Forskjell mellom versjoner av «Apotek»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
 
[[Bilde:Svaneapoteket i Oslo - 03.jpg|thumb|250px|Skilt utenfor [[Svaneapoteket i Oslo]].]]
 
[[Bilde:Svaneapoteket i Oslo - 03.jpg|thumb|250px|Skilt utenfor [[Svaneapoteket i Oslo]].]]
Et '''apotek''' er en forretning som i første rekke selger – og i enkelte tilfeller også lager – [[legemiddel|legemidler]]. Apotek selger også [[naturlegemiddel|naturlegemidler]], [[naturmiddel|naturmidler]], i tillegg til bl.a. sykepleieartikler, medisinsk utstyr og hudpleie- og tannpleieprodukter. Apotekene har [[monopol]] på salg av [[resept]]pliktige legemidler i [[Norge]].
+
Et '''apotek''' er en forretning som i første rekke selger – og i enkelte tilfeller også lager – [[legemiddel|legemidler]]. Apotek selger også [[naturlegemiddel|naturlegemidler]], [[naturmiddel|naturmidler]], i tillegg til blant annet sykepleieartikler, medisinsk utstyr og hudpleie- og tannpleieprodukter. Apotekene har [[monopol]] på salg av [[resept]]pliktige legemidler i [[Norge]].
  
De fleste apotek er privateide, og storparten er i dag tilsluttet eller eid av kjeder. [[Sykehusapotek]] er offentlig eid gjennom de forskjellige [[Helseforetak]].
+
De fleste apotek er privateide, og storparten er i dag tilsluttet eller eid av kjeder. ''Sykehusapotek'' er offentlig eid gjennom de forskjellige [[Helseforetak]].
  
 
== Historie ==
 
== Historie ==
Et av verdens eldste apotek, [[Officina Profumo Farmaceutica]] ble etablert av munker i [[1221]] og ligger i [[Firenze]] i [[Italia]]. Norges eldste apotek, ''Svanen'', ble startet i [[Bergen]] i [[1595]]. Deretter fulgte ''[[Svaneapoteket i Oslo]]'' ([[1628]]),Hygiea i Stavanger 1650, Elefantapoteket i Kristiansand S 1651 og ''Løveapoteket'' i [[Trondheim]] ([[1661]]).
+
[[Image:Galenoghippokrates.jpg|thumb|[[Galen]] og [[Hippokrates]] avbildet i krypten i Domkirken i Anagni i et apotekinteriør]]
 +
[[Image:Løvenbg.jpg|thumb|Prospektet av Løveapoteket i Bergen er det eldste bilde av et norsk apotek vi kjenner til]]
 +
Det første offentlige apotek ble opprettet i [[Bagdad]] i det 8. århundre.  Men det var vanskelig å livnære seg bare på salg av medisiner, så vareutvalget besto også av parfymeartikler som f.eks. sandeltre.  Her var mye av «vestens visdom» samlet og antikke skrifter ble kopiert og oversatt med den største nøyaktighet.
 +
 
 +
Kunnskapen om [[medisin]] og [[farmasi]] vandret tilbake til [[Europa]] gjennom [[Spania]] og via [[Sicilia]]. Grunnlaget for institusjonen  apotek ble lagt i [[Palermo]] på Sicilia og i det universitetsmiljø som var bl.a. i [[Salerno]] på [[1200-tallet]] der en fikk både lovverk og utdanning. Den lov som skapte den egentlig europeiske farmasi ble laget av keiser [[Fredrik II av det tysk-romerske rike|Fredrik II]] (1194-1250) i [[1240]] og gjaldt for kongerikene Neapel og Sicilia . Loven fastslår apotekervesenets funksjoner, og bruker betegnelsen apotek for forretninger hvor [[droge]]r og bruksferdige legemidler selges og oppbevares. Edsvorne embetsmenn skulle visitere apotekene som ikke måtte eies eller ledes av [[leger]]. Ved ed måtte apotekeren forplikte seg til å fremstille legemidler nøyaktig etter de anvisninger som var gitt av Salernoskolen. Det ble fastsatt offentlig medisinaltakster som apotekene måtte følge. Apotek måtte bare opprettes i de større byene.
 +
 
