Apoteket Ugglan i Stockholm

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
Apoteket Ugglan i Stockholm
Ugglan 018.JPG
Stockholm
Byggeår:  1752
Endringer:  total ombygging 1892-1893, 1977, 1993
Arkitektur
Periode: nyrenessanse
Eksteriør:  mur
Offisinet
Selvvalg:  i ombygde hyller
Diverse:  bevarte takmalerier
Farmasihistorie.2.png
Apoteket Ugglan i Stockholm bilder på farmasihistorie


Reseptkonvolutt fra Apoteket Ugglan
Interiør

Apoteket Ugglan er et apotek ved Drottninggatan 59 i Stockholm . Apoteket har hatt samme adresse siden 1798 og er dermed Sveriges ældste apoteker med deres aktivitet i over 210 år på samme sted.

Historie

I året 1760 udstedte kong Adolf Fredrik privilegium til apoteker Lars Sandberg for at drive et apotek, som under navnet Elgen skulle oprettes ved Høtorvet nr. 1. På grunn av sygdom solgte han sitt privilegium til Pehr Cristopher Schulzen, som opprettet apoteket og åpnet det for offentligheten den 4 juni 1761. Navnet Elgen ble så endret til Armerade Ugglan, den bevæpnede Uglen, som etterhvert ble forkortet til bare Ugglan. Apoteket Ugglan ble grunnlagt i 1761 av apoteker Lars Sandberg og fikk lokaler på Drottninggatan, som var en av byens livligste handlegater. I 1798 ble apoteket flyttet til sin nåværende beliggenhet, Drottninggatan 59, og har siden den gang ligget her. Dette gjør apoteket til et av de eldste i landet i eksisterende lokaler.

Bygningen

Huset apoteket holder til i ble bygget i 1752 og eies av Nasjonalmuseet. Det nåværende utseendet med fasaden med rød teglstein, med lister og vindusbelegg av lys sandstein fikk huset gjennom en total ombygging i løpet av årene 1892-1893 blant annet utført etter tegninger av arkitekt Gustaf Dahl. Apotekfasaden har to store flater og i midten en innglasset inngangsdør, flankert av to gråmalte søyler av jern. Over inngangsdøren er en forgylt hevet tekst og en forgylt ugle, hvis øyne lyser opp etter mørkets frembrudd.

Interiør

Også apoteket er blitt bygget om flere ganger, men det er altid blitt tatt hensyn til de kulturhistoriske verdier som er der. Apoteket hadde lokaler i to etasjer. På gatenivå er et gjennomgående offisin, rom til resept-ekspedisjon og spesialitetslager. På andre siden av trappehuset var det varemottak, lager, spiserom og personalrom. I kjelleren var det lager.

I 1977 ble offisinet omdisponert og varsomt ombygget. Samtidig ble innredningen restaurert. Innredningen er laget i polert valnøtt i nyrenessanse. Fo at apoteket skulle få et enhetlig preg ble tak og veggmaleriene avdekket og restaurert.

Mot offisinet fondvegg sto opprinnelig er hylle- og skapparti med et stort speil i midten. To rundbuete åpninger leder inn til de bakre lokalene som ble helt ombygget. Åpningene har overstykker med høye gavlfronter med en skulpturert ugle og mellomliggende gavlfronter ugle og Hygieabegre med ormen.

Langs den sørlige langveggen var opprinnelig et hylleparti med skuffer nederst og et sentralt plassert skap dekorert med ugle flankert av Hygieabeger. Totalt er det fem ugleskulpturer. Et lignende skap på den andre langveggen ble nylaget i 1977 og inneholdt også svalskap. Skranken ble etter ombyggingen plassert i lokalets lengderetning, men hadde tidligere vært plassert på tvers i lokalet.

Taket er inndelt av bjelker med sikt utformete taklister og malt fltinndeling med en blomsterkrans i de store midtfeltene og blad og blomster i de andre feltene. Fargene er svak rosa, oker og klart gult. Taket bæres av to brunmalte søyler med gråmalt delvis forgylte kapitel. Langs taket er en bred malt bord med kraftig utformet blad- og blomsterrankerog putter grønt, rødt og blått mot en mørkgrønn bunn. Armaturene var opalfargede skåler etter forbilde fra Strindbergsmuséet som kastet lyset opp for å fremheve taket.

Den seneste større ombygging var i 1993, da apoteket fikk sitt nåværende udseende. Butiksfasaden og deler av innredningen samt takmaleriene er likevel inntakt fra slutten av 1800-tallet.

Ugglan 042.JPG

Uglen

Minerva og uglen.jpg

Minerva, romersk gudinne som ble dyrket som handverkernes beskytter, og sammen med Jupiter og Juno utgjorde den capitolinske triade. Som de fleste andre italiske guder har Minerva ingen selvstendig mytologi, men ved identifikasjonen med den greske Athene har Minerva tidlig overtatt hennes gjøremål, bl.a. som bystatens og visdommens beskytter. Hun avbildes ofte som Athene med rustning og aigide, ugle og oliventre, senere også som den personifiserte seier, Victoria. Minerva kjennes forst som bygudinne for den sabinske byen Orvinium, men hun må tidlig ha kommet til Roma. Her fikk hun sitt første tempel pa Aventin, der hun gjennom hele oldtiden ble dyrket som gudinne for handverkere, skuespillere og for undervisning; skolepenger heter derfor minerval. Hun er gudinne for de tusen fag, og særlig for sangkunst, sier Ovid i sin beskrivelse av hennes festdag den 19.3, som ble feiret som handverker- og skolefest, der saliene utforte sine danser.

Apoteket Ugglan fikk i 1760 et kongelig privilegium til å opprette et apotek med navnet Elgen som skulle opprettes på Hötorget nr 1 i Stockholm.

Men apotekeren Pehr Schulzen ville ikke sette opp et skilt med en elg og søkte om å få bruke et annet navn. Det har fikk av Medicinalverket innvilget i stedet for en elg å få bruke et skilt med Minervas sinnsbilde utformet som en armert Ugle stående på Asklepios stav og med en lanse.

Apoteket fikk derfor navnet Armerade ugglan. Det opprinnelige skiltet var en ugle i tre med en forgylt rustning. I 1798 flyttet apoteket Armerade Ugglan till Drottninggatan 59, og omkring 100 år senere i 1895 ble navnet endret til Apoteket Ugglan.

Sitat Medelst ett skildt bref af den 8/12 1762 tilläts apotekaren Pehr Chr. Schulzen att i stället för en elg få som skylt utsätta «Minervæ sinnebild förestäld genom en armerad uggla, stående på Aesculapii staf och tillika på en lans» efter den till collegium medicum insända ritningan”.
Minerva var bland annat läkekonstens skyddsgudinna i romersk mytologi och hon åtföljdes ofta av en uggla. «Minervas uggla» var en symbol för vishet. Minerva, som också var krigsgudinna, framställs ofta i rustning och på apotekskylten med den armerade ugglan är ugglan iklädd guldfärgad rustning och hjälm. Skylten skänktes till Nordiska museet av byggmästare H Pettersson 1886, sannolikt i samband med att namnet ändrats till bara Ugglan och den nya skylten sattes upp.
Asklepios var en grekisk läkedomsgud och hans attribut består av en stav omslingrad med en orm. Sitat
Svenska och finska medicinalverkets historia 1663-1812, Tredje delen side 362

Litteratur

Eksterne lenker