Stilmanual

Farmasihistorie fagwiki
Gå til: navigasjon, søk

For at artikler skal ha et noenlunde ens utseende, ber vi alle brukere om å følge noen regler for hvordan en side skal se ut.

Innhold

Grunnleggende formatering

For å få til: Skriv: Det vil se slik ut:
Uthevelse '''Fet tekst''' Fet tekst
Kursiv ''Kursiv tekst'' Kursiv tekst
Lenke Her er en [[lenke til din artikkel]]. Her er en lenke til din artikkel.
Overskrift == Overskriften din == Vil se ut som de andre overskriftene i dette dokumentet

Det finnes også et triks som er meget praktisk i debatter. Avslutter du et innlegg på diskusjonssider med "~~~~", blir dette erstattet med ditt brukernavn eller IP-adresse og dato.

Standardoppsett

Den første setningen i en artikkel bør inneholde artikkelnavnet i fet tekst, og oppsummere artikkelen, for eksempel slik:

'''Stortinget''' er parlamentet i Norge.
Stortinget er parlamentet i Norge.

Husk: Bruk hele setninger og unngå forkortelser.

Personer

Artikler om personer bør innledes slik:

'''Peter Wessel Zapffe''' (født 1899, død 1990) var en norsk filosof.
Peter Wessel Zapffe (født 1899, død 1990) var en norsk filosof.

'''Erna Solberg''' (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker.
Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker.

Bilder og bildetekster

Bilder bør i hovedsak stå til høyre i artikler, og bør settes som «thumb» uten fast størrelse hvis det ikke er en meget god grunn til å velge noe annet. Slik kan brukerne selv sette bildestørrelsen som passer best for dem.

Bilder bør alltid ha en utfyllende billedtekst, gjerne en til to setninger. Hvis det er et kunstverk skal det stå hvem som har laget det, tittel på verket og årstall.

Fotografens navn settes i byline. Dette gjøres ved bruk av malen mal:byline. Eksempel: {{byline|Ola Nordmann}} gir Foto: Ola Nordmann i billedteksten.

Datoer

Datoer skrives fullt ut, på samme format som artikkelnavnene for datosider:

1. januar 1900

Der det angis en periode over flere datoer bør den første forkortes ned såfremt det er innen samme måned:

1–10. januar 1900

Datoer før Kristi fødsel oppgis slik:

1. januar 31 f.Kr.

Årstall før 500 f.Kr. lenkes det ikke til. Man kan skrive enten:

  • 753 f.Kr.
eller
  • 8. århundre f.Kr.

Tall i fremtiden omdirigeres til århundre, f.eks. går 2020 til 21. århundre. De nærmeste fire–fem årene vil det normalt være opprettet egne sider for, da det er en del informasjon som allerede kan fastslås med rimelig sikkerhet for disse årene.

Bruk av krysslenking

I Wikipedia skal ord som kan trenge en nærmere forklaring eller som leder til en allerede eksisterende artikkel, lenkes opp der dette er naturlig. Det betyr selvsagt ikke at alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte.

'''Kunsthstoriewikien''' er en [[fagwiki]].
Kunsthistoriewikien er en fagwiki.

Noen ganger må man bruke et annet ord i den synlige teksten enn i lenken.

'''Norsk''' er et nord-[[Germanske språk|germansk]] språk.
Norsk er et nord-germansk språk.

Byer og steder med flere navn

Mange steder har flere navn. Vi bruke det norske navnet. Resten av navnene kan listes opp i parentes etterpå, navn som er eller har vært i bruk på norsk i fet skrift og utenlandske i parentes.

'''Trondheim''' (eller '''Trondhjem''') er Norges tredje største kommune.
Trondheim (eller Trondhjem) er Norges tredje største kommune.

Ved oversettelse av engelske artikler skal man være ekstra oppmerksomme på dette, da flere språk, bl.a. engelsk, gjerne bruker andre navn enn vi gjør på norsk, f.eks. «Brunswick» om den tyske byen Braunschweig.


Generelt

Vi bruker norske anførselstegn, nemlig «doble vinkler», ikke "amerikanske anførselstegn".

Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn

Følgende rettledning er basert på bøkene

  • Felici, James: The Complete Manual of Typography. Adobe Press, 2003.
  • Hellmark, Christer: Typografisk håndbok. Spartacus, 2000.

Understreking

Understreking (som dette) ble brukt på skrivemaskiner fordi man ikke hadde mulighet for kursiv skrift. Understreking brukes aldri i typografi og det er ingen grunn til å bruke det i HTML heller, for det er enkelt å få til kursiv i HTML og uproblematisk i alle nettlesere.

Fet skrift

Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. I Wikipedia brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:

  • Egersund er en by …
  • Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
  • Storen (2405 moh.) (eller Store Skagastølstind) er et fjell …

Kursiv

Kursiv skrift (som dette) har en rekke bruksområder i tekst.

