Gudemotiv

Farmasihistorie fagwiki
Revisjon per 14. nov. 2007 kl. 22:14 av Nina (diskusjon | bidrag)
(diff) ←Forrige versjon | se nåværende versjon (diff) | Neste versjon→ (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Gudemotiver

Det kan se ut som om apotekene har hatt motiver som på en eller annen måte kan føres tilbake til en guddom. Helt til de siste år har det vært vanlig å bruke et beger med en slange som skilt for apotekene og dette kan føres tilbake til Hygiea som vi skal se. På reseptene er det også vanlig å sette et dobbeltkors som betyr ”In Nomine Dei” i Guds navn.

Asklepios og Hygiea

De to dominerende motivene i Svaneapotekets glasstak er bildene av Asklepios og Hygiea. Asklepios har en blå kappe som ikke dekker brystet. Dette er en vanlig måte å fremstille ham på og finnes i de fleste statuer av ham også fra antikken. På føttene har han sandaler og rundt hodet et hodebånd.. På hans høyre side er en stav som han støtter seg på og på hans venstre side er en slange som ligger på bakken og reiser seg mot ham. Dette er mer uvanlig da den klassiske skulpturen som oftest har en slange som slynger seg rundt staven. Asklepios er omgitt av urter, under føttene Groblad, Plantago Major, på hans høyre side Opiumsvalmue, Papaver Somniferum og Kamille, Matricaria Chamomilla og på den venstre siden Reinfann, Tanacetam Vulgare og Løvetann, Taraxacum Officinale. Ansiktet hans er frontalt og han har mørkt hår og skjegg. Han virker yngre enn det som er vanlig. Hygiea har en blå drakt med fine foldefall. Rundt hennes venstre arm slynger det seg en slange, men hun har ikke noe beger til å gi den mat som er vanlig. Hun står også på et teppe av Groblad og med orkideen, Flueblom, Ophrys insectifera og Blåbærplante, Vaccinium myrtillus rundt seg. Hygieas hår er mørkt og satt opp i en klassisk frisyre. Var dette en kunstnerisk fri bearbeidelse av motivene eller kan det finnes et eller annet forelegg? Etter en del leting kom jeg over Vollmer´s Wörterbuch der Mythologie som har en tegning av Asklepios som er så lik bildet i apotektaket at den må ha vært brukt som forelegg. Plantene kan være hentet fra en urtesamling. Hygiea har likhetstrekk med Hygieastatuen i Alte Museum, Berlin, men er speilvendt i forhold til denne. En kopperstatue i hel størrelse finnes også i hagen utenfor Apoteket Hygiea i Oslo. Den har i sin tid prydet fasaden på den gamle bygningen som stod her. Denne statuen har også likhetstrekk med statuen i Alte museum, men slangen holdes på en litt annen måte og strekker seg mot hennes bryst. Hygieas frisyre er også mer lik greske eksempler som finnes i Arkeologisk museum, Athen. Det var vanlig å ha mindre statuer av Asklepios og Hygiea inne i apotekene og de finnes også i vår tid i f.eks. Apoteket Nordstjernene i Ålesund i tillegg til Apoteket Hygiea i Oslo. Muligens kan de være masseprodusert og kjøpt inn sammen med andre gjenstander til apotekene. Da det også finnes lignende statuer i forskjellige samlinger av farmasihistoriske gjenstander bl.a. på Folkmuseet i Oslo, kan det være en rimelig forklaring. Hygiea og Asklepios statuer har også vært brukt som dekorasjon på bl. a vekter i apoteket.

