tidsskriftartikler, foredrag og innsamling av materiale).

Selve Inventarutvalget, som egentlig var utgangspunktet for det hele, skiftet navn til 11Byggeutvalget11 i 1978. Som en del av den ny organisasjonsplanen fra 1.1.90 ble byggeutvalget nedlagt i 1989 sammen med foreningens tre andre faste utvalg. Byggeutvalgets funksjon som diskusjonsforum for bygge- og innrednings- saker ble tillagt Norges Apotekerforenings Fagkomité.

Interiørarkitekt Paul Reinertsen ble ansatt som foreningens første arkitekt 1968, først i halvpost, senere pä heltid. Ved inngangen til 70-tallet var staben ved Byggekontoret økt til to farmasøyter, to arkitekter og en kontorassistent. På 80-tallet har det vært to farmasøyter, tre arkitekter og en kontorassistent/teknisk tegner. Ved overgangen til NAF-Gärdene AS i 1990 var det én farmasøyt, to arkitekterog en kontorassistent/teknisk tegner som ble overflyttet. I tillegg er det nä ansatt en arkitekt/daglig leder.

Etter omorganisering av foreningen 1968 ble «Inventar- og byggeavdelingen» én av fire avdelinger under Generalsekretariatet. Avdelingssjef ble nâvarende apoteker Ove Moripen. I 1978 var det tid for omorganisering igjen. Bygge/innredningskontoret ble nã en del a Farmasoytisk-Teknisk avdeling. Cand. pharm. Tor Saastad ble kontorsjef og interiørarkitekt Paul Reinertsen ble overarkitek. När det gielder perioden etter 1968, var den store endringen at foreningen opprettet arkitektkontor. Det førte til at en kunne páta seg store oppgaver som nyetableringer, flyttinger og fullstendige ombygninger, foreta økonomiske overslag og innhente anbud. I sin tur førte dette med seg økt kontakt med konsulenter, hândverkere og andre arkitekter.

Det første apotekanlegg som Apoteker- foreningen hadde full händ om var Økern apotek i Oslo som stod ferdig i 1968.

En av forutsetningene for opprettingen av Inventarutvalget, og senere Byggekontoret, var at det skulle drives bevisst utviklingsarbeid. Med økt antall oppdrag fra apotekene ble det etter hvert lite tid til utvikling og utredninger. Mye av det arbeidet som er gått med til utredning og utvikling var knyttet til utarbeiding av standarder. Standardene for inventar ble samlet i katalogen «Standard- tegninger for apotekinventar» som skulle finnes pä alle apotek. Det ble ogsä utarbeidet en serie standarder og retningslinjer for plan|øsning og tekniske detaljer:

  • Byggetekniske retningslinjer med egne retningslinjer for läser og nøkler og sikkerhetsgitter.
  • Elektrisk beskrivelse med symboloversikt 0g liste over effektbehov.
  • Retningslinjer for ventilasjonsanlegg for normalapotek, sykehusapotek og enkle apotek.
  • Retningslinjer for sanitare installasjoner med VVS-symboler, svalanlegg, destillasjonsopplegg.
  • Retningslinjer for rengjøring og vedlikehold av gulv.

Andre sentrale generelle oppgaver var evaluering av apotekanlegg, arbeidet med oppbevaringsbetingelser, utforming av data-arbeidsplasser, direktereseptur og selvvalg.

Vurdering av lagerkapasitet: inventarenheter og apotekanlegg var også sentralt. For de fleste apotekanlegg ble det utarbeidet detaljerte forslag til vareplassering koblet sammen med generelle råd knyttet til den konkrete byggesaken og bruk av inventaret.

Omstillinger måtte også gjennomføres i NAF-­gårdene AS. Kjedeuavhengighet var viktig og førte til endrede rammebetingelser for utleie og bygging av apoteklokaler og til en gradvis reduksjon av ­arkitektvirksomheten. NAF-gårdene AS var et viktig kompetansesenter for kjedene i startfasen, etter hvert som kjedene bygget opp egen kompetanse ble det viktig at NAF-gårdene ikke skulle fremstå som en aktør i konkurransemarkedet.

Dokumentasjon

Norsk Farmasihistorisk Museum mottok i 2008 en stor samling dias, negativer og kopier på papir fra Norges Apotekforening (tidligere Norges Apotekerforening). Samlingen stammer fra Bygge- og innredningskontoret i Norges Apotekerforening (senere NAF-gårdene AS). Den dekker i hovedsak tidsrommet 1970 til 2001 og dokumenterer ombygginger og nyanlegg av norske apotek i denne perioden. Byggekontoret hadde forsøkt systematisk å bygge opp et billedarkiv fra norske apotek. Hovedarkivet består av ca 6.000 slides fra over 200 apotekanlegg. I tillegg er det billedmateriale fra studieturer til apotek i utlandet. Byggekontoret har også bygget opp er et tegningsarkiv. Dette omfatter originaltegningene til alle de byggesakene der Byggekontoret har hatt arkitektansvaret. Tilsammen er det i arkivet tegninger fra ca 280 forskjellige apotekanlegg og fra andre byggeoppdrag. En grovtelling viser at i perioden 1960- 67 ble det vurdert 60-70 apotekplanløsninger. I perioden 1968-90 ble det arbeidet med over 200 nyanlegg eller totalombygginger, over 200 mindre oppdrag og 70-80 oppdrag utenom apotek.

Litteratur

Eksterne lenker