Etikett

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Etikett og Signatur eller merkelapp, er i sin opprinnelig betydning, en papir- eller pergamentlapp festet til varer eller varepakninger, med opplysninger om varens navn og innhold. I farmasien brukes betegnelse på den etiketten som settes på legemiddelbeholderen på apoteket med blant annet pasientens navn, bruksområde og dosering. Signaturer er den apotekfaglige betegnelsen på etiketter. Det gjelder alle former for etiketter, på flasker, esker og krukker. På preparater som selges uten resept så vel som blandinger og preparater forskrevet av lege, tannlege eller veterinær til den enkelte pasient. I tillegg til etiketter med navnet på legemiddelet, er det også etiketter beregnet for å fylle ut med pasientens navn, dosering og bruksanvisning ved utlevering av reseptbelagte medisiner, samt små etiketter med instruksjoner.

Historie

Til preparater for salg uten resept har det stort sett vært brukt ferdig trykte etiketter, hvite til innortes buk, røde til utvortes bruk. Apotekets navn var alltid angitt. Ofte var også apotekers navn med, noe som gjør det enklere tidfeste etiketten.

Apotekenes forbrukeremballasje ble håndlaget til siste halvdel av 1800-tallet, da industriell utvikling begynte med oppfinnelsen av maskiner som muliggjorde masseproduksjon av varer. Annonsering, emballasje og etiketter spilte en viktig rolle i markedsføringen av de nye produktene, noe som skapte grunnlaget for en grafisk industri. Fram til da hadde produksjonen av litografi hovedsakelig dreid seg om kunsttrykk og bokillustrasjoner, men nå begynte de også å produsere plakater, innpakningspapir, etiketter og andre trykksaker.

En god del etiketter er rikt dekorert. Det gjelder eksempelvis styrkemiddelet jernkinin, men også etiketter for vanlig medisintran. Slike etiketter er fra rundt 1920 og tydelig inspirert av jugendstil.

Apotekene hadde også stor egenproduksjon av sammensatte preparater, flytende sa vel som pulvere, urteblandnge, salver og tabletter. Det meste av dette var beregnet for salg over disk uten resept etter a ha blitt dispensert i henholdsvis flasker, poser krukker og esker, og påført etiketter.

Mye av det egenproduserte ble fremstilt etter eldre tradisjonelle oppskrifter, ofte lokale og velkjente i apotekets kundekrets. I tillegg kom en større produksjon av sakalte NAF-preparater. Dette var sammenatte preparater etter forskrfter utarbeidet av Norges Apotekerforening. Hensikten var å ha egenproduserte legemidler i møte med fabrikkfremstilte spesialpreparater.

Eksterne lenker