Fortellinger om Asklepios

Fortellinger om Asklepios finnes hos flere av antikkens forfattere. Han skal ha vært sønn av Guden Apollo og den vanlige dødelige Coronis, datter av Phlegyas. Da hun forlovet seg med den mannen som faren hadde pekt ut for henne, samtidig som hun skulle ha barn med Apollo, ble guden så sint at han drepte henne. Men han angret seg og forløste sin ufødte sønn med et keisersnitt. Asklepios ble oppfostret av kentauren Chiron som var kyndig i medisin og urtelære. Ifølge den ene legenden ble han født i Thessaly nord i Hellas, mens andre fortellinger som kom til senere mener han kan ha blitt født både i Messenia og Epidauros. Disse stedene ble viktige kultsteder. Han ble en stor doktor , men valgte å leve som en enkel arbeider ikke som en helt. Hans fiender var sykdom og død. Edelstein beskriver ham slik: Nay, such was his wisdom that he not only healed the sick and prevented them from dying, he also restored those who had perished. He who himself saw the light of the world through the saving hand of his divine father was to save all mankind from the most dreaded darkness of Hades. He achieved the greatest triumph which the medical art can gain and bestowed upon mortal beings the greatest boon which can be granted to them: eternal existence.

Dette gjorde Zeus redd for at menneskene ikke lengre skulle dø, og at barrierene som skilte døde og levende skulle overskrides, så han drepte Asklepios med et tordenslag. Han ble begravet enten i Kynosoura eller ved elven Lusios i Arcadia eller i Epidauros. Disse stedene ble også viktige kultsteder. I Roma ble det reist et tempel på Tiberøyen etter pesten i 292 f. Kr. “When the state was troubled with a pestilence (in 292B.C.), the envoys dispatched to bring over the image of Asclepius from Epidaurus to Rome fetched away a serpent which had crawled into their ship and in which it was generally believed that the god himself was present. On the serpent’s going ashore on the island of the Tiber, a temple was erected there to Asclepius.”

Denne hendelsen skulle bli viktig for medisinen i Roma. Fortsatt er det mulig å finne avbildninger av asklepiosstaven på Tiberøyen, og på det stedet tempelet lå er det idag et sykehus og en kirke. Vi kjenner til Asklepios familie. Han var gift med Epione og med henne hadde han sønnene Machaon og Podalirius og døtrene Panacea, Aceso, Iaso og Hygiea. Senere er også Telesphorus blitt nevnt som en sønn av Asklepios. Sønnene Machaon og Podalirius er omtalt av Homer i Illiaden og er blitt omtalt som kirurg og indremedisiner. Machaon er avbildet sammen med Chiron på et av de første kjente bilder av leger i manuskriptet Wiener Dioskorides. Hygiea ble etterhvert Asklepios partner i praksis av tempelmedisin. Hennes rolle ble helsens gudinne, og er den vanligste figuren i apotekene. En rekke norske apotek bærer navnet Hygiea. Og hennes attributt begeret med slangen er blitt brukt som symbol for apotek i mange land like opp til våre dager. Telesphorus ble også betraktet som Asklepios tredje sønn. Han ble assosiert med magisk helbredelse og søvn. Han ble beskrevet som en liten figur i en kappe med hette. Telesphorus er ofte fremstilt sammen med Hygiea, Asklepios og slangen. Hart viser i sin bok til den åpenbare parallellen mellom Asklepios og Kristus. Begge er født av dødelige kvinner med en gud som far. Kristus ble unnfanget av den hellige ånd og født av en jomfru. Asklepios mor var en ung pike, og han ble forløst fra sin døde mor av guden selv. Tilbedelse av Asklepios og Kristus ble belønnet med helse og frelse; Asklepios forbandt behandling med renhet i sinnet mens Kristus forbant behandling med evig frelse.

I 1900-talls apotekikonografi finnes også avbildninger av en engel med Hygieas attributter beger og slange.

Asklepiosbildet i antikken

Statuer, relieffer og bilder av Asklepios skal ha vært overalt i antikken. De fantes i templene, i legenes hjem, men også på markedsplassen. Som oftest var han avbildet med kappe og vanligvis også med sko eller sandaler. Denne tradisjonen var basert på at Asklepios i utgangspunktet var et menneske og at han aldri ble likeverdig med de andre gudene på Olympen. For det var bare de gamle originale gudene som ble avbildet nakne, alminnelige dødelige ble ikke fremstilt på denne måten. Ingen av statuene kan bli identifisert som den eneste hellige. Guden er også som oftest avbildet med skjegg, men det forekommer også statuer av den unge mannen uten skjegg , spesielt i det 4. Århundre f. Kr. Etterhvert ble det karakteristisk for Asklepios og ha skjegg liksom Apollo var uten. Få eller ingen avbildninger skal finnes med bare kappe og sandaler. Som oftest har statuene diadem, hodebånd, krone av bartrær eller laurbær og av og til medisinplanter plassert i hendene hans eller ved siden av ham.. Som attributt har han en slange som oftest slynger seg om en stav. ”To Asclepius on the island (sc., in the Tiber) a temple was built because sick people are aided by physicians particularly through water. The serpent is the guard of this temple because it is a most vigilant beast and this faculty is especially appropriate in safeguarding the health of invalids. Dogs are also used in this temple because he was nourished by the teats of a dog. He has gnarled staff which signifies the difficulty of his art. He is crowned with laurel because this tree is full of very many remedies. To him hens were sacrificed.”

