Alkymi

Farmasihistorie fagwiki
Revisjon per 19. feb. 2007 kl. 13:33 av Nina (diskusjon | bidrag)
(diff) ←Forrige versjon | se nåværende versjon (diff) | Neste versjon→ (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Den sveitsiske alkymisten Paracelsus (1493-1541) var samtidig lege, naturforsker og astrolog.

Alkymi er en middelaldersk betegnelse for kjemi (det er sammensatt av arabisk al- = "den", "det" (bestemt artikkel) + gresk chymeia = "kjemi"), ofte blandet sammen med magiske forestillinger, jakten på de vises sten, som skulle kunne brukes til å omdanne metaller - og en drøm om å lage gull.

Realiteten er at mange av Middelalderens alkymister var seriøst arbeidende kjemikere. De var henvist til å arbeide ut fra den religiøse og magiske forståelsesramme, som var gjeldende i samtiden, og de måtte bygge på den sum av faktisk viten, som var tilgjengelig. Alkymien var en holistisk åndsretning, hvor argumentasjon og bevisførsel kom an på evnen til å påvise sammenhenger mellom de kjemiske stoffer og for eksempel de fire temperamenter, de fire elementer, kosmologien og gudstroen.

Mange av alkymistene støttet seg til gnostiske skrifter, til kabbalaen og tarot, og de var overbevist om at astrologiske forhold hadde betydning for stoffene og menneskenes temperamenter. En del var regelrette svindlere, som søkte å utnytte tidens overtro og frykt for det ukjente til egen vinning. Til gjengjeld ble flere alkymister anklaget for hekseri, svart magi og trolldom og innstevnet for inkvisisjonen.

Selv om man i dag ikke kan anerkjenne undersøkelser på det grunnlaget som forskning, lyktes det alkymistene å legge en solid basis for den senere, objektive kjemiske vitenskap. Den siste alkymist var samtidig den første moderne kjemiker. Hans navn var Aureolus Philippus Theophrastus Bombastus Paracelsus von Hohenheim, og han levde mellom 1494 og 1541 i stadig søken etter viten innen for medisin og kjemi.

Noen mener at alkymistenes arbeid skal forstås åndelig, at det var et forsøk på å oppnå en spirituell forvandling, hvor målet blant annet var å bli et helt, og åndelig talt androgynt menneske. Blant andre Carl Gustav Jung og Jes Bertelsen arbeidet i flere år med alkymi ut fra en slik psykologisk forståelse.

De fleste alkymister bruker smaragdtavlen av Hermes Trismegistus i sitt laboratiorie. Hermes Trismegistus er ofte kladt alkymiens far. Alkymien kan spores tilbake til gamle egypt. Men finnes også flere hunder år før kristus blant sjamanisktiske taoister i Kina.

Alkymi sies å være en transmutasjonskunst. Hvor det dreier seg om å kontrollere og styre vibrasjoner i både micro og macro kosmos.

Litteratur

  • Bachmann, Manuel og Hofmeier, Thomas; Geheimnisse der Alchemie, Schwabe & co.ag. Verlag. Basel 1999 ISBN 3-7965-1368-9

Ekstern lenke

Commons

Commons har multimedia
for Alkymi.