Bruker:Nina/FAD

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk

Til et møte med FAD kan jeg tenke meg 3 hovedområder:

  • En nasjonal kunnskapsbase
Wikipedia og andre fagwikier som bruker samme prinsipper for kollektiv deltakelse kan bli brukt som en nasjonal kunnskapsbase og lenkes til.
  • Tilgang til materiale
Om en ønsker at det bygges opp en kunnskapsbase er det viktig at det er mulig å få tilgang til materiale fra det offentlige og i institusjoner som har støtte fra det offentlige. Det bør åpnes for bruk av tekst og billedmateriale i bibliotek og digitale baser. Det bør åpnes for tilatelse til å fotografere kunstverk som er frie etter åndsverksloven i museer, galleri. og bygninger og av selve bygningene.
De som ønsker å utføre arbeidet må få et brev fra departementet som gir adgang til fotografering i disse institusjonene slik at det blir tatt frie bilder som kan brukes av alle.
  • Hvordan bruke en fagwiki eller Wikipedia i skolen.
En fagwiki eller Wikipedia kan brukes for å lære elever å skrive egne tekster. Det kan f. eks. være et prosjekt om et lokalområde der det er lite skrevet fra før, eller fagområder som går inn i andre deler av læreplanene.


Se også

Case report – Kunsthistorie (fra Wikipedia)

Den underliggende tekniske modellen er som beskrevet for en fagwiki.

Ved Fagerlia videregående skole i Ålesund ble det gitt en oppgave i faget Moderne kunsthistorie hvor elevene kunne velge «Enten fordypningsoppgave eller en tilsvarende arbeidsinnsats på Kunsthistorie.com». Alle elevene valgte det siste. Betingelsen som ble gitt var noen få store artikler eller flere små. Tre artikler ble satt som et middeltall. Rammene var alt som hadde relevans til temaet moderne kunst, var leksikonverdig og som kunne behandles på en leksikalsk måte. De ble oppfordret til å skrive om lokale kunstnere og til å ta kontakt med dem og gjerne vise dem arbeidet etter hvert som det skred fram.

Organisering

Nina Aldin Thune opprettet velvilligst prosjektet Moderne kunsthistorie på Kunsthistorie.com, mens Frode Inge Helland opprettet brukersider, kladdesider og notatsider til hver enkelt elev. Thune opprettet en omfattende veiledning som skulle fange opp spørsmål som måtte melde seg underveis.

Kladdesidene og brukersidene ble låst for alle unntatt den enkelte bruker selv og administratorene, slik at ingen skulle kunne ødelegge for dem (gutter som ville ha oppmerksomhet etc. Klassen består av tolv jenter og en gutt).

En del eldre, egenproduserte kunstneromtaler, introduksjoner og katalogomtaler fra tidlig på 90-tallet forelå digitalt, som så elevene kunne omarbeide, oppdatere og komplettere. Dette ble lagt ut i et eget rom på ClassFronter. Der kunne elevene plukke de kunstnerne de ville blant artiklene. De artiklene som en elev valgte ble flyttet over i en mappe og kunne da ikke velges av andre. Elevene sto fritt om de ville bruke dette materialet eller finne frem til annet selv.

Sånn litt ut i oktober var prosjektet på luften og ballen var på elevenes banehalvdel. Det ble lite bevegelse å spore før det nærmet seg juletider, og da heller lite. Og for å få litt momentum måtte man bruke litt av både kunsthistorietimene og tegnetimene hvor alle satt med hver sin PC og læreren gikk til og fra og hjalp til der det var behov.

Metode

Helland mente det var viktig at den enkelte elev skulle ha et eierforhold til artikkelen vedkommende skrev, så det var viktig at bare eleven fremkom i historikken, ikke han som verken lærer eller administrator. Derfor fulgte han med på kladdesidene, kopierte artikkelen, la inn kommentarer og forslag til rettinger og sendte dette tilbake til eleven på e-post. Han overlot til eleven selv å ta hensyn til merknadene og rettelsene.

Når så artikkelen begynte å få en noenlunde form ble den gitt struktur og wikifisert, med nødvendige koder og avsnittsinndelinger med overskrifter.

Erfaringer

Det er riktig at enkelte hadde vegring for å publisere, å bli lest av hvem som helst og måtte stå for det. Men dette viste seg å være en forbigående usikkerhet som passer samen med mange elevers tendens til skyve oppgavene foran seg i stedet for å ta ballen i luften. Når først en artikkel er lagt ut til «ulvene» og der ikke skjer noe, så blir de stolte av det de har gjort – og det i en helt annen grad en hva tilfelle er med de tradisjonelle fordypningsoppgavene som ble lest av en lærer med slitt gane, mor og far og kanskje noen slektninger.

De er alle fullt ut innforstått med at nå er artikkel først er lagt ut, er det fritt frem for alle andre å bearbeide den videre. Men ved at de har gått igjennom ulike kilder og referanser og sammenliknet med andre artikler har de oppnådd en faglig selvtillit innenfor sine tema.