I de fleste avbildninger av Asklepios støtter han seg på en stav. En mulig tolkning er at denne lik Hermes stokk bringer søvn til menneskene og vekker dem opp igjen, et passende symbol på drømmenes gud. En annen forklaring er at den lange staven som nådde helt opp til armhulen og som oftest finnes i forbindelse med Asklepios ble brukt som en vandrestav når en var på reise. Asklepios var hele tiden på reise og staven var en naturlig attributt til den reisende legen. Edelstein mener at den kan ha mistet sin opprinnelige mening og etterhvert ble sett på som et symbol på Asklepios hjelp og visdom. Slangen kan ha tjent som et symbol på Asklepios mildhet og som beskytter av menneskene. Den arten som ble brukt var lett å temme, slangene bet nesten aldri og om de gjorde det var ikke bittet farlig. Arten ble ofte brukt som vaktslanger i hjemmene. ”Of the safeguarding power (of the sun) a symbol is Asclepius to whom they attribute a staff, as a sign of support and relief for invalids; the serpent is twined about it, being the sign of the preservation of body and soul… For this animal is most animated and strips off the weakness of the body. It seems to be also the most skilful in medicine. For it discovered the remedy of sharp-sightedness and it is said to know some drug for the return to life.”

Etterhvert ble slangen symbolet på guden selv, og det var slangen som ble hentet til Roma under pesten og som krøp iland på Tiberøyen. I Templene ble det holdt hellige slanger som ble matet med honningkaker som de syke ofret til guden. Hygieas attributt er begeret og slangen. Et spørsmål har vært om slangen spruter gift i begeret. Ekstrøm mener at denne oppfatningen stammer fra norrøne gudesagn og fortellingen om Loke som drepte Balder og så skulle straffes. ”Man tog en giftorm och hängde över hans huvud, så att den droppade sitt gift i hans ögon. Lokes hustru Sigyn står vid hans sida och håller en skål under ormens gap, men när skålen är full måste Sigyn gå bort och tömma den. Då faller etterdroppar i Lokes ögon. ˛an sliter i sina fjättrar, och jorden skakar. Så skall han ligga till Ragnarök.”

Ekstrøm mener at denne fortellingen kan være bakgrunn for at folk har trodd at apotekerne har skålen og slangen som symbol fordi apotekerne skal ha prøv å samle opp slangens gift for så å bruke den i medisinen, men han mener at dette ikke er en god forklaring. Hygiea mater slangen. Hun gir den av de honnigkakene som er brakt til tempelet, og det var svært viktig at den spiste, for eller ville allslags ulykke komme over menneskene. Etterhvert har symbolet med slangen og begeret blitt brukt alene uten Hygiea og er ennå i folks bevissthet apoteksymbolet. Det vil det også være i mange land, men i Norge vil det etterhvert bli borte og erstattet med nye forsøk på å skape identitet som vi skal se senere,