  • Titler på bøker, tidsskrifter, aviser, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker (men titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler settes i anførselstegn). En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv. Eksempler:
    • Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
    • «Tears in heaven» av Eric Clapton.
    • Alf Prøysens «Julekveldsvisa».
    • Sangen «Here Comes The Sun» fra albumet Abbey Road.
    • Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!.
  • Bokstaver når de refereres til som bokstaver:
    • En stemt p er en b.
  • Ord når man refererer til ordet, ikke betydningen av det:
    • En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
  • Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
    • Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
  • Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.
  • Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes:
    • En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er… (merk fraværet av kursiv andre gang ordet ble brukt).
  • Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i Wikipedia
    • Sirkel (fra latin circus, «krets») er en …
  • Ord som skal ha ekstra trykk ved lesing, for å understreke en bestemt betydning.

Anførselstegn

Anførselstegn (« ») har, i likhet med kursiv skrift, flere bruksområder i tekst. Anførselstegn brukes til

  • Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten. Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.
    • «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.
    • –Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
  • Ved sitat i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
    • «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
  • Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt.
    • De «kunstverkene» som barna lagde … (Riktig)
    • De såkalte kunstverkene som barna lagde … (Riktig)
    • De såkalte «kunstverkene» som barna lagde … (Galt)
  • Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv). Se avsnittet over, Kursiv.
  • Navn på kunstverk:
    • Munchs «Skrik»
    • «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
  • Navn på fartøy:
    • «Titanic»
    • S/S «Norway»
    • HMS «Victory»

Norsk kontra engelsk

Det er noen forskjeller mellom norsk og engelsk typografi, som kan være verd å merke seg i tilfelle man skal oversette en artikkel fra engelsk.

  • På amerikansk engelsk brukes doble øvre anførselstegn (“ ”) og på britisk engelsk brukes enkle øvre anførselstegn (‘ ’) mens på norsk brukes (« »).
  • På engelsk settes navn på fartøy, inkludert typebetegnelsen, i anførselstegn og egennavnet i kursiv, som i “S/S Norway”, mens på norsk brukes S/S «Norway».
  • På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), på britisk engelsk og på norsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter). (Tankestrek i betydningen «til» eller «mot» skrives derimot uten luft rundt på alle disse språkene: 1809–1882. Se for øvrig Språkrådet om bruk av tankestrek

Hvordan lage anførselstegn og sitatstrek

  • Vanlige anførselstegn (« ») settes inn i tekst ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnene der. Ellers kan en skrive inn HTML-koden « og ». I Windows kan man sette inn tegnene ved å bruke Alt-0171 og Alt-0187. På Macintosh-maskiner får man frem tegnene ved å bruke tastekombinasjonene skift + tilvalg + V og skift + tilvalg + B. I Linux kan man trykke Alt Gr + z, og Alt Gr + x.
  • Anførselstegn som brukes ved sitat i sitat (‘ ’) bruk HTML-koden ‘ og ’. Ikke bruk rette apostrofer (' '). Det kan være at disse ser helt like ut i din nettleser, men ved høyere oppløsning, som for eksempel i utskrift, er tegnene tydelig annerledes.
  • Sitatstrek (–) settes inn ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnet der. (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk.) Ellers kan en skrive inn HTML-koden –.


Mer om formatering

For en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene, se hvordan man redigerer en side.

Seksjoner som bør være med

Forskjellige typer artikler har forskjellige seksjoner som hører naturlig med. Se på hva tilsvarende artikler bruker. Noen av de som nesten alltid dukker opp er referanser, litteratur og eksterne lenker.

Referanser

Referanser som egen seksjon settes inn når du bruker <ref> </ref> i teksten.

Noen regler ved innsetting av referanser/fotnoter:

  • OSS1 er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.

Da referer referansen 1 til ordet OSS.

  • OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question»2 forkortet FAQ.

Da referer referansen 2 til sitatet «Frequently Asked Question».

  • OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ3.

Da referer referansen 3 til ordet FAQ.

  • OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.4

Da referer referansen 4 til hele setningen. Det skal ikke være mellomrom mellom referansen og tegnet/ordet foran.[1]

Ved bruk av <ref> </ref> i teksten lages det automatisk en tabell som du så setter inn under en seksjonsheader

Slike referanser bør omtale hva de er, hvorfor de er med, og hva de impliserer. For et eksempel, se artikkelen om Urnes stavkirke.


Eksempel

Referansen over skrives inn slik:

[…] tegnet/ordet foran.<ref>[http://www.korrekturavdelingen.no/K4Fotnoter.htm Korrekturavdelingen.no: Fotnote / note]</ref>

Når du har skrevet <references/> kommer referansen over frem:

<references />

og resultatet blir slik:

For å få liten skrift ved referanser kan man benytte Mal:reflist:

{{reflist}}

Litteratur

Litteratur er en seksjon som settes inn for å vise hva som er litteratur som brukes som bakgrunn for artikkelen. Dette spesifiserer hvordan litteraturen lokaliseres, ikke hva som brukes av enkeltreferanser. Referanser kan imidlertid henvise til oppføringer i litteratur istedenfor å liste forlag, isbn-nummer og så videre separat.

Eksterne lenker

Eksterne lenker er tilsvarende litteratur men med lenker til steder på nettet. Imidlertid vil disse skille seg fra litteratur ved sin flyktighet. Hvis en side er omfattende på et fagområde og kan anses for å ha en statisk karakter, så kan det forsvares å plassere den under litteratur.

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Nettsider
Verktøy
http://farmasihistorie.com/boldenone.html http://farmasihistorie.com/decanoate.html http://farmasihistorie.com/nandrolone.html