Folkemedisin

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Dagens alternative medisin er dels bygget på tradisjonell folkemedisin, og dels på nyere filosofiske retninger og innslag av fjerne lands tradisjonelle medisin. Mange naturmidler i Norge har sitt opphav i tradisjonell norsk og europeisk folkemedisin. Begrepet folkemedisin er i Norge dannet fra opptegnelsen fra de norrøne sagaer, fra “svartebøker”, fra utallige gamle legebøker og fra muntlige overføringer gjennom generasjoner.

Den gamle folkemedisinen er en blanding av gammel legekunst og ren overtro, blandet sammen med et vidt spekter av praktisk urtemedisin, besvergelser og mystikk.

Bruk av tran til både ernæring og behandling er et gammelt folkemedisinsk råd som fortsatt brukes og som også er dokumentert medisinsk. Bruken av tran til f.eks sårbehandling har sammenheng med vitamininnholdet. Bruken av A-vitaminsalver er også et eksempel. Allerede på 1700-tallet var det alminnelig å bruke tran mot engelsk syke. Først på 1900-tallet oppdaget man innholdet av A- og D-vitaminer i tran.

Gammelost, som inneholder samme slags muggsopper som penicillin er produsert av er kjent i folkemedisinen som et middel mot forkjølelse og hoste.

Imidlertid har mange folkemedisinske råd et preg av religiøse forestillinger og seremonier eller mystiske og trolldomsmessige handlinger. Tanken bak dette er at man overfører sykdommen fra den syke til “noe” annet, f.eks til en hellig gjenstand.

På tross av mange underlige forestillinger og handlinger, har en i folkemedisinen funnet frem til mange legemidler som i dag har en fremtredende plass. Folkemedisinen har absolutt gitt mange impulser og direkte viten til vitenskapen.

Mange av de «nyere» former for naturmidler (inklusiv helsekostprodukter) har imidlertid ikke denne bakgrunnen. De siste årene har mange urtepreparater fra fremmede lands folkemedisin blitt introdusert. Ginseng er det vanligste eksempelet på dette.

Se også