Medisinplantene i bildene

Kan valget av planter i bildene av Asklepios og Hygiea fortelle noe og dem og synet på dem? Under begge figurene er det Groblad, Plantago Major. Dette er en gammel medisinplante som har vært brukt helt fra Dioskorides tid. Plantens egenskaper har vært at den helbreder sår. En skulle legge bladet på nye sår for å stanse blødningen, for å holde såret rent og for at det skulle gro fort. Planten ble også brukt på betente sår og byller for å dra ut verk og på bi og vepsestikk. Det er i bladene, som er blitt brukt, påvist en antibiotisk virkning Opiumsvalmue, Papaver Somniferum er nevnt hos Høeg men uten bruksområder. Den inneholder opium som utvinnes fra saften i frøkapslene. Vanligere i bilder og mosaikker er den røde valmuen, Papaver Rhoeas, Den har også en mild narkotisk virkning og ble også brukt ved kolikk og hoste. Valmuen var en av de plantene som ble brukt til å pryde gudebildene både hos romerne og grekerne. Kamille, Matricaria Chamomilla Har vært kjent som et middel mot søvnløshet og er også brukt av Dioskorides, Pliny og Galen. Høeg nevner at den også er blitt brukt til hårvask og som et middel mot forkjølelse. Av Kamillen er det blomstene som er blitt brukt. I Homøopatien er blomsten først og fremst blitt betraktet som et middel for nervesystemet. Sorger og sensible nerver blir positivt påvirket av Kamille. Det er også brukt til lindring av forskjellige typer smerter. Reinfann, Tanacetam Vulgare har vært brukt i folkemedisinen, oftest som te men også med sprit som tinktur eller som omslag. Den er blitt brukt som middel mot innvollsorm eller fordøyelsesbesvær. En har brukt hele planten eller bare blomstene. Løvetann, Taraxacum officinale er i Norge først og fremst blitt betraktet som en ugressplante. Den inneholder bl.a. vitaminer og bitterstoffer, og hele planten, også roten, er blitt brukt i salater eller som te. Den er blitt brukt ved magebesvær og kan ha en gunstig virkning på gallestein fordi den er vanndrivene. Flueblom Ophrys insectifera er ikke nevnt hos Høeg eller Pahlow og er ikke en medisinplante. Muligens er den brukt i bildet av estetiske hensyn? Blåbærplante Vaccinium myrtillus Tørkede blåbær er et godt middel mot diare og brukes også idag spesielt til barn. Under begge gudene finner vi altså groblad som da viser til den som sårhelere. Plantene som følger Asklepios er alle brukt som legemidler og Valmuen viser også til søvn, muligens til tempelsøvnen som det blir mer om nedenfor. Kamillen har også en slik virkning om enn svak de andre urtene er brukt mot forskjellige plager og smerter. Asklepios fremstilles derfor som en som gir søvn , heler sår og hjelper mot andre smerter og plager. Hygiea er gudinnen som heler sår og hjelper mot mindre plager. Tempelet Hart nevner at det har vært ca 513 steder der Asklepios ble tilbedt. Over 200 av disse er bare kjent ut ifra mynter. De mest kjente er templene på Kos, i Pergamon og Epidauros foruten det på Tiberøyen i Roma. Templene ble ofte reist utenfor byene og på steder der det var naturlige kilder. ”Moreover there will be a natural appropriateness if, for all temples in the first place, the most healthy sites be chosen and suitable springs of water in those places in which shrines are to be set up, and for Asclepius in particular and for Salus and for those gods by whose medical power a great many of the sick seem to be healed. For when sick persons are moved from a pestilent to a healthy place and the water supply is from wholesome fountains, they will more quikly recover. So will it happen that the divinity from the nature of the site will gain a greater and higher reputation and authority.”