Noen av elevene klarer seg selv. De er bevisste, tar bevisste valg og finner ut av eventuelle vanskeligheter underveis. To artikler dukket opp fullt ferdige og med en kvalitet som er overraskende uten at de to elevene hadde stilt et eneste spørsmål:

Begge elevene har selv funnet ut hvordan disse tingene skal gjøres. Andre elever må i større eller midre grad ledes gjennom skriveprosessen.

Noen andre artikler fra prosjektet er Kåre Haram, Trond Botnen, Jarle Rosseland og Jan Ove Ringstad.

Konklusjon

  • De flinkeste elevene klarer seg selv og læreren får mer tid til de øvrige.
  • Der foreligger en struktur for skriving som elevene derfor selv kan lære gjennom prosessen frem til artikkelen legges ut
  • De lærer seg å holde sine egne, personlige meninger utenfor, og en helt annen uttrykksmåte preget av struktur og saklighet
  • Elevene lærer å finne fagstoff i en helt annen grad enn i de tradisjonelle fordypningsoppgavene fordi de vet at artiklene kan bli lest av hvem som helst
  • De må lære å orientere seg i lisensrettigheter og følge disse ved publisering av bilder
  • Deres innsats blir nyttig for andre
  • Arbeidet blir lest og respektert i stedet for glemt.
  • De lærer at de kan bli juridisk ansvarlig for "copyvio"
  • De kan delta i faglige diskusjoner på diskusjonssidene.
  • Læreren opptrer som veileder i prosessen og garanterer for det faglige innholdet
  • Elevene kan arbeide alle steder de har tilgang på Internett
  • Denne måten å bruke en wiki på, en rik pedagogisk ressurs - og den er ikke forbundet med egne kostnader.
  • WP er trolig ikke uten videre like egnet fordi man der i langt større grad risikerer å bli utsatt for uvennlige inngrep og vandalisering som kan virke ødeleggende på enkeltlevers bidragslyst.

Så langt er dette rimelig vellykket, tro jeg at det kan forklares av følgende:

  • Det erstatter et forventet arbeid i stedet for å komme som en merbelastning.
  • At det gjøres litt krus på dem og at tilretteleggingen er tilstrekkelig (Prosjekt moderne kunsthistorie)
  • De får karakter for dette (pisk/gulrot)

Flere av elevene har senere spurt om de får lov til å fortsette å skrive artikler etter at de er ferdige med skolen.


Punkter for en diskusjon med FAD (fra Wikipedia)

  • Utgavene på bokmål/riksmål, nynorsk og samisk som premissleverandør som nasjonal kunnskapsbase for de andre store språkene, – det skjer en diffusjon av materiale mellom språkene
    • Små språk som norsk brukes til å beskrive forhold i de respektive landene hvor språket er i bruk, deretter diffunderer materiale fra de små språkene og over i de store språkene – derifra når det videre til andre «små» språk som Polsk, Estisk og Urdu [1]
    • Samisk er et språkprosjekt som har en relativt svak vekst, hva betyr dette for mengden materiale om samisk kultur på de store språkene – og kan dette avhjelpes?
    • Norge som en flerkulturell nasjon, Wikipedia dekker over 200 ulike språk, ved å mobilisere innvandrere (kurs i bruk av Wikipedia) kan man både enkelt informere ulike innvandrergrupper i Norge og gi informasjon til befolkningen i landene de kommer fra.
  • Bidrag fra skoler, mulighet for å bearbeide resultater fra bokmål/riksmål og engelsk Wikipedia og også andre skoleprosjekter
    • Innholdsproduksjon på Wikipedia gir digitalkompetanse og virtuell identitet på en helt annen måte enn de fleste andre sosiale nettsamfunn
    • Ved å trekke Wikipedia inn i skoleverket kan en gi diffusjon av artikler til og fra engelsk, tysk, fransk og andre språk en kraftig boost, en kan også øke mengden stoff om lokale områder i bokmål/riksmål, nynorsk og samisk Wikipedia – hva med Wikipedia Academies [2] i skoleverket istedenfor advarsler mot bruk av Wikipedia
  • Viktigheten av nøyaktig og objektiv omtale av norske turistmål, industriforetak, og norsk kultur
    • Steder og områder som ikke omtales i Wikipedia er i ferd med å få status som ikke-eksisterende, dette kan bli et kjempeproblem for lokale turistmål som orienterer seg mot utenlandske turister
    • Hva er effekten av objektive presentasjoner om de sammenlignes med subjektive reklamefremstillinger?
  • Tilgang til materiale som i dag er opphavsrettslig beskyttet men som er åpent tilgjengelig i andre land
    • Statistisk sentralbyrå har lagt ut sitt materiale under en åpen lisensiering, kan dette gjøres for flere statlige aktører?
    • Hva betyr tilgjengeliggjøring i Wikipedia for statlige og halvstatlige aktører som har moderat og liten trafikk på sine nettsider?