Forskjell mellom versjoner av «Apotek»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Litteratur)
Linje 107: Linje 107:
 
* Folketrygden refunderte 55 prosent av omsetningen av reseptpliktige legemidler på 14,4 milliarder kroner gjennom blåreseptordningen.
 
* Folketrygden refunderte 55 prosent av omsetningen av reseptpliktige legemidler på 14,4 milliarder kroner gjennom blåreseptordningen.
 
* Sykehusene og andre helseinstitusjoner kjøpte legemidler for i overkant av 2,1 milliarder kroner fra apotek.
 
* Sykehusene og andre helseinstitusjoner kjøpte legemidler for i overkant av 2,1 milliarder kroner fra apotek.
 +
 +
 +
 +
 +
 +
 +
==Sverige==
 +
En vet at der var apotekere fra [[Nederland]] og [[Tyskland]] på 1400-tallet i Sverige. I det svenske slottsarkivet finnes en oversikt over legemidler og utensilier som var i [[Gustav Vasa]]s hoffapotek i årene 1555-1559. men dette apoteket var ikke tilgjengelig for vanlige folk.  Det eldste svenske apoteket er Apoteket Lejonet i Malmø som ble grunnlagt i 1571.
 +
 +
=== Viktige årstall ===
 +
[[Bilde:Apoteket Ronneby Hälsocenter.jpg|thumb|Apoteket ved [[Ronneby]] hälsocenter]]
 +
 +
* 1600-tallet: Apotekprivilegium med privateide apotek innføres, en ordning som beholdes frem til 1971<ref>Apoteket: [http://www2.apoteket.se/Apoteket/om/VilkaViAr/Historia/default.htm Nedslag i Apotekets historia]</ref>
 +
* 1963: Utredning av apotekvesenets organisasjon
 +
* 1969: Etter forhandlinger blir det klart at det gamle systemet skal erstattes av et statlig monopol
 +
* 1970: Apoteksbolaget AB stiftes
 +
* 1998: Apoteksbolaget AB bytter navn til Apoteket AB. Staten blir eneeier.
 +
 +
'''Apoteket AB''' er et svensk statseid selskap som eier og driver apotek og har [[monopol]] på detaljsalg av [[Legemiddel|medisiner]] (både [[resept]]pliktige og reseptfrie) i [[Sverige]]
 +
 +
=== Opphevelse av monopolet ===
 +
 +
I februar 2006 uttalte Sveriges daværende sosialminister (pleie- og eldreomsorgsminister/vård- och äldreomsorgsminister) [[Ylva Johansson]] at det ikke var aktuelt å oppheve monopolet, men samarbeidsformer mellom apoteket og detaljhandelen skulle utredes.<ref>Dagens Handel: [http://www.dagenshandel.net/dh/DagensH.nsf/0/D8DCBEEA808C726BC12571170045FBC3?open Apotekets monopol blir kvar] (16. februar 2006)</ref>
 +
 +
== Referanser ==
 +
<references/>
  
 
==Litteratur==
 
==Litteratur==
 +
{{Commons|Category:Pharmacies}}
 
* Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; ''Bitre piller og sterke dråper'', Oslo 1995, ISBN 82-993584-1-8
 
* Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; ''Bitre piller og sterke dråper'', Oslo 1995, ISBN 82-993584-1-8
 +
* Lønnegren, Rune + div ''Svensk Farmasi under 1900-tallet'', Stockholm 1999, ISBN 91-8627-4724
 
* Schmitz, Rudolf; ''Geschichte der Pharmazie 1 Von den Anfängen bis zum Ausgang des Mittelalters'' Govi-Verlag Eschborn 1998 ISBN 3-7741-0706-8
 
* Schmitz, Rudolf; ''Geschichte der Pharmazie 1 Von den Anfängen bis zum Ausgang des Mittelalters'' Govi-Verlag Eschborn 1998 ISBN 3-7741-0706-8
 
* Sverre, Nic Aagaard: ''Et studium av farmasiens historie'', Oslo 1982
 
* Sverre, Nic Aagaard: ''Et studium av farmasiens historie'', Oslo 1982
 +
 +
==Eksterne lenker==
 +
*[http://home.swipnet.se/PharmHist/Apotek/gamla_apotek.html «Sveriges äldsta apotek»]
  
 
==Eksterne lenker==
 
==Eksterne lenker==

Revisjonen fra 10. apr. 2007 kl. 03:02

Skilt utenfor Svaneapoteket i Oslo.