Vitruvius bruker dette som et eksempel på hvordan en velger egnede steder for arkitekturen. Templene kan bli betraktet som sykehus, religiøse sykehus hvor bønner og ritualer var like vanlig som annen behandling og medikamenter. Epidauros var et slikt viktig sted med en Asklepioshelligdom. Idag er det bare ruiner på stedet, men utgravninger har gitt grunnlag for tegninger og rekonstruksjoner av stedet. Her var en rekke bygninger med forskjellige funksjoner. Viktigst i vår sammenheng er Abaton, Tholos og Asklepiostempelet. Abaton er den tredje største bygningen på stedet og ligger nord for og nær inntil tempelet. Den var en åpen stoa eller portico med joniske søyler hvor de syke sov slik at de kunne bli besøkt av guden. Det fantes et Asklepiosalter som var langt og smalt, men etterhvert hadde stedet fått en slik status at man reiste et tempel med seks doriske søyler på kortsidene og elleve på langsidene. Inne i cellaen har det sannsynligvis vært korintiske søyler som ble betraktet som mer luksuriøse. Her var også en statue av en sittende Asklepios plassert innerst i cellaen på en plattform. Denne er forsvunnet men beskrives av Pausanias . En merkelig bygning er Tholos , og den har vært svært imponerende 20m i omkrets med trinn opp til en ring av 26 doriske søyler. Dens funksjon er ikke helt klar. En teori er at den kan ka vært for slangene. Tomlinson mener at det muligens kan ha vært et begravelseskammer for Asklepios. Noe som kan støtte dette er sirkelformen som ikonografisk er blitt brukt i mausoleer . Det er heller ikke vanlig at slike bygninger finnes i tilknytning til templene. Av helligdommen på Tiberøyen er lite bevart. Idag er der et sykehus og Bartholomeus kirke fra hvor det finnes en brønn med hellig vann og kilden skal stamme fra helligdommen. Men at interessen for Asklepios ikke er helt usynlig i Roma vitner tempelet i Borgheseparken om. Det ble reist på 1700-tallet på en kunstig øy i en liten sjø. Tympanonfeltet på tempelet forteller om hvordan skipet kom til Roma etter pesten og om slangen som gikk iland på Tiberøyen.

Kulten

I Epidauros var der også en offentlig kult, sannsynligvis i slutten av april. Da kom utsendinger fra hele Hellas, samlet seg i byen Epidauros for så samlet å gå i en hellig prosesjon til tempelplassen. Underveis ble det sunget hymner for å prise Asklepios. Viktig i feiringen var en renselsesseremoni og dyreoffer. Brønnen var en av de eldste konstruksjonene i helligdommen og renselsen skulle være både fysisk men like viktig som et symbol på renhet. Renhet var å tenke hellige tanker. Men viktigst var nok den private kulten og gjennom den helbredelse av sykdom.

Tempelsøvnen

I templene var det vanlig at de syke sov i en incubation, en rituell tempelsøvn. Før denne søvnen badet pasientene i kaldt vann for å bli renset og ble så kledt i hvitt, som i følge tradisjonen skulle være gunstig for drømmer. De hadde med sin egen seng og offergaver vin og kaker krydret med honning. Det er mulig at de fikk noe som skulle hjelpe dem med å sove og å fremme drømmene. Muligens kan dette ha vært Opiumsvalmue . Søvnen foregikk i abaton, en pasientpavliong der det var forbudt for andre enn dem som hadde gått igjennom renseleseriualet. Rommet ble holdt i halvmørke med flakkende lys fra levende lys og lamper. Det var vanlig at en fant en stor statue av Asklepios, vanligvis sittende i dette rommet. Rundt vandret prester og prestinner kledt som Asklepios og Hygiea med hunder og slanger.

Votivgaver

Når pasientene var helbredet var det vanlig å gi en gave til Asklepios. Denne skikken kan ha sitt opphav i Egypt og blant de tidlige grekere. De plasserte miniatyrer av våpen og andre gjenstander i gravkamrene da de ikke visst om den døde kunne få bruk for dette i det ukjent som nå ventet dem. Senere ble votiv offerne mer varierte og kunne være land. penger, templer, skulpturer, modeller av forskjellige deler av menneskekroppen i metall, marmor eller leire, dyr, frukt og en rekke andre gjenstander.

De gavene som ble gitt etter at menneskene var blitt helbredet kan deles i tre grupper:

  • Modeller eller relieffer av guden som har helbredet den syke
  • En modell av den legemsdelen som er blitt kvitt sine plager
  • Et relieff som representerer selv helbredelsen

Alle disse gruppene er rikt representert på en rekke museer. Votivgavene ble solgt i butikker i tilknytning til templene og de var masseprodusert. Grunnen til at de finnes i så store mengder er at de ble betraktet son gudens personlige eiendel og derfor ikke kunne ødelegges. Det finnes også gjenstander som kan ha hatt en mer magisk eller beskyttende funksjon. British Museum har utstilt fire signet ringer med motiver av Hygiea og Asklepios som kan ha hatt en slik funksjon. Det kan også ha vært funksjonen til elfenbensdiptychene i Liverpool Museum. Det finnes medisinesker med Asklepios- og Hygieaportretter, også i elfenben, som kan ha hatt en lignende funksjon, både til å oppbevare medisin, men også for å hjelpe og beskytte den som eide gjenstanden.

