Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Farmasihistorie fagwiki
(Omdirigert fra Museum pharmacologicum)
Hopp til: navigasjon, søk
Tørre og potente: 1800-tallets drogesamlinger
Tørre og potente: 1800-tallets drogesamlinger
Museum pharmacologicum
Museum pharmacologicum
Museum pharmacologicum
Catalogus Musei pharmacologici Universitatis Regiæ Fredericianæ

Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo er et resultat av forskning og undervisning. Samlingene er gode som kilder og vitenskapelig materiale. Museet har en rekke farmasihistoriske gjenstander i sin base.

Samlingen er satt sammen av flere undervisningssamlinger og en rekke mindre gjenstandsgrupper og enkeltobjekter. Til sammen forteller farmasisamlingen om undervisning og forskning ved universitetet. Droger, eller tørkede planter, er en viktig del av samlingen

I 2019 ble det stille ut en drogesamling, Tørre og potente: 1800-tallets drogesamlinger i samarbeid med Farmasøytisk institutt.

Museum pharmacologicum

På nyåret 2019 ble Museum for universitets- og vitenskapshistorie kontaktet angående en stor samling gamle glass med droger som hadde blitt med fagmiljøet for farmakologi da de flyttet fra Blindern til Gaustad på 1990-tallet. Drogesamlingene ble stilt ut i korridorskap. Drogene framsto nå som lite relevante. Det var også rektangulære glassesker blant de sylindriske glassene.

På Farmasøytisk institutt var det en samling identiske glassesker. En visste ingenting om opphavet til disse, men det var ingen tvil om at glasseskene hos farmakologene hørte sammen med de på Farmasøytisk institutt. Samlingene fra Gaustad og Nedre Blindern ble gjenforent etter mange års adskillelse. Sammen med drogeglassene oppbevarte avdeling for Farmakologi en håndskrevet katalog fra 1864. Innholdet i denne katalogen stemte overens med etikettene i de gamle glasseskene. Med denne kilden var det enkelt å fastslå at de små glasseskene var universitetets aller første drogesamling.

Frederik Holst ble professor i medisin (farmakologi, toksikologi og hygiene) i 1824. Han måtte låne medisinplanter fra byens apotek til farmakologiundervisningen. Dette var tungvint. Han startet derfor oppbygging av en drogesamling. I årenes løp vokste samlingen fra en liten undervisningssamling til en stor vitenskapelig samling med over 3000 droger og kjemikalier: Museum pharmacologicum.

Sitat Ved min Ansættelse ved Universitetet i 1824, eiede det ingen pharmakologisk Samling. Professor Sørensen, som i 9 Aar før mig foredrog i Pharmakologie, benyttede til sine Forelæsinger Specimina, som han for hver Gang laante fra Stadens Apotheker, meest fra Elephanten. Da det derfor efter min Ansættelse af det medicinske Fakultet vedtoges, at jeg skulde overtage Foredraget over Pharmakologie, foreslog jeg i Skrivelse af 26 Mai 1824 til det Akademiske Collegium, at der af Universitetets Midler maatte blive anviist en Sum af 300 Spd. til Anskaffelse af en saadan Samling med Kar og Skabe til dens Opbevaring. Sitat
Holst ved universitetets 50-årsjubileum i 1851

Farmakologi er læren om legemidlenes virkning på kroppen. Dette er sentrale kunnskaper for en lege. Farmakologi har vært del av Universitetets medisinstudium helt fra starten i 1814. Læremidlene var droger – råstoff fra plante- og dyreriket som brukes til fremstilling av legemidler.

Drogesamlingen fikk plass i Anatomikammergården, eller Anatomigården. Bygningen ligger fortsatt i Rådhusgaten 19 og er byens eldste bindingsverkshus. Universitetet leide den lille bygningen for undervisning i medisin. Der foregikk forelesninger og disseksjoner. Dermed var også de medisinske undervisningssamlingene der. Den farmakologiske drogesamlingen ble henvist til Det medisinske fakultets forsamlings- og avtrædelsesværelse som også var arbeidsværelse for den anatomiske dosent og prosektor. Drogesamlingen fikk plass på fakultetets møterom, garderobe og felleskontor. Dette ga ikke rom for å utvide samlingen i noen videre grad, så samlingen bestod kun av droger som var helt nødvendige for forelesninger og eksamen.

Da universitetsanlegget på Karl Johans gate sto ferdig i 1851 flyttet medisin, zoologi og zoofysiologi flyttet inn i østfløyen i Museum naturale, Midtbygningen. Den farmakologiske drogesamlingen fikk tildelt plass i et lite rom mellom to auditorier i 3. etasje. Det står i universitetets plantegninger at rommet skulle være for samlingen, og sensurværelse ved eksamen. Værelset ble også brukt som arbeidsplass for dosenten. Forholdene for samlingen ble betydelig bedre. Drogene ble brukt i kateterundervisning og gruppeundervisning. Innenfor faste åpningstider hadde studenter og publikum tilgang til drogesamlingene for egenstudier.

Sitat Den største Deel af Samlingen er anskaffet ved Indkjøb for de bevilgede Midler; men flere hundrede Specimina, og deriblandt meget værdifulde, ere den skjænkede af Apothekere her i Staden, Drougeriehandlinger og chemiske Fabriker i Udlandet, med hvilke jeg paa aarlige Reiser i Universitetets Sommerferier har stiftet Forbindelser. Iblandt Museets betydeligere Donatorer fortjene særlig at nævnes Drougeriehandlingerne Gehe & Co. i Dresden og Hauffman & Lampe i Berlin, Professor Th. Martius i Erlangen og det franske Colonial-Ministerium, som nylig har hidsendt en anseelig Samling af Plantedroguer fra de franske Colonier. En lignende Gave har det nederlandske Colonial-Ministerium lovet fra de nederlandske Colonier. Sitat
Holst i jubileumsberetningen fra 1861

Da Holst fratrådte professoratet i 1864 hadde samlingen vokst fra en liten undervisningssamling til en stor vitenskapelig samling med 2950 forskjellige droger og noen kjemikalier. Samlingen fikk navnet Museum pharmacologicum. Før han ble pensjonist førte Holst informasjon om hele samlingen sirlig inn i en katalog: Catalogus Musei pharmacologici. Da Holst gikk av med pensjon i 1864 katalogførte han hele samlingen, fordelt på 18 kategorier.

Jo større samlingen blir, dess vanskeligere var det å bruke den i vanlig medisinundervisning. Droger er dessuten forgjengelige. Siden 1820-tallet hadde det vært mange runder med utskifting av «bedærvede og ubrukbare» droger. Allikevel var den eldste samlingen preget av sin alder. Holsts etterfølger, professor Ferdinand Lochmann, så behovet for en mindre samling tilpasset studentenes behov, og Holsts samling gikk ut av aktiv bruk.

I 2021 publiserte tidsskriftet Michael en bok om Frederik Holst og hans drogesamling.

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder trykk på lenken:
Museum for universitets- og vitenskapshistorie.