Signaturlære

Farmasihistorie fagwiki
Revisjon per 17. sep. 2019 kl. 16:10 av Nina (diskusjon | bidrag)
Hopp til: navigasjon, søk

Signaturlære, av latin signum, kjennetegn, er troen på at likt helbreder likt. Spesielt plantene, gav menneskene et tegn på hva de kunne anvendes til i terapien. Dette tegnet ble gitt ved plantens form, farge eller lukt. En mente at en kunne se på en plante hvilken sykdom den hjalp mot. Hjerteformede blad hjalp mot hjertesykdommer, blad med lungeformet nervatur mot lungesykdommer, planter med nyreformete blad var bra mot urinvefislidelser og at gule planter hjalp mot gulsott, likhetsmagi. Mange planter har navn som kommer av slik bruk, for eksempel lungeurt.

Alrunen har ei rot som ligner på en menneskekropp. En mente derfor at denne planten var en universalmiddel, og slike røtter ble godt betalt.

Signaturlæren er trolig meget gammel, men ble systematisert av Hildegard fra Bingen (1098–1179), og av den sveitsiske legen Theophrastus Paracelsus (1493–1541). Prinsippet har holdt seg levende i folkemedisinen, og er i vår tid delvis tatt i bruk i naturmedisinen.

Paracelsus er av de mest kjente tilhengerene av signaturlæren.

Dioscorides har feilaktig blitt koblet til signaturlæren.

Sitat An early example of the application of the theory can be found in the classical treatise Materia Medica by the Greek physician Dioscorides (1st century CE). Dioscorides describes the plant Akoniton and pays special attention to the shape and uses of its root : 'ye root like to ye tail of a scorpion' (Dioscorides Nil). Among its properties we find that 'they say that ye root of this being laid on a scorpion, doth mortify him.... But it kills both Panthers and Sowes, and wolves and all beasts, being put into gobbets of flesh'. Sitat
The Doctrine of Signatures in the Medieval and Ottoman Levant

Eksterne lenker