Forskjell mellom versjoner av «Aconitum napellus»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
 
(13 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
 
*Gammal klosterplante.
 
*Gammal klosterplante.
 
*Brukte plantedeler: rotknoll, heil plante.
 
*Brukte plantedeler: rotknoll, heil plante.
−
*Bruk: prydplante / medisin / avliving / magi
+
*Bruk: prydplante / medisin / avliving / magi.
−
*Er klassifisert som reseptpliktig legemiddel i legemiddelverkets urteliste.
+
*Er klassifisert som [[resept]]reseptpliktig [[legemiddel]] i legemiddelverkets urteliste.
 +
*Skal ha vore brukt i lepra-medisinsk behandling.
  
−
;NB! ER AV MANGE REKNA SOM EUROPAS GIFTIGASTE PLANTE, FARLEG OGSÅ VED BERØRING!:
+
'''''NB! ER AV MANGE REKNA SOM EUROPAS GIFTIGASTE PLANTE, FARLEG OGSÅ VED BERØRING!'''''
  
−
;Eigenskapar etter tradisjonen:
+
==Eigenskapar etter tradisjonen==
−
Smertestillande, bedøvande og roande, febersenkande, pulssenkande og lammande.
+
Smertestillande, bedøvande og roande, feber- og pulssenkande, lammande.
  
−
;Utvortes:
+
==Utvortes==
 
På uskadd hud mot smerter etter skader eller mot nervesmerter og trigeminusneuralgi.
 
På uskadd hud mot smerter etter skader eller mot nervesmerter og trigeminusneuralgi.
  
Linje 27: Linje 28:
  
 
Har òg lange tradisjonar som ingrediens i heksesalve.
 
Har òg lange tradisjonar som ingrediens i heksesalve.
 +
 +
==In English==
 +
'''Aconitum napellus'''
 +
 +
English: aconite, monk´s hood, monk´s blood, wolf´s bane
 +
 +
German: Eisenhut, Sturmhut, Venuswagen, Wolfskraut, Giftkraut, Fuchswurz, Tübeli
 +
 +
French: aconit napel, casque de Jupiter, sabot de Vénus
 +
 +
Norwegian: hjelm, storhjelm, venusvogn, stormhatt, munkehette, heksekyse, geitedaude
 +
 +
Ranuculaceae, perennial.
 +
 +
Old monastery plant.
 +
 +
Used parts: tubers, whole herb.
 +
 +
==NB! It is looked upon as Europe´s most poisonous plant, dangerous even to touch.==
 +
 +
==Qualities and use according to tradition==
 +
Painkilling, anaesthetic and calming, fever and pulse lowering, paralyzing.
 +
 +
On unhurt skin used against pain after strokes or against neuralgia and other pains caused by the nerves.
 +
 +
Through the ages it was much used as a spear and arrow poison, in poisoned baits against pests like wolf and fox – and for poisoning in general.
 +
The old Swedish name ört-arsenik, herb-arsenic, reveals something.
 +
 +
Even the pollen is poisonous and there are stories about how bees, by bad chance, have made deadly dangerous honey. 
 +
 +
This plant also has long traditions as an ingredient in the old mysterious witch ointments.
  
 
==Litteratur==
 
==Litteratur==
Linje 44: Linje 76:
  
  
 +
{{Helsenotis.nn}}
 +
{{Nynorsk}}
  
  
 
[[Kategori:Medisinplanter]]
 
[[Kategori:Medisinplanter]]
 
[[Kategori:St. Jørgens Hospital]]
 
[[Kategori:St. Jørgens Hospital]]

Nåværende revisjon fra 9. jan. 2020 kl. 16:34

Aconitum napellus

Aconitum napellus

  1. norsk: hjelm, storhjelm, venusvogn, stormhatt, munkehette, heksekyse, geitedaue
  2. dansk: ægte stormhat
  3. svensk: äkta stormhatt
  4. engelsk: monk´s hood, aconite, wolf´s bane, monk´s blood
  5. tysk: Eisenhut, Sturmhut, Venuswagen, Wolfskraut, Giftkraut, Fuchswurz, Tübeli
  6. fransk: aconit napel, casque de Jupiter, sabot de Vénus
  • Ranunculaceae, soleiefamilien, fleirårig.
  • Gammal klosterplante.
  • Brukte plantedeler: rotknoll, heil plante.
  • Bruk: prydplante / medisin / avliving / magi.
  • Er klassifisert som reseptreseptpliktig legemiddel i legemiddelverkets urteliste.
  • Skal ha vore brukt i lepra-medisinsk behandling.

