Legemiddelformer

Farmasihistorie fagwiki
(Omdirigert fra Legemiddelform)
Hopp til: navigasjon, søk
Utensilier til fremstilling av forskjellige legemiddelformer. Fra utstillingen Extractum 1995 Farmasihistorie.com
Foto: Nina Aldin Thune

Legemidler kan bli gitt i en rekke forskjellige legemiddelformer som tabletter, kapsler, stikkpiller, injeksjoner, inhalasjoner (til innpusting), miksturer, sprayer, og plaster.

Det er vanlig å klassifisere legemiddelformene etter måten preparatene gis på.

Perorale legemiddelformer

Salvemølle fra Svaneapotekets samlinger
Foto: Nina Aldin Thune

Disse legemiddlene gies gjennom munnen. De fleste legemidler tas oralt og svelges. Vanlige tabletter løser seg raskt opp i magesekken og frisetter virkestoffet, som tas opp i kroppen via fordøyelseskanalen. Tabletter kan ha virkning på hele kroppen (som f.eks antibiotika og smertestillende) eller lokal virkning i fordøyelseskanalen (avføringsmidler). De fleste virker på hele kroppen. Tabletter er enkle å dosere og har god holdbarhet. Har tablettene delestrek burde de deles så dosene blir nøyaktige, men det finnes også tablettdelere. Tabletter bør tas med minst et halvt glass vann. De viktigste tabletttypene er «vanlige» tabletter, enterotabletter, depottabletter, brusetabletter, smeltetabletter og tyggetabletter.

Rektale legemiddelformer

Laboratoriumet på Svaneapoteket I Bergen på 1970-tallet
Foto: Nina Aldin Thune

Denne gruppen blir gitt i endetarmen. Rektale legemidler skal opp i rectum/anus, og formuleres enten som stikkpille eller som klyster. De kan ha lokal eller systemisk virkning. Stikkpiller er en egnet legemiddelform ved kvalme og brekninger (f.eks migrene) og feber hos barn. Lokaltvirkende stikkpiller brukes f.eks ved hemoroider. Klyster er flytende legemidler beregnet til innførin i rectum, der avføringsmidler er mye brukt.

Parenterale legemiddelformer

Legemiddelene blir gitt utenom tarmen. Parenterale legemidler er de som gis ved siden av eller utenfor tarmen. Ved parenteral administrasjon unngår et an legemidlet brytes ned i fordøyelseskanalen før det når sitt virkested. Slike legemidler brukes når en f.eks: – Ønsker en rask effekt (adrenalin ved allergisk sjokk) Når legemidlet ødelegges i fordøyelseskanalen (som f.eks insulin). Når legemidlet brytes ned i leveren på veien fra tarmen til virkestedet.

Parenterale legemidler til injeksjon og infusjon fins i ampuller, hetteglass og ferdige sprøytesystemer. Infusjonsvæsker har et volum på 50 ml og tilføres som regel intravenøst ved infusjonssett. Infusjonssettet regulerer infusjonstempoet. Injeksjoner kan gis: Intravenøst – i en blodvene. intramuskulært – altså i en muskel. Subkutant – under huden.

  • Injeksjonsvæsker
  • Infusjonskonsentrater

Legemiddelformer til inhalasjon

De aller fleste legemidler til inhalasjon er beregnet på å virke i luftveiene; legemiddelsubstansen tas opp gjennom slimhinnen der. Midler mot astma og kols tas vanligvis som lokaltvirkende inhalasjoner. Legemidler til inhalasjon finnes som spray og som pulver ferdiglaget i inhalatorer, og som væske i ampuller til forstøvning i et forstøverapparat. Det er svært viktig å gi opplæring i og informasjon om riktig inhlasjonsteknikk. Mange pasienter, spesielt barn og eldre, har problemer med å trekke inn pusten samtidig som de utløser legemiddeldosen fra inhalatoren. Det fins ulike kamre formet som et rør eller en tube med maske, som kan festes til inhalatoren. Når dosen utløses, kan pasienten puste luften med legemidlet fra kammeret rolig inn og ut, uten behov for å koordinere utløsning av dosen og inhalasjonen.

  • Inhalasjonsvæsker
  • Inhalasjonspulver

Legemiddelformer til lokalbehandling

Resepturen på Svaneapoteket i Bergen. Inntil apoteket ble ombygget satt farmasøyten her og kontrollerte reseptene
Foto: Nina Aldin Thune

Hudpreparater klassifiseres etter økende grad av fettinnhold i denne orden: gel, lotion, krem og salve. Salve har altså mest fettinnhold. Disse kan brukes for å tilføre huden fuktighet eller for å behandle eksem, akne eller hudinfeksjoner. Salver kan også være impregnert i kompresser til sårbehandling. På et væskende sår bør krem velges men på tørr hud er salve best.

Øyedråper er beregnet til å virke på øyets bindehinne eller til å gi effekt i de indre delene av øyet. Øyedråper er holdbare i fire uker etter at flasken er åpnet. Øyedråper skal generelt oppbevares i kjøleskap etter dette også.

Nesespray er en vanlig administrasjonsmåte når legemidlet skal virke lokalt i neseslimhinnen, men det kan også virke på hele kroppen. Et eksempel er oksytocin i nesespray-form, som stimulerer melkeudrivelsen hos ammende mødre.

Enkelte legemidler kan tilsettes i plaster og virkningen kan være lokal (plaster tilsatt lokalbedøvende legemiddel) eller gjelde hele kroppen (systemisk). Plaster med systemisk virkning er nikotinplaster og prevensjonsplaster. Det kan variere hvor lenge det skal være på kroppen og hvor det skal være.

Eksterne lenker