Et apotek er en forretning som i første rekke selger – og i enkelte tilfeller også lager – legemidler. Apotek selger også naturlegemidler, naturmidler, i tillegg til blant annet sykepleieartikler, medisinsk utstyr og hudpleie- og tannpleieprodukter. Apotekene har monopol på salg av reseptpliktige legemidler i Norge.

De fleste apotek er privateide, og storparten er i dag tilsluttet eller eid av kjeder. Sykehusapotek er offentlig eid gjennom de forskjellige Helseforetak.

Historie

Galen og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni i et apotekinteriør
Prospektet av Løveapoteket i Bergen er det eldste bilde av et norsk apotek vi kjenner til

Det første offentlige apotek ble opprettet i Bagdad i det 8. århundre. Men det var vanskelig å livnære seg bare på salg av medisiner, så vareutvalget besto også av parfymeartikler som f.eks. sandeltre. Her var mye av «vestens visdom» samlet og antikke skrifter ble kopiert og oversatt med den største nøyaktighet.

Kunnskapen om medisin og farmasi vandret tilbake til Europa gjennom Spania og via Sicilia. Grunnlaget for institusjonen apotek ble lagt i Palermo på Sicilia og i det universitetsmiljø som var bl.a. i Salerno1200-tallet der en fikk både lovverk og utdanning. Den lov som skapte den egentlig europeiske farmasi ble laget av keiser Fredrik II (1194-1250) i 1240 og gjaldt for kongerikene Neapel og Sicilia . Loven fastslår apotekervesenets funksjoner, og bruker betegnelsen apotek for forretninger hvor droger og bruksferdige legemidler selges og oppbevares. Edsvorne embetsmenn skulle visitere apotekene som ikke måtte eies eller ledes av leger. Ved ed måtte apotekeren forplikte seg til å fremstille legemidler nøyaktig etter de anvisninger som var gitt av Salernoskolen. Det ble fastsatt offentlig medisinaltakster som apotekene måtte følge. Apotek måtte bare opprettes i de større byene.

Disse forordningene virket som forbilde for medisinallovgivningen i de sydlige og tysktalenede landene og senere i de nordiske. Etter dette spredte apoteket seg nordover og nådde Norge i det 16. Århundre. I de fleste land var antallet apotekutsalg relativt liten i begynnelsen. Det kan se ut som om antallet apotek vokser når byene gjør det. Apotekene var en av de institusjonene som ble først opprettet når byen vokste.

Apotekutsalg

Selvvalg fra Askøy apotek etter ombygging 1994

Et av verdens eldste apotekutsalg, Officina Profumo Farmaceutica ble etablert av munker i 1221 og ligger i Firenze i Italia. Norges eldste apotek, Svaneapoteket i Bergen i 1595 med en forløper fra 1588. Deretter fulgte Svaneapoteket i Oslo (1628), Hygiea i Stavanger 1650, Elefantapoteket i Kristiansand 1651 og Løveapoteket i Trondheim (1661).

Det første apoteket fikk kongelig bevilling da det ble etablert. Fem år senere ble det så ved Kongebrev bestemt at all handel med «Speceri, Urter og Medikamenta som hos et Apothek bør at være» skulle være monopolisert, dessuten var det bare privatpersoner som kunne drive apotek.

Monopolregelen stod i hovedsak ved lag i 400 år frem til vi fikk dagens Lov om apotek (Apotekloven) 1. mars 2001. Den første dispensasjon ble innvilget etter vel 250 år, da Rikshospitalet fikk opprette eget apotek eid av Staten i 1856. I 1950 ble det gitt generell adgang for stat og kommuner til å etablere sykehusapotek etter behovsprøving.

