Sykehus

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
En lege ser til syke i et sykehus tysk kopperstikk fra 1682

Sykehus er en fellesbetegnelse på institusjoner som yter medisinsk hjelp. En annen betegnelse er hospital. Det skilles som regel mellom somatiske og psykiatriske sykehus. Sykehus er også en bygningstype som er oppført for å oppfylle institusjonens behov.

En sykehusbygning er avhengig av en rekke forhold: medisinske behov, kultur, sosiale forhold, religion, økonomi, stilperiode etc. Disse skifter gjennom tidene og gjør at byggeoppgavem endrer seg med hensyn til den tid sykehuset ble bygd i og befinner seg i.

Historie

De tidligste sykehus

I tidlige kulturer var religion og medisin bundet sammen. De eldste kjente institusjonene som kurerte sykdom var i de egyptiske templene. Greske tempel var tilegnet Asklepios. I templene var det vanlig at de syke sov i en incubation, en rituell tempelsøvn. Før denne søvnen badet pasientene i kaldt vann for å bli renset og ble så kledt i hvitt, som i følge tradisjonen skulle være gunstig for drømmer. De hadde med sin egen seng og offergaver vin og kaker krydret med honning. Det er mulig at de fikk noe som skulle hjelpe dem med å sove og å fremme drømmene. Muligens kan dette ha vært Opiumsvalmue . Søvnen foregikk i abaton, en pasientpavliong der det var forbudt for andre enn dem som hadde gått igjennom renseleseriualet. Rommet ble holdt i halvmørke med flakkende lys fra levende lys og lamper. Det var vanlig at en fant en stor statue av Asklepios, vanligvis sittende i dette rommet. Rundt vandret prester og prestinner kledt som Asklepios og Hygiea med hunder og slanger. Romerne overtil kulten og på Tiberøyen ble det bygget et tempel der de samme ritualene foregikk.[1]

Mirakuløs helbredelse i kirker

Da kristendommen ble statsreligion i Romerriket, oppfordret det første konsilet i Nikea i 325 kirken til å ta vare på de fattige, syke, enket og fremmede og dette førte til at det ble bygget et sykehus i hver by. Blant de tidligste var det som ble bygget av Sankt Samson i Konstantinopel og av Basil av Caesarea. Det siste sykehuset var i et kloster og hadde husrom for fattige og reisende samtidig som syke ble behandlet. Der var også spesielle avdelinger for spedalske. [2]

Asklepioskulten forsvant ikke med en gang i tidlig kristen tid. Den blomstret i der meste av det fjerde-århundre og kollapset ikke før keiser Theodosius (379-95) utryddet de gamle hedenske helligdommene. Kulten ble etterhvert erstattet med tilbedelsen av legehelgene, i første rekke av St. Cosmas og St Damian. Legehelgenene var også en manifestasjon av Kristi kraft som var gitt til dem. Helgenene utførte sine mirakler på den samme måten som Asklepios hadde gjort.

I sin artikkel The Chapel of Physicians at Santa Maria Antiqua analyserer David Knipp kapellet.[3]

Det kan ha vært et diaconiae i tilknytning til kirken. Institusjonen skal ha blitt innstiftet av biskop Paul av Antioch på 600-tallet. Dette skulle være veldedige institusjoner basert på kristne frivillige hvor en også utførte medisinsk behandling basert på Hippokrates og Galen. En kan da anta at kapellet ble brukt til bønn og kontemplasjon.

Knipp mener at idéen om dyrkingen av de medisinske helgenene også innbefattet inkubasjon. Miller mener i tillegg at legehelgenkulten overtok ritualer og praksis fra Asklepioskulten også tempelsøvnen og at helgenene utførte sine mirakler på samme måte som Asklepios hadde gjort.[4]

Fortellingen om den hvite mannen som fikk et svart bein sydd på er ofte brukt som bakgrunn for bilder av helgenene. Blant annet inngår scenen i Fra Angelicos billedserie av St. Cosmas og St Damian i S. Marco kirken i Firenze , og det finnes et bilde i Prado i Madrid og i Wellcome Trusts samlinger i London . Mirakelhistorier var også knyttet til andre helgener.

I The Miracles of St. Artemios er en rekke historier om helbredelse i en kirke i Konstantinopel samlet og oversatt. Her er det en rekke beretninger om mennesker som i søvn blir besøkt av St. Artemios, som i noen tilfeller helbreder dem og i andre gir dem en oppskrift på hvordan de skal bli frisk. Slike beretninger viser at praksisen fra Asklepiostemplene ble overtatt av de kristne og ført videre i kirkebygningene i de iallfall til slutten av det første årtusen etter Kristus.

Utdanning i Persia

Det første sykehuset som utdannet leger var Gundishapurakademiet i Persia. Det er blitt antydet at Persia kan ha æren for hele sykehussystemet.[5]


Referanser

  1. Roderick E. McGrew, Encyclopedia of Medical History (Macmillan 1985), pp.134-5.
  2. Roderick E. McGrew, Encyclopedia of Medical History (Macmillan 1985), p.135.
  3. Knipp, David; The Chapel of Physicians at Santa Maria Antiqua, Dumbarton Oaks Papers, 56, 2002, s.1-23
  4. Miller, Timothy S., The Birth of the Hospital in the Byzantine Impire, The Johns Hopkins Universiy Press Baltimore and London 1997
  5. C. Elgood, A Medical History of Persia, (Cambridge Univ. Press), p. 173.

Litteratur

  • Knipp, David; The Chapel of Physicians at Santa Maria Antiqua, Dumbarton Oaks Papers, 56, 2002, s.1-23
  • Miller, Timothy S., The Birth of the Hospital in the Byzantine Impire, The Johns Hopkins Universiy Press Baltimore and London 1997
  • Thompson, John D., Goldin, Grace; The Hospital: A social and Architectural history, New Haven og London 1975

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Sykehus.