Forskjell mellom versjoner av «Signaturlære»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Historie)
(Eksterne lenker)
Linje 29: Linje 29:
 
==Eksterne lenker==
 
==Eksterne lenker==
 
* [https://pdfs.semanticscholar.org/290a/323a1cdf5e42bcd4c5143be5e150cf6248f5.pdf The Doctrine of Signatures in the Medieval and Ottoman Levant]
 
* [https://pdfs.semanticscholar.org/290a/323a1cdf5e42bcd4c5143be5e150cf6248f5.pdf The Doctrine of Signatures in the Medieval and Ottoman Levant]
 +
* [https://giftigeplanter.ku.dk/geografi/signaturlaeren/ Københavns universitet]
 
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hbingen Hildegard fra Bingen]
 
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hbingen Hildegard fra Bingen]
  
  
 
[[Kategori:Farmasihistorie]]
 
[[Kategori:Farmasihistorie]]

Revisjonen fra 17. sep. 2019 kl. 17:46

Signaturlære, av latin signum, kjennetegn, er troen på at likt helbreder likt. Spesielt plantene, gav menneskene et tegn på hva de kunne anvendes til i terapien.

Naturen er et apotek, og Gud er selv den største apoteker

Gud skulle ha gitt et tegn på nytten av de ulike plantene og utstyrt dem med sin signatur, ulik form og farge som skulle sette oss på sporet av hva de kunne brukes til.

Dette tegnet ble gitt ved plantens form, farge eller lukt. En mente at en kunne se på en plante hvilken sykdom den hjalp mot. Hjerteformede blad hjalp mot hjertesykdommer, blad med lungeformet nervatur mot lungesykdommer, planter med nyreformete blad var bra mot urinvefislidelser og at gule planter hjalp mot gulsott, likhetsmagi. Mange planter har navn som kommer av slik bruk, for eksempel lungeurt.

Alrunen har ei rot som ligner på en menneskekropp. En mente derfor at denne planten var en universalmiddel, og slike røtter ble godt betalt.

Historie

Den middelalderske legekyndige overtok signaturlæren, delvis fordi den ga muligheten til å praktisere medisin uten å bli uvenner med kirken, fordi det var Guds mening at planter skulle brukes medisinsk. Plantens utseende viste hva planten kunne brukes til.

Læren om signaturer, eller læren om korrespondanser, ble utviklet i Europa på 1500- og 1600-tallet. Teorien antyder at måten planter (og antagelig dyr og mineraler) ser på, føles, smaker eller reagerer antyder medisinsk anvendelse. Disse spesielle egenskapene eller signaturene fungerer som gudsgitte indikatorer eller guider til symptomene og skadene hvert stoff angivelig er i stand til å kurere.[1] Mens teoriens prinsipper hadde eksistert i forskjellige kulturer siden antikken, var det først på 1500- og 1600-tallet at lærde, filosofer og leger begynte å samle, konsolidere og skrive ned materiale som omfattet begrepet.

Signaturlæren er trolig meget gammel, men ble systematisert av den sveitsiske legen Theophrastus Paracelsus (1493–1541). Paracelsus er av de mest kjente tilhengerene av signaturlæren, men inkluderte også alkymi, astrologi og okkultisme. Paracelsus mente at alle planter hadde en guddommelig bestemmelse mot sykdommer, og at sykdommer skulle klassifiseres etter midlene som botet dem. Han la vekt på den nøyaktige doseringen og må ha sagt: «Det avhenger bare av dosen om en gift er giftig eller ikke.»

I Danmark ble signaturlæreren spesielt utviklet på slutten av 1500-tallet av kjemikeren og legen Peder Sørensen, som ble internasjonalt kjent under navnet Petrus Severinus. Han grunnla en medisinsk skole kalt Severinian skolen.

Prinsippet har holdt seg levende i folkemedisinen, og er i vår tid delvis tatt i bruk i naturmedisinen.

Dioscorides har feilaktig blitt koblet til signaturlæren ut fra eksempler i hans skrifter. Et tidlig eksempel på bruk av planter ut fra utseende kan bli funnet i Materia Medica. Dioscorides beskriver planten Aconitum napellus og legger spesiell vekt på formen og bruken av roten. Roten ligner på en skorpions hale, men den virker bedøvende og er også blitt brukt mot andre dyrs bitt.

Sitat An early example of the application of the theory can be found in the classical treatise Materia Medica by the Greek physician Dioscorides (1st century CE). Dioscorides describes the plant Akoniton and pays special attention to the shape and uses of its root : 'ye root like to ye tail of a scorpion' (Dioscorides Nil). Among its properties we find that 'they say that ye root of this being laid on a scorpion, doth mortify him.... But it kills both Panthers and Sowes, and wolves and all beasts, being put into gobbets of flesh'. Sitat
The Doctrine of Signatures in the Medieval and Ottoman Levant

Refeanser

  1. Dyer, T.T. F. (1889) The Folk-Lore of Plants. Lon- don: Chatto & Windus, Piccadilly, 1889, pp. 201- 215; Day, I. (1976) The Doctrine of Signatures, Herbal Review 2.1:13; Evans, D. (1984) The Doc- trine of Signatures as the Explanation of Some Puzzling Names and Uses of Plants. In: Vickery, R. Plant-Lore Studies London: University Col- lege London, pp. 66-74.

Eksterne lenker