Forskjell mellom versjoner av «Signaturlære»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Eksterne lenker)
(Historie)
Linje 11: Linje 11:
 
Læren om signaturer, eller læren om korrespondanser, ble utviklet i Europa på 1500- og 1600-tallet. Teorien antyder at måten planter (og antagelig dyr og mineraler) ser på, føles, smaker eller reagerer antyder medisinsk anvendelse. Disse spesielle egenskapene eller ''signaturene'' fungerer som gudsgitte indikatorer eller guider til symptomene og skadene hvert stoff angivelig er i stand til å kurere.<ref>Dyer, T.T. F. (1889) The Folk-Lore of Plants. Lon- don: Chatto & Windus, Piccadilly, 1889, pp. 201- 215; Day, I. (1976) The Doctrine of Signatures, Herbal Review 2.1:13; Evans, D. (1984) The Doc- trine of Signatures as the Explanation of Some Puzzling Names and Uses of Plants. In: Vickery, R. Plant-Lore Studies London: University Col- lege London, pp. 66-74.</ref> Mens teoriens prinsipper hadde eksistert i forskjellige kulturer siden antikken, var det først på 1500- og 1600-tallet at lærde, filosofer og leger begynte å samle, konsolidere og skrive ned materiale som omfattet begrepet.
 
Læren om signaturer, eller læren om korrespondanser, ble utviklet i Europa på 1500- og 1600-tallet. Teorien antyder at måten planter (og antagelig dyr og mineraler) ser på, føles, smaker eller reagerer antyder medisinsk anvendelse. Disse spesielle egenskapene eller ''signaturene'' fungerer som gudsgitte indikatorer eller guider til symptomene og skadene hvert stoff angivelig er i stand til å kurere.<ref>Dyer, T.T. F. (1889) The Folk-Lore of Plants. Lon- don: Chatto & Windus, Piccadilly, 1889, pp. 201- 215; Day, I. (1976) The Doctrine of Signatures, Herbal Review 2.1:13; Evans, D. (1984) The Doc- trine of Signatures as the Explanation of Some Puzzling Names and Uses of Plants. In: Vickery, R. Plant-Lore Studies London: University Col- lege London, pp. 66-74.</ref> Mens teoriens prinsipper hadde eksistert i forskjellige kulturer siden antikken, var det først på 1500- og 1600-tallet at lærde, filosofer og leger begynte å samle, konsolidere og skrive ned materiale som omfattet begrepet.
  
Signaturlæren er trolig meget gammel, men ble systematisert av Hildegard fra Bingen (1098–1179), og av den sveitsiske legen Theophrastus Paracelsus (1493–1541). Prinsippet har holdt seg levende i folkemedisinen, og er i vår tid delvis tatt i bruk i naturmedisinen.
+
Signaturlæren er trolig meget gammel, men ble systematisert av den sveitsiske legen Theophrastus Paracelsus (1493–1541). [[Paracelsus]] er av de mest kjente tilhengerene av signaturlæren. Prinsippet har holdt seg levende i folkemedisinen, og er i vår tid delvis tatt i bruk i naturmedisinen.
 
   
 
   
[[Paracelsus]] er av de mest kjente tilhengerene av signaturlæren.
 
 
 
[[Dioscorides]] har feilaktig blitt koblet til signaturlæren.
 
[[Dioscorides]] har feilaktig blitt koblet til signaturlæren.
 
Et tidlig eksempel på bruk av planter ut fra utseende kan bli funnet i ''Materia Medica''. Dioscorides beskriver planten [[Aconitum napellus]] og legger spesiell vekt på formen og bruken av roten. Roten ligner på en skorpions hale, men den virker bedøvende og er også blitt brukt mot andre dyrs bitt.
 
Et tidlig eksempel på bruk av planter ut fra utseende kan bli funnet i ''Materia Medica''. Dioscorides beskriver planten [[Aconitum napellus]] og legger spesiell vekt på formen og bruken av roten. Roten ligner på en skorpions hale, men den virker bedøvende og er også blitt brukt mot andre dyrs bitt.

Revisjonen fra 17. sep. 2019 kl. 17:23

Signaturlære, av latin signum, kjennetegn, er troen på at likt helbreder likt. Spesielt plantene, gav menneskene et tegn på hva de kunne anvendes til i terapien.

Naturen er et apotek, og Gud er selv den største apoteker

Gud skulle ha gitt et tegn på nytten av de ulike plantene og utstyrt dem med sin signatur, ulik form og farge som skulle sette oss på sporet av hva de kunne brukes til.

Dette tegnet ble gitt ved plantens form, farge eller lukt. En mente at en kunne se på en plante hvilken sykdom den hjalp mot. Hjerteformede blad hjalp mot hjertesykdommer, blad med lungeformet nervatur mot lungesykdommer, planter med nyreformete blad var bra mot urinvefislidelser og at gule planter hjalp mot gulsott, likhetsmagi. Mange planter har navn som kommer av slik bruk, for eksempel lungeurt.

Alrunen har ei rot som ligner på en menneskekropp. En mente derfor at denne planten var en universalmiddel, og slike røtter ble godt betalt.

Historie

Læren om signaturer, eller læren om korrespondanser, ble utviklet i Europa på 1500- og 1600-tallet. Teorien antyder at måten planter (og antagelig dyr og mineraler) ser på, føles, smaker eller reagerer antyder medisinsk anvendelse. Disse spesielle egenskapene eller signaturene fungerer som gudsgitte indikatorer eller guider til symptomene og skadene hvert stoff angivelig er i stand til å kurere.[1] Mens teoriens prinsipper hadde eksistert i forskjellige kulturer siden antikken, var det først på 1500- og 1600-tallet at lærde, filosofer og leger begynte å samle, konsolidere og skrive ned materiale som omfattet begrepet.

Signaturlæren er trolig meget gammel, men ble systematisert av den sveitsiske legen Theophrastus Paracelsus (1493–1541). Paracelsus er av de mest kjente tilhengerene av signaturlæren. Prinsippet har holdt seg levende i folkemedisinen, og er i vår tid delvis tatt i bruk i naturmedisinen.

Dioscorides har feilaktig blitt koblet til signaturlæren. Et tidlig eksempel på bruk av planter ut fra utseende kan bli funnet i Materia Medica. Dioscorides beskriver planten Aconitum napellus og legger spesiell vekt på formen og bruken av roten. Roten ligner på en skorpions hale, men den virker bedøvende og er også blitt brukt mot andre dyrs bitt.

Sitat An early example of the application of the theory can be found in the classical treatise Materia Medica by the Greek physician Dioscorides (1st century CE). Dioscorides describes the plant Akoniton and pays special attention to the shape and uses of its root : 'ye root like to ye tail of a scorpion' (Dioscorides Nil). Among its properties we find that 'they say that ye root of this being laid on a scorpion, doth mortify him.... But it kills both Panthers and Sowes, and wolves and all beasts, being put into gobbets of flesh'. Sitat
The Doctrine of Signatures in the Medieval and Ottoman Levant

Refeanser

  1. Dyer, T.T. F. (1889) The Folk-Lore of Plants. Lon- don: Chatto & Windus, Piccadilly, 1889, pp. 201- 215; Day, I. (1976) The Doctrine of Signatures, Herbal Review 2.1:13; Evans, D. (1984) The Doc- trine of Signatures as the Explanation of Some Puzzling Names and Uses of Plants. In: Vickery, R. Plant-Lore Studies London: University Col- lege London, pp. 66-74.

Eksterne lenker