Kapselapparat

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
Kapselapparat fra Farmasihistorie.com
Foto: Nina Aldin Thune

Kapsellapparat brukes til å fremstille kapsler.

Kapsler inneholder faste legemidler i dosert mengde. Kapsler finnes i to hovedtyper. Oblatkapsler (capsulae amylaceae) ble laget av hvetestivelse og består av to deler som passer inn i hverandre. De var runde med flat bunn med en fordypning på midten. Avmålt legemiddel fylles i den minste av kapseldelene. De største delen plasseres som et lokk oppå. Kapselen skal dyppes i vann før den svelges. Sevciks kapselapparat ble brukt til å fremstille oblatkapsler.

Gelatinkapsler er laget av gelatin og finnes i to varianter, faste og myke. Grunnmassen består av gelatin, glycerin, vann og inntil 1 pro mille benzoesyre eller natriumbenzoat som konserveringsmiddel. Utelates glycerinen, fås masse for harde kapsler. Fremstilling av gelatinkapsler foregår enten ved dypning eller ved pressing. Den siste anvendes industrielt.

Faste gelatinkapsler inneholder legemidler i dosert mengde. De består av to rør lukket i den ene enden, det ene røret skal skyves inn i det andre. Avmålt legemiddel fylles i den minste av kapseldelene. Små mengder virkestoff må fordeles i melkesukker e.l. til et nødvendig volum som akkurat passer i de underste delene. Den største delen av kapslene plasseres som et lokk oppå. De vanlige kapselapparatene på apotek, har plass til 100 kapsler.

Kapslene kan svelges hele, de skal henfalle i magesaften i løpet av 10 minutter. Men de kan også tas fra hverandre og legemidlet blandes i litt væske eller syltetøy, f.eks. til små barn som ikke kan svelge kapslene hele.

Myke gelatinkapsler inneholder flytende legemidler i dosert mengde. Et eksempel er tranperler. Den danske farmakope 1948 beskrev både oblat- og gelatinkapsler. Den nordiske farmakopeen av 1963 beskrev bare gelatinkapsler. Oblatkapsler var ikke lenger i bruk. Farmakopeen hadde krav til doseringsnøyaktighet.

I dag er tabletter den vanligste form for doserte legemidler. Men kapsler er i bruk også i dag. De fremstilles oftest i stor skala men kan også fremstilles i små mengder hvor de kan tilpasses spesielt, f. eks. små doser til barn hvor dosen er avhengig av alder og vekt. Sykehusapotekene fremstiller denne type medisiner.

Litteratur

  • Ansgar J. Smith: Haandbog for farmaceuter, Kristiania 1907, side 284.
  • Jermstad Axel og Schou Svend Aage: Lærebog i Teknisk Farmaci, København 1951, side 540-4.