Utvikling i antall apotek i Norge

  • 1588– Første salgssted for medisin i Bergen
  • 1595 (13des)– Det første Apotekprivilegium blir gitt til Nicolaus de Freudt ved Svaneapoteket i Bergen av Christian IV
  • 1628– Det første privilegiebrev til Baltzar Brabant for Svaneapoteket i Kristiania
  • 1632– Apoteket får enerett til å holde vinkjeller i Kristiania
  • 1672– Det er 7 apotek i Norge
  • 1814– Tallet er steget til 24 apotek
  • 1850– Norge har 45 apotek
  • 1912– 196 apotek
  • 1923– 236 apotek
  • 1961– 276 apotek
  • 1977– 285 apotek
  • 1 januar 1995– 348 apotek
  • 1 januar 1998– 355 apotek
  • 1 januar 1999– 384 apotek
  • 1 januar 2000– 392 apotek
  • 1 januar 2001– 397 apotek
  • 1 januar 2002– 461 apotek
  • 1 januar 2003– 502 apotek
  • 1 januar 2004 – 520 apotek
  • 1 januar 2005 – 535 apotek
  • 1 januar 2006 – 554 apotek
  • 1 januar 2007 – 573 apotek

Personell i apotek

Fra Apoteket Hjorten i Bergen på 1800-tallet. Apoteket ble ødelagt under andre verdenskrig og ikke åpnet igjen etter krigen

Apotekene er ressurssentra for kunnskap om legemidler og riktig bruk av dem. Fagpersonalet i apotek består i all hovedsak av farmasøyter og apotekteknikere. Begge disse gruppene er autorisert helsepersonell. Gjennom helsepersonelloven er de underlagt samme grunnleggende lovverk som andre grupper helsepersonell. Helsepersonelloven gir en rekke plikter som står i forhold til de rettigheter pasientene har etter pasientrettighetsloven. Dette lovverket gir i kombinasjon med autorisasjonsordningen en offentlig kvalitetssikring av yrkesutøvelsen i apotek og bidrar til å styrke pasientsikkerheten. Sentralt i lovgivningen står krav til forsvarlig yrkesutøvelse, vedlikehold av kompetanse, regler for taushetsplikt og dokumentasjon av helsehjelp som ytes av helsepersonell.

I tillegg til farmasøyter og apotekteknikere finnes det også ansatt andre grupper i apotek, for eksempel sykepleiere.

Per 1. oktober 2006 var det 6211 ansatte i norske apotek, hvorav:

  • 1043 med Cand.pharm/Master i farmasi,
  • 1125 med bachelor i farmasi,
  • 3795 apotekteknikere, og
  • 248 andre, sykepleiere økonomer mv.

Endring i krav til eierskap og etablering

Alliance Unicem
Apotek 1
Vitus apotek
Ditt apotek

Med endringen av apotekloven fra 1. mars 2001 er den norske eierskaps- og etableringspolitikken for apotek blant de minst regulerte i Europa. Mens det tidligere var kun farmasøyter (Cand. pharm) som kunne eie apotek (med unntak av offentlig eide sykehusapotek) og etableringsadgangen var sterkt begrenset gjennom offentlige planer, er det nå fritt frem for alle som ønsker å etablere et apotek. Eneste begrensningen er at verken leger eller legemiddelindustrien kan eie apotek.

Faglige krav til apotekdrift håndteres bl.a. gjennom at hvert apotek må ha ansatt en farmasøyt (Cand. pharm. eller Master i farmasi grad) med driftskonsesjon. Driftskonsesjon gis av Statens Legemiddelverk basert på faglige krav.

Konsekvenser

  • Etablering av apotekkjeder som i dag kontrollerer stor del av apotekmarkedet.
  • Felles eierskap mellom legemiddelgrossister og apotekkjeder.
  • Det er åpnet 176 nye apotek siden februar 2001, en økning på mer enn 40 prosent på under 6 år.
  • For publikum har dette betydd av det er åpnet nye og moderne apotek i sentrale handlegater og i svært mange kjøpesentre. Åpningstidene er gjerne også utvidet.
  • Gjennomsnittlig omsetning per apotek er omtrent på samme nivå som i 2001.
  • Mens det for noen år siden var 11 280 innbyggere per apotek, er tallet nå nede i 8 100.

Dagens eiere

Tallene er fra mars 2007

  • Offentlig eierskap: 31 sykehusapotek
  • Av de 542 privateide apotekene er 444 (over 82 %) heleid av de tre store kjedene.

Antall apotek fordelt etter kjedetilknytning

Kjedetilknytningen følger enten av eierskap eller av avtale mellom apotekeieren og kjeden.