 +
Disse forordningene virket som forbilde for medisinallovgivningen i de sydlige og tysktalenede landene og senere i de nordiske. Etter dette spredte apoteket seg nordover og nådde Norge i det 16. Århundre. I de fleste land var antallet apotekutsalg relativt liten i begynnelsen. Det kan se ut som om antallet apotek  vokser når byene gjør det. Apotekene var en av de institusjonene som  ble først opprettet når byen vokste.
 +
 
 +
==Apotekutsalg==
 +
[[Image:Interiørhjortenoslo.jpg|thumb|250px|Interiør fra [[Apoteket Hjorten i Oslo]] ]]
 +
[[Image:Selvvalg.jpg|thumb|Selvvalg fra Askøy apotek etter ombygging 1994]]
 +
Et av verdens eldste apotekutsalg, [[Officina Profumo Farmaceutica]] ble etablert av munker i [[1221]] og ligger i [[Firenze]] i [[Italia]]. Norges eldste apotek, [[Svaneapoteket i Bergen]] i [[1595]] med en forløper fra [[1588]]. Deretter fulgte [[Svaneapoteket i Oslo]] ([[1628]]), Hygiea i [[Stavanger]] 1650, Elefantapoteket i [[Kristiansand]]  1651 og ''Løveapoteket'' i [[Trondheim]] ([[1661]]).
  
 
Det første apoteket fikk kongelig [[bevilling]] da det ble etablert. Fem år senere ble det så ved Kongebrev bestemt at all handel med «Speceri, Urter og Medikamenta som hos et Apothek bør at være» skulle være monopolisert, dessuten var det bare privatpersoner som kunne drive apotek.  
 
Det første apoteket fikk kongelig [[bevilling]] da det ble etablert. Fem år senere ble det så ved Kongebrev bestemt at all handel med «Speceri, Urter og Medikamenta som hos et Apothek bør at være» skulle være monopolisert, dessuten var det bare privatpersoner som kunne drive apotek.  
Linje 12: Linje 23:
  
 
== Utvikling i antall apotek i Norge ==
 
== Utvikling i antall apotek i Norge ==
* I [[1961]] – 276 apotek
+
*[[1588]]– Første salgssted for medisin i Bergen
* I februar [[2001]] – 397 apotek
+
*[[1595]] (13des)– Det første Apotekprivilegium blir gitt til Nicolaus de Freudt ved Svaneapoteket i Bergen av Christian IV
* I november [[2004]] – 534 apotek
+
*1[[628]]– Det første privilegiebrev til Baltzar Brabant  for Svaneapoteket i Kristiania
* I desember [[2005]] – 555 apotek
+
*[[1632]]– Apoteket får enerett til å holde vinkjeller i Kristiania
 +
*[[1672]]– Det er 7 apotek i Norge
 +
*[[1814]]– Tallet er steget til 24 apotek
 +
*[[1850]]– Norge har 45 apotek
 +
*[[1912]]– 196 apotek
 +
*[[1923]]– 236 apotek                           
 +
*[[1961]]– 276 apotek
 +
*[[1977]]– 285 apotek
 +
* 1 januar [[1995]]– 348 apotek
 +
* 1 januar [[1998]]– 355 apotek
 +
* 1 januar [[1999]]– 384 apotek
 +
* 1 januar [[2000]]– 392 apotek       
 +
* 1 januar [[2001]]– 397 apotek
 +
* 1 januar [[2002]]– 461 apotek
 +
* 1 januar [[2003]]– 502 apotek                           
 +
* 1 januar [[2004]] – 520 apotek
 +
* 1 januar [[2005]] – 535 apotek
 +
* 1 januar [[2006]] – 554 apotek
 +
* 1 januar [[2007]] – 573 apotek
 +
 