NB! ER AV MANGE REKNA SOM EUROPAS GIFTIGASTE PLANTE, FARLEG OGSÅ VED BERØRING!

Eigenskapar etter tradisjonen

Smertestillande, bedøvande og roande, feber- og pulssenkande, lammande.

Utvortes

På uskadd hud mot smerter etter skader eller mot nervesmerter og trigeminusneuralgi.

Opp gjennom tidene mykje brukt som spyd- og pilegift, i giftåte mot skadedyr som ulv og røv - og til giftmord. Det gamle svenske namnet "ört-arsenik" seier vel sitt! Til og med pollenet er giftig, og det vert fortalt om bier som i vanvare har laga livsfarleg honning.

Har òg lange tradisjonar som ingrediens i heksesalve.

In English

Aconitum napellus

English: aconite, monk´s hood, monk´s blood, wolf´s bane

German: Eisenhut, Sturmhut, Venuswagen, Wolfskraut, Giftkraut, Fuchswurz, Tübeli

French: aconit napel, casque de Jupiter, sabot de Vénus

Norwegian: hjelm, storhjelm, venusvogn, stormhatt, munkehette, heksekyse, geitedaude

Ranuculaceae, perennial.

Old monastery plant.

Used parts: tubers, whole herb.

NB! It is looked upon as Europe´s most poisonous plant, dangerous even to touch.

Qualities and use according to tradition

Painkilling, anaesthetic and calming, fever and pulse lowering, paralyzing.

On unhurt skin used against pain after strokes or against neuralgia and other pains caused by the nerves.

Through the ages it was much used as a spear and arrow poison, in poisoned baits against pests like wolf and fox – and for poisoning in general. The old Swedish name ört-arsenik, herb-arsenic, reveals something.

Even the pollen is poisonous and there are stories about how bees, by bad chance, have made deadly dangerous honey.

This plant also has long traditions as an ingredient in the old mysterious witch ointments.

Litteratur

  • Atha, Antony: Prismas stora örtabok, Stockholm, Bokförlaget Prisma, 2002. ISBN 91-518-3966-0
  • Bruun, Erik & Christensen, Budde: Klassiske legeplanter, Oslo, Aschehoug & Co. 1998. ISBN 82-03-222-45-5
  • Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W.Damm & Søn, 2003. ISBN 82-496-01-58-0
  • Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter. Oslo, Det Beste A/S, 1984. ISBN 82-7010-156-7
  • Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon, Oslo, Universitetsforlaget, 1976. ISBN 82-00-08930-4
  • Katalog nr 7: Den medeltida örtagården, Stockholms Medeltidsmuseum, 1996. ISBN 91-85238-91-0
  • Lunden, Jens: Medisinske urter - Naturens legende planter, Oslo, Teknologisk Forlag A/S, 1982. ISBN 82-512-0213-2
  • McVicar, Jekka: Damms store bok om urter, N.W.Damm & Søn A/S, 2003. ISBN 82-04-09266-0
  • National Geographic Society: Desk Reference to Nature´s Medicine, Washington D.C. 2009. ISBN 0-7922-3666-1
  • Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter, København, Politikens Forlag, 1976. ISBN 87-567-2665-1
  • Olesen, Anemette: Danske Klosterurter, Aschehoug Dansk Forlag A/S, 2001. ISBN 87-11-16243-0
  • Pahlow, M: Das grosse Buch der Heilpflanzen, Augsburg, Bechtermünz Verlag, 2001. ISBN 3-8289-1839-5
  • Royal Horticultural Society: Enclycopedia of herbs, London, Dorling Kindersley Ltd. 2008. ISBN 978-1-4053-3238-5


Bruk av informasjon frå Farmasihistorie.com
Helsenotis
Helsenotis

Du bør aldri bruka informasjon frå Internett, inkludert Famasihistorie.com, som einaste kjelde til avgjerder eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du konsultera apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresjukdom bør du kontakta veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemiddel utan råd frå lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemiddel og naturmiddel, spesielt om du også brukar reseptpliktige medikament. Bruk av fleire legemiddel samtidig kan ha utilsikta effekt.

Nynorsk
Hentet fra «https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Aconitum_napellus&oldid=15276»