Alle sykehusapotekene og flere av apotekene som ikke er heleid av noen apotekkjede, er medlem av Ditt Apotek. Ditt Apotek er det avtalebaserte kjedetilbudet (innkjøps- og sortimentssamarbeid) som NMD Grossisthandel tilbyr sykehusapotekenes kanal til publikum (publikumsekspedisjonene) samt apotekere som helt eller delvis eier og driver sitt eget apotek. Ditt Apotek har per 1. januar 2007 78 medlemmer.

Et fåtall apotek (16 apotek) er ikke tilknyttet noen kjede på annen måte enn gjennom en leveringsavtale med en grossist. De fleste av disse har et forretningsmessig samarbeid på innkjøpssiden gjennom medlemskap i Apotekgruppen.

Apotekøkonomi

I likhet med de fleste europeiske land regulerer også norske myndigheter prisene på reseptpliktige legemidler. Den viktigste begrunnelsen for dette er å skjerme samfunnet og befolkningen mot urimelig høye legemiddelutgifter som følge av at vilkårene for priskonkurranse er dårligere i legemiddelmarkedet enn i de fleste andre markeder. Det er (Statens Legemiddelverk) som fastsetter priser og avanse for reseptpliktige legemidler i Norge. Apotekene kan selv sette sine utsalgspriser på reseptfrie legemidler og handelsvarer.

Nøkkeltall for 2006

  • Totalomsetning på vel 19,9 milliarder kroner (inkl. mva), hvorav reseptpliktige legemidler utgjorde 72,2 prosent, reseptfrie legemidler 9,3 prosent og handelsvarer 18,5 prosent.
  • Private apotek omsatte for 16,5 milliarder kroner, mens sykehusapotekene omsatte for 3,5 milliarder kroner.
  • Salg av reseptpliktige legemidler bidrar med om lag halvparten av apotekenes samlede bruttofortjeneste.
  • Folketrygden refunderte 55 prosent av omsetningen av reseptpliktige legemidler på 14,4 milliarder kroner gjennom blåreseptordningen.
  • Sykehusene og andre helseinstitusjoner kjøpte legemidler for i overkant av 2,1 milliarder kroner fra apotek.




Sverige

En vet at der var apotekere fra Nederland og Tyskland på 1400-tallet i Sverige. I det svenske slottsarkivet finnes en oversikt over legemidler og utensilier som var i Gustav Vasas hoffapotek i årene 1555-1559. men dette apoteket var ikke tilgjengelig for vanlige folk. Det eldste svenske apoteket er Apoteket Lejonet i Malmø som ble grunnlagt i 1571.

Viktige årstall

  • 1600-tallet: Apotekprivilegium med privateide apotek innføres, en ordning som beholdes frem til 1971[1]
  • 1963: Utredning av apotekvesenets organisasjon
  • 1969: Etter forhandlinger blir det klart at det gamle systemet skal erstattes av et statlig monopol
  • 1970: Apoteksbolaget AB stiftes
  • 1998: Apoteksbolaget AB bytter navn til Apoteket AB. Staten blir eneeier.

Apoteket AB er et svensk statseid selskap som eier og driver apotek og har monopol på detaljsalg av medisiner (både reseptpliktige og reseptfrie) i Sverige

Opphevelse av monopolet

I februar 2006 uttalte Sveriges daværende sosialminister (pleie- og eldreomsorgsminister/vård- och äldreomsorgsminister) Ylva Johansson at det ikke var aktuelt å oppheve monopolet, men samarbeidsformer mellom apoteket og detaljhandelen skulle utredes.[2]

Referanser

  1. Apoteket: Nedslag i Apotekets historia
  2. Dagens Handel: Apotekets monopol blir kvar (16. februar 2006)

Litteratur

Commons

Commons har multimedia
for Apotek.

  • Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; Bitre piller og sterke dråper, Oslo 1995, ISBN 82-993584-1-8
  • Lønnegren, Rune + div Svensk Farmasi under 1900-tallet, Stockholm 1999, ISBN 91-8627-4724
  • Schmitz, Rudolf; Geschichte der Pharmazie 1 Von den Anfängen bis zum Ausgang des Mittelalters Govi-Verlag Eschborn 1998 ISBN 3-7741-0706-8
  • Sverre, Nic Aagaard: Et studium av farmasiens historie, Oslo 1982

Eksterne lenker

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Apotek.