Andre personer i apotekikonografien

Under besøk i apotekene og studier av gjenstander med tilknytning til apotek har jeg funnet en rekke andre personer. På 1800tallet var det vanlig å sette opp små byster av personer i apotekene. Blant disse finnes som oftest Hippokrates og Galen. Men også f.eks. Aristoteles. Særlig i katolske land har det vært vanlig å avbilde St. Cosmas og St. Damian i apotekene. Det finnes også byster av dem. Ellers finnes det engler og ikke minst en rekke bilder av Kristus som Apoteker.

Hippokrates og Galen

Hippokrates skal ha levd fra ca 460- 361 f.Kr. Han ble født på Kos og døde i Larissa i Thessalia. Hippokrates er blitt kaldt medisinens far, men vi vet lit om den historiske Hippokrates, eller hvilke av hans verk som er blitt skrevet av ham. Ifølge hans sykdomslære var det naturens helbredende kraft (Physis) som var viktig og legens oppgave var å hjelpe på denne. Menneskets kropp inneholder blod, slim, gul galle og svart galle. En god helse får en når det er et riktig forhold mellom disse fire væskene, de skal finnes i riktig blanding, styrke og mengde. Men den absolutte sunnhet som er betinget av fullkommen likevekt mellom de fire væskene er uoppnåelig. Terapien til Hippokrates består i å befri kroppen for de overflødige og skadelige væskene.

Galen levde fra ca. 130-201. Han var født i Pergamon i Lilleasia og etter studier i Smyrna, Korint og Alexandria arbeidet han som lege i Pergamon inntil han reiste til Roma i 162. I Roma var han Marcus Aurelius livlege og holdt forelesninger om medisin. Galen er blitt kaldt ”Legeprinsen” og i ry stod han bare under Hippokrates. Galen utviklet Hippokrates sykdomslære og terapi videre. Når det gjaldt legemidler delte han dem i 3 klasser:

  • Varme, kalde. Fuktige og tørre
  • Legemidler som ved siden av sin hovedvirkning også hadde bivirkninger
  • Legemidler med spesifikk virkning, f. eks. avføringsmidler og brekkmidler

Galen fremstilte medikamentene selv med stor omhu og pinlig nøyaktighet. Et legemiddel skulle inneholde den virksomme bestandel i en form som lett kunne tåles av den syke.. En rekke oppskrifter på legemidler som fortsatt er ibruk stammer fra Galen, Den Galenske Farmasi.

På et skap fra Kaufbeurer Stadtapotheke som finnes i Stadtmuseum, Kaufbeuren finnes en avbildning av Galen og Hippokrates. Skapet fra det 18.århundre har tre ”etasjer” med dører og maleriene finnes på innsiden av dørene i midten. Galen har en plante i hånden og ved føttene hans finnes en rekke redskaper fra apoteket bl.a. morter og pestill. Hippokrates har en liten stav med en slange i høyre hånden og bærer en bok under den venstre. I bakgrunnen sees et skip me segl og på hans venstre side et destillasjonsapparat. Interessant er det at begge er avbildet med sandaler på føttene. De er omgitt av en bord med bl.a. skjell og perler, og nederst i borden er der to fugler på hver side som muligens kan være svaner. Skapet kan minne om et alter med avbildninger av Galen og Hippokrates på innsiden slik en også hadde helgener. Det finnes to dører fra et alterskap med avbildninger av helgener på innsiden i kirkesamlingen ved Bergen Museum. Her er på den ene siden evangelisten Johannes og Margrethe og på den andre St. Kristoffer og pesthelgenen Rochus. En mener at skapet kan sees som et senmiddelalderlig ”apotek” som rommer helgener som ble påkalt ved forskjellige sykdommer.

SS. Cosmas og Damian

Tