Forskjell mellom versjoner av «Aconitum napellus»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 17: Linje 17:
 
'''''NB! ER AV MANGE REKNA SOM EUROPAS GIFTIGASTE PLANTE, FARLEG OGSÅ VED BERØRING!'''''  
 
'''''NB! ER AV MANGE REKNA SOM EUROPAS GIFTIGASTE PLANTE, FARLEG OGSÅ VED BERØRING!'''''  
  
;Eigenskapar etter tradisjonen:
+
==Eigenskapar etter tradisjonen==
 
Smertestillande, bedøvande og roande, febersenkande, pulssenkande og lammande.
 
Smertestillande, bedøvande og roande, febersenkande, pulssenkande og lammande.
  
;Utvortes:
+
==Utvortes==
 
På uskadd hud mot smerter etter skader eller mot nervesmerter og trigeminusneuralgi.
 
På uskadd hud mot smerter etter skader eller mot nervesmerter og trigeminusneuralgi.
  
Linje 44: Linje 44:
  
  
 +
{{Helsenotis}}
  
  
 
[[Kategori:Medisinplanter]]
 
[[Kategori:Medisinplanter]]
 
[[Kategori:St. Jørgens Hospital]]
 
[[Kategori:St. Jørgens Hospital]]

Revisjonen fra 1. feb. 2011 kl. 22:43

Aconitum napellus

Aconitum napellus

  1. norsk: hjelm, storhjelm, venusvogn, stormhatt, munkehette, heksekyse, geitedaue
  2. dansk: ægte stormhat
  3. svensk: äkta stormhatt
  4. engelsk: monk´s hood, aconite, wolf´s bane, monk´s blood
  5. tysk: Eisenhut, Sturmhut, Venuswagen, Wolfskraut, Giftkraut, Fuchswurz, Tübeli
  6. fransk: aconit napel, casque de Jupiter, sabot de Vénus
  • Ranunculaceae, soleiefamilien, fleirårig.
  • Gammal klosterplante.
  • Brukte plantedeler: rotknoll, heil plante.
  • Bruk: prydplante / medisin / avliving / magi.
  • Er klassifisert som reseptreseptpliktig legemiddel i legemiddelverkets urteliste.

NB! ER AV MANGE REKNA SOM EUROPAS GIFTIGASTE PLANTE, FARLEG OGSÅ VED BERØRING!

Eigenskapar etter tradisjonen

Smertestillande, bedøvande og roande, febersenkande, pulssenkande og lammande.

Utvortes

På uskadd hud mot smerter etter skader eller mot nervesmerter og trigeminusneuralgi.

Opp gjennom tidene mykje brukt som spyd- og pilegift, i giftåte mot skadedyr som ulv og røv - og til giftmord. Det gamle svenske namnet "ört-arsenik" seier vel sitt! Til og med pollenet er giftig, og det vert fortalt om bier som i vanvare har laga livsfarleg honning.

Har òg lange tradisjonar som ingrediens i heksesalve.

Litteratur

  • Atha, Antony: Prismas stora örtabok, Stockholm, Bokförlaget Prisma, 2002. ISBN 91-518-3966-0
  • Bruun, Erik & Christensen, Budde: Klassiske legeplanter, Oslo, Aschehoug & Co. 1998. ISBN 82-03-222-45-5
  • Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W.Damm & Søn, 2003. ISBN 82-496-01-58-0
  • Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter. Oslo, Det Beste A/S, 1984. ISBN 82-7010-156-7
  • Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon, Oslo, Universitetsforlaget, 1976. ISBN 82-00-08930-4
  • Katalog nr 7: Den medeltida örtagården, Stockholms Medeltidsmuseum, 1996. ISBN 91-85238-91-0
  • Lunden, Jens: Medisinske urter - Naturens legende planter, Oslo, Teknologisk Forlag A/S, 1982. ISBN 82-512-0213-2
  • McVicar, Jekka: Damms store bok om urter, N.W.Damm & Søn A/S, 2003. ISBN 82-04-09266-0
  • National Geographic Society: Desk Reference to Nature´s Medicine, Washington D.C. 2009. ISBN 0-7922-3666-1
  • Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter, København, Politikens Forlag, 1976. ISBN 87-567-2665-1
  • Olesen, Anemette: Danske Klosterurter, Aschehoug Dansk Forlag A/S, 2001. ISBN 87-11-16243-0
  • Pahlow, M: Das grosse Buch der Heilpflanzen, Augsburg, Bechtermünz Verlag, 2001. ISBN 3-8289-1839-5
  • Royal Horticultural Society: Enclycopedia of herbs, London, Dorling Kindersley Ltd. 2008. ISBN 978-1-4053-3238-5