 +
== Personell i apotek ==
 +
[[Image:ApotekerHjorten.jpg|thumb|Fra Apoteket Hjorten i Bergen på 1800-tallet. Apoteket ble ødelagt under andre verdenskrig og ikke åpnet igjen etter krigen]]
 +
Apotekene er ressurssentra for kunnskap om legemidler og riktig bruk av dem. Fagpersonalet i apotek består i all hovedsak av [[farmasøyt]]er og apotekteknikere. Begge disse gruppene er [[Helsepersonellregisteret|autorisert helsepersonell]]. Gjennom helsepersonelloven er de underlagt samme grunnleggende lovverk som andre grupper helsepersonell. Helsepersonelloven gir en rekke plikter som står i forhold til de rettigheter pasientene har etter pasientrettighetsloven. Dette lovverket gir i kombinasjon med autorisasjonsordningen en offentlig kvalitetssikring av yrkesutøvelsen i apotek og bidrar til å styrke pasientsikkerheten. Sentralt i lovgivningen står krav til forsvarlig yrkesutøvelse, vedlikehold av kompetanse, regler for taushetsplikt og dokumentasjon av helsehjelp som ytes av helsepersonell.
 +
 
 +
I tillegg til farmasøyter og apotekteknikere finnes det også ansatt andre grupper i apotek, for eksempel sykepleiere.
  
== Endring i eierskap ==
+
Per 1. oktober 2006 var det 6211 ansatte i norske apotek, hvorav:
Fra den nye apotekloven trådte i kraft 1. mars 2001 har det skjedd store endringer i apotekbransjen. Mens alle apotek (unntatt 30 sykehusapotek) tidligere hadde eiere med [[cand. pharm.]] grad, har apotekkjeder overtatt de fleste apotekene. Den faglig ansvarlige må fremdeles ha utdannelse som farmasøytisk kandidat. Som det fremgår av tallene er det også etablert en rekke nye apotek. Det er åpnet 137 nye apotek, en økning på mer enn 1/3 under 3 år.
+
* 1043 med Cand.pharm/Master i farmasi,
 +
* 1125 med bachelor i farmasi,
 +
* 3795 apotekteknikere, og
 +
* 248 andre, sykepleiere økonomer mv.
 +
 
 +
== Endring i krav til eierskap og etablering ==
 +
[[Image:Alliance.JPG|thumb|Alliance Unicem]]
 +
[[Image:Apotek.1.JPG|thumb|Apotek 1]]
 +
[[Image:Vitus.2.JPG|thumb|Vitus apotek]]
 +
[[Image:Vitus.1.JPG|thumb|Ditt apotek]]
 +
Med endringen av apotekloven fra 1. mars 2001 er den norske eierskaps- og etableringspolitikken for apotek blant de minst regulerte i Europa. Mens det tidligere var kun farmasøyter (Cand. pharm) som kunne eie apotek (med unntak av offentlig eide sykehusapotek) og etableringsadgangen var sterkt begrenset gjennom offentlige planer, er det fritt frem for alle som ønsker å etablere et apotek. Eneste begrensningen er at verken leger eller legemiddelindustrien kan eie apotek.
 +
 
 +
Faglige krav til apotekdrift håndteres bl.a. gjennom at hvert apotek må ha ansatt en farmasøyt (Cand. pharm. eller Master i farmasi grad) med driftskonsesjon. Driftskonsesjon gis av Statens Legemiddelverk basert faglige krav.
  
 
== Konsekvenser ==
 
== Konsekvenser ==
For publikum har dette betydd av det er åpnet nye og moderne apotek i sentrale handlegater og i svært mange [[Kjøpesenter|kjøpesentre]]. Åpningstidene er gjerne også utvidet.  
+
* Etablering av apotekkjeder som i dag kontrollerer stor del av apotekmarkedet.
  
For apotekene betyr det at [[økonomi]]en er blitt dårligere. Det har skjedd en bevisst overetablering i bransjen og kostnadene forbundet med dette har vært store.  
+
* Felles eierskap mellom legemiddelgrossister og apotekkjeder.
  
Mens det for noen år siden var 11 280 innbyggere per apotek, er tallet nå nede i 8 570. Tidligere hadde apotekene svært god lønnsomhet både fordi kundebelegget var bedre, og fordi [[Subsidier|offentlige støtteordninger]] sikret mot tap. Nå går 4 av 10 apotek med underskudd. Dette betyr at mange apotek må legges ned eller legge om driften slik at apotekstrukturen etter hvert blir tilpasset markedet.
+
* Det er åpnet 176 nye apotek siden februar 2001, en økning på mer enn 40 prosent på under 6 år.
 +
 
 +
* For publikum har dette betydd av det er åpnet nye og moderne apotek i sentrale handlegater og i svært mange [[Kjøpesenter|kjøpesentre]]. Åpningstidene er gjerne også utvidet.
 +
 
 +
* Gjennomsnittlig omsetning per apotek er omtrent på samme nivå som i 2001.
 +
 
 +
* Mens det for noen år siden var 11 280 innbyggere per apotek, er tallet nå nede i 8 100.
  
 
== Dagens eiere ==
 
== Dagens eiere ==
* Offentlig eierskap: 30 sykehusapotek
+
''Tallene er fra mars 2007''
* Farmasøyter: 40 apotek
+
* Offentlig eierskap: 31 sykehusapotek
* Delt eierskap: 80 apotek
+
* Av de 542 privateide apotekene er 444 (over 82 %) heleid av de tre store kjedene.
* Vitusapotek AS: 111 apotek
+
===Antall apotek fordelt etter kjedetilknytning===
* Alliance Unichem Norge AS: 114 apotek
+
* [[Vitusapotek AS]]: 133 apotek
* Apotek 1 Norge AS: 159 apotek
+
* [[Alliance Unichem Norge AS]]: 127 apotek
 +
* [[Apotek 1]] Norge AS: 219 apotek
 +
* Ditt apotek: 78 apotek
 +
* Frittstående apotek: 16 apotek
 +
 
 +
Kjedetilknytningen følger enten av eierskap eller av avtale mellom apotekeieren og kjeden.
 +
 
 +
Alle sykehusapotekene og flere av apotekene som ikke er heleid av noen apotekkjede,
 +
er medlem av Ditt Apotek. Ditt Apotek er det avtalebaserte kjedetilbudet (innkjøps- og sortimentssamarbeid) som NMD Grossisthandel tilbyr sykehusapotekenes kanal til publikum (publikumsekspedisjonene) samt apotekere som helt eller delvis eier og driver sitt eget apotek. Ditt Apotek har per 1. januar 2007 78 medlemmer.
  
Av de 504 privateide apotekene er 384 100 % eid av de tre store kjedene.
+
Et fåtall apotek (16 apotek) er ikke tilknyttet noen kjede på annen måte enn gjennom en leveringsavtale med en grossist. De fleste av disse har et forretningsmessig samarbeid på innkjøpssiden gjennom medlemskap i Apotekgruppen.
  
== Produkter og penger ==
+
== Apotekøkonomi ==
Apotekene har en omsetning ca. 12 milliarder i året. 70 % av dette gjelder reseptpliktige medisiner, 10 % er reseptfrie medisiner og 18 % handelsvarer.  
+
I likhet med de fleste europeiske land regulerer også norske myndigheter prisene reseptpliktige legemidler. Den viktigste begrunnelsen for dette er å skjerme samfunnet og befolkningen mot urimelig høye legemiddelutgifter som følge av at vilkårene for priskonkurranse er dårligere i legemiddelmarkedet enn i de fleste andre markeder. Det er ([[Statens Legemiddelverk]]) som fastsetter priser og avanse for reseptpliktige legemidler i Norge. Apotekene kan selv sette sine utsalgspriser på reseptfrie legemidler og handelsvarer.
  
Gjennom forskjellige [[refusjon]]er, bl.a. ordningen med «[[Blå resept]]» er det i realiteten det offentlige som betaler omlag 70 % av apotekomsetningen.  
+
=== Nøkkeltall for 2006 ===
 +
* Totalomsetning på vel 19,9 milliarder kroner (inkl. mva), hvorav reseptpliktige legemidler utgjorde 72,2 prosent, reseptfrie legemidler 9,3 prosent og handelsvarer 18,5 prosent.
 +
* Private apotek omsatte for 16,5 milliarder kroner, mens sykehusapotekene omsatte for 3,5 milliarder kroner.
 +
* Salg av reseptpliktige legemidler bidrar med om lag halvparten av apotekenes samlede bruttofortjeneste.
 +
* Folketrygden refunderte 55 prosent av omsetningen av reseptpliktige legemidler på 14,4 milliarder kroner gjennom blåreseptordningen.
 +
* Sykehusene og andre helseinstitusjoner kjøpte legemidler for i overkant av 2,1 milliarder kroner fra apotek.
  
For apotekene er refusjonsordningene bra fordi folk har anledning til å kjøpe og bruke nødvendige [[medisin]]er over lang tid. På den annen side er det vanskelig å få god lønnsomhet i forretningen når så stor andel av omsetningen er underlagt offentlig prisregulering ([[Statens Legemiddelverk]]).
+
==Litteratur==
 +
* Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; ''Bitre piller og sterke dråper'', Oslo 1995, ISBN 82-993584-1-8
 +
* Schmitz, Rudolf; ''Geschichte der Pharmazie 1 Von den Anfängen bis zum Ausgang des Mittelalters'' Govi-Verlag Eschborn 1998 ISBN 3-7741-0706-8
 +
* Sverre, Nic Aagaard: ''Et studium av farmasiens historie'', Oslo 1982
  
 
==Eksterne lenker==
 
==Eksterne lenker==
 
{{Commons|Category:Pharmacies}}
 
{{Commons|Category:Pharmacies}}
*[http://www.apotek.no/ Norges Apotekerforening]
+
*[http://www.apotek.no/sw24228.asp Apotek og legemidler 2007] bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår
 +
*[http://www.apotek.no/sw21457.asp ''Norges Apotekerforeings tidskrift'' nr.3, 2006] temanummer om apotek.
 +
*[http://www.apotek.no/ Norges Apotekforening]
 +
*[http://www.apotek.no/graphics/NAF-bibliotek/AV_filer/Norsk_Presentasjon_200mbs.wmv En videopresentasjon om apotekbransjen i Norge]
 
*[http://www.farmasihistorie.com/ Farmasihistorie]
 
*[http://www.farmasihistorie.com/ Farmasihistorie]
 
*[http://www.alliance-unichem.no/ Alliance apotekene]
 
*[http://www.alliance-unichem.no/ Alliance apotekene]
*[http://www.apotek1.no/ Apokjeden]
+
*[http://www.apotek1.no/ Apokjeden - Apotek 1]
 
*[http://www.vitus.no/main.jhtml;jsessionid=DKXFQ35ASB3LPQRFKQSCMFQ?navid=0&navtemplate=universal_home.jhtml&navxml=%2Frepos%2Fdocuments%2F0000%2F00%2F00%2F07%2F2011.xml&navdoctype=notSet&dP=notSet&language=no&_requestid=58630 Vitus apotekene]
 
*[http://www.vitus.no/main.jhtml;jsessionid=DKXFQ35ASB3LPQRFKQSCMFQ?navid=0&navtemplate=universal_home.jhtml&navxml=%2Frepos%2Fdocuments%2F0000%2F00%2F00%2F07%2F2011.xml&navdoctype=notSet&dP=notSet&language=no&_requestid=58630 Vitus apotekene]
 +
*[http://www.dittapotek.no/ Ditt apotek]
 
*[http://www.smnovella.it/ Officina Profumo Farmaceutica]
 
*[http://www.smnovella.it/ Officina Profumo Farmaceutica]
 +
*[http://www.kb.dk/udstillinger/medhist/Forordning1672/ForordningenTekst.html  «Forordning om Medicis oc Apotecker &c.» Christian 5's forordning, 1672]
 +
*[http://www.lovdata.no/all/nl-20000602-039.html  Lov om apotek (apotekloven).]
 +
*[http://www.legemiddelverket.no/ Legemiddelverket]
  
 
[[Kategori:Apotek| ]]
 
[[Kategori:Apotek| ]]

Revisjonen fra 16. mar. 2007 kl. 21:27

Skilt utenfor Svaneapoteket i Oslo.

Et apotek er en forretning som i første rekke selger – og i enkelte tilfeller også lager – legemidler. Apotek selger også naturlegemidler, naturmidler, i tillegg til blant annet sykepleieartikler, medisinsk utstyr og hudpleie- og tannpleieprodukter. Apotekene har monopol på salg av reseptpliktige legemidler i Norge.

De fleste apotek er privateide, og storparten er i dag tilsluttet eller eid av kjeder. Sykehusapotek er offentlig eid gjennom de forskjellige Helseforetak.

Historie

Galen og Hippokrates avbildet i krypten i Domkirken i Anagni i et apotekinteriør
Fil:Løvenbg.jpg
Prospektet av Løveapoteket i Bergen er det eldste bilde av et norsk apotek vi kjenner til

Det første offentlige apotek ble opprettet i Bagdad i det 8. århundre. Men det var vanskelig å livnære seg bare på salg av medisiner, så vareutvalget besto også av parfymeartikler som f.eks. sandeltre. Her var mye av «vestens visdom» samlet og antikke skrifter ble kopiert og oversatt med den største nøyaktighet.

Kunnskapen om medisin og farmasi vandret tilbake til Europa gjennom Spania og via Sicilia. Grunnlaget for institusjonen apotek ble lagt i Palermo på Sicilia og i det universitetsmiljø som var bl.a. i Salerno1200-tallet der en fikk både lovverk og utdanning. Den lov som skapte den egentlig europeiske farmasi ble laget av keiser Fredrik II (1194-1250) i 1240 og gjaldt for kongerikene Neapel og Sicilia . Loven fastslår apotekervesenets funksjoner, og bruker betegnelsen apotek for forretninger hvor droger og bruksferdige legemidler selges og oppbevares. Edsvorne embetsmenn skulle visitere apotekene som ikke måtte eies eller ledes av leger. Ved ed måtte apotekeren forplikte seg til å fremstille legemidler nøyaktig etter de anvisninger som var gitt av Salernoskolen. Det ble fastsatt offentlig medisinaltakster som apotekene måtte følge. Apotek måtte bare opprettes i de større byene.

Disse forordningene virket som forbilde for medisinallovgivningen i de sydlige og tysktalenede landene og senere i de nordiske. Etter dette spredte apoteket seg nordover og nådde Norge i det 16. Århundre. I de fleste land var antallet apotekutsalg relativt liten i begynnelsen. Det kan se ut som om antallet apotek vokser når byene gjør det. Apotekene var en av de institusjonene som ble først opprettet når byen vokste.

Apotekutsalg

Selvvalg fra Askøy apotek etter ombygging 1994

Et av verdens eldste apotekutsalg, Officina Profumo Farmaceutica ble etablert av munker i 1221 og ligger i Firenze i Italia. Norges eldste apotek, Svaneapoteket i Bergen i 1595 med en forløper fra 1588. Deretter fulgte Svaneapoteket i Oslo (1628), Hygiea i Stavanger 1650, Elefantapoteket i Kristiansand 1651 og Løveapoteket i Trondheim (1661).

Det første apoteket fikk kongelig bevilling da det ble etablert. Fem år senere ble det så ved Kongebrev bestemt at all handel med «Speceri, Urter og Medikamenta som hos et Apothek bør at være» skulle være monopolisert, dessuten var det bare privatpersoner som kunne drive apotek.

Monopolregelen stod i hovedsak ved lag i 400 år frem til vi fikk dagens Lov om apotek (Apotekloven) 1. mars 2001. Den første dispensasjon ble innvilget etter vel 250 år, da Rikshospitalet fikk opprette eget apotek eid av Staten i 1856. I 1950 ble det gitt generell adgang for stat og kommuner til å etablere sykehusapotek etter behovsprøving.

Utvikling i antall apotek i Norge

  • 1588– Første salgssted for medisin i Bergen
  • 1595 (13des)– Det første Apotekprivilegium blir gitt til Nicolaus de Freudt ved Svaneapoteket i Bergen av Christian IV
  • 1628– Det første privilegiebrev til Baltzar Brabant for Svaneapoteket i Kristiania
  • 1632– Apoteket får enerett til å holde vinkjeller i Kristiania
  • 1672– Det er 7 apotek i Norge
  • 1814– Tallet er steget til 24 apotek
  • 1850– Norge har 45 apotek
  • 1912– 196 apotek
  • 1923– 236 apotek
  • 1961– 276 apotek
  • 1977– 285 apotek
  • 1 januar 1995– 348 apotek
  • 1 januar 1998– 355 apotek
  • 1 januar 1999– 384 apotek
  • 1 januar 2000– 392 apotek
  • 1 januar 2001– 397 apotek
  • 1 januar 2002– 461 apotek
  • 1 januar 2003– 502 apotek
  • 1 januar 2004 – 520 apotek
  • 1 januar 2005 – 535 apotek
  • 1 januar 2006 – 554 apotek
  • 1 januar 2007 – 573 apotek

Personell i apotek

Fra Apoteket Hjorten i Bergen på 1800-tallet. Apoteket ble ødelagt under andre verdenskrig og ikke åpnet igjen etter krigen

Apotekene er ressurssentra for kunnskap om legemidler og riktig bruk av dem. Fagpersonalet i apotek består i all hovedsak av farmasøyter og apotekteknikere. Begge disse gruppene er autorisert helsepersonell. Gjennom helsepersonelloven er de underlagt samme grunnleggende lovverk som andre grupper helsepersonell. Helsepersonelloven gir en rekke plikter som står i forhold til de rettigheter pasientene har etter pasientrettighetsloven. Dette lovverket gir i kombinasjon med autorisasjonsordningen en offentlig kvalitetssikring av yrkesutøvelsen i apotek og bidrar til å styrke pasientsikkerheten. Sentralt i lovgivningen står krav til forsvarlig yrkesutøvelse, vedlikehold av kompetanse, regler for taushetsplikt og dokumentasjon av helsehjelp som ytes av helsepersonell.

I tillegg til farmasøyter og apotekteknikere finnes det også ansatt andre grupper i apotek, for eksempel sykepleiere.

Per 1. oktober 2006 var det 6211 ansatte i norske apotek, hvorav:

  • 1043 med Cand.pharm/Master i farmasi,
  • 1125 med bachelor i farmasi,
  • 3795 apotekteknikere, og
  • 248 andre, sykepleiere økonomer mv.

Endring i krav til eierskap og etablering

Alliance Unicem
Vitus apotek
Fil:Vitus.1.JPG
Ditt apotek

Med endringen av apotekloven fra 1. mars 2001 er den norske eierskaps- og etableringspolitikken for apotek blant de minst regulerte i Europa. Mens det tidligere var kun farmasøyter (Cand. pharm) som kunne eie apotek (med unntak av offentlig eide sykehusapotek) og etableringsadgangen var sterkt begrenset gjennom offentlige planer, er det nå fritt frem for alle som ønsker å etablere et apotek. Eneste begrensningen er at verken leger eller legemiddelindustrien kan eie apotek.

Faglige krav til apotekdrift håndteres bl.a. gjennom at hvert apotek må ha ansatt en farmasøyt (Cand. pharm. eller Master i farmasi grad) med driftskonsesjon. Driftskonsesjon gis av Statens Legemiddelverk basert på faglige krav.

Konsekvenser

  • Etablering av apotekkjeder som i dag kontrollerer stor del av apotekmarkedet.
  • Felles eierskap mellom legemiddelgrossister og apotekkjeder.
  • Det er åpnet 176 nye apotek siden februar 2001, en økning på mer enn 40 prosent på under 6 år.
  • For publikum har dette betydd av det er åpnet nye og moderne apotek i sentrale handlegater og i svært mange kjøpesentre. Åpningstidene er gjerne også utvidet.
  • Gjennomsnittlig omsetning per apotek er omtrent på samme nivå som i 2001.
  • Mens det for noen år siden var 11 280 innbyggere per apotek, er tallet nå nede i 8 100.

Dagens eiere

Tallene er fra mars 2007

  • Offentlig eierskap: 31 sykehusapotek
  • Av de 542 privateide apotekene er 444 (over 82 %) heleid av de tre store kjedene.

Antall apotek fordelt etter kjedetilknytning

Kjedetilknytningen følger enten av eierskap eller av avtale mellom apotekeieren og kjeden.

Alle sykehusapotekene og flere av apotekene som ikke er heleid av noen apotekkjede, er medlem av Ditt Apotek. Ditt Apotek er det avtalebaserte kjedetilbudet (innkjøps- og sortimentssamarbeid) som NMD Grossisthandel tilbyr sykehusapotekenes kanal til publikum (publikumsekspedisjonene) samt apotekere som helt eller delvis eier og driver sitt eget apotek. Ditt Apotek har per 1. januar 2007 78 medlemmer.

Et fåtall apotek (16 apotek) er ikke tilknyttet noen kjede på annen måte enn gjennom en leveringsavtale med en grossist. De fleste av disse har et forretningsmessig samarbeid på innkjøpssiden gjennom medlemskap i Apotekgruppen.

Apotekøkonomi

I likhet med de fleste europeiske land regulerer også norske myndigheter prisene på reseptpliktige legemidler. Den viktigste begrunnelsen for dette er å skjerme samfunnet og befolkningen mot urimelig høye legemiddelutgifter som følge av at vilkårene for priskonkurranse er dårligere i legemiddelmarkedet enn i de fleste andre markeder. Det er (Statens Legemiddelverk) som fastsetter priser og avanse for reseptpliktige legemidler i Norge. Apotekene kan selv sette sine utsalgspriser på reseptfrie legemidler og handelsvarer.

Nøkkeltall for 2006

  • Totalomsetning på vel 19,9 milliarder kroner (inkl. mva), hvorav reseptpliktige legemidler utgjorde 72,2 prosent, reseptfrie legemidler 9,3 prosent og handelsvarer 18,5 prosent.
  • Private apotek omsatte for 16,5 milliarder kroner, mens sykehusapotekene omsatte for 3,5 milliarder kroner.
  • Salg av reseptpliktige legemidler bidrar med om lag halvparten av apotekenes samlede bruttofortjeneste.
  • Folketrygden refunderte 55 prosent av omsetningen av reseptpliktige legemidler på 14,4 milliarder kroner gjennom blåreseptordningen.
  • Sykehusene og andre helseinstitusjoner kjøpte legemidler for i overkant av 2,1 milliarder kroner fra apotek.

Litteratur

  • Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; Bitre piller og sterke dråper, Oslo 1995, ISBN 82-993584-1-8
  • Schmitz, Rudolf; Geschichte der Pharmazie 1 Von den Anfängen bis zum Ausgang des Mittelalters Govi-Verlag Eschborn 1998 ISBN 3-7741-0706-8
  • Sverre, Nic Aagaard: Et studium av farmasiens historie, Oslo 1982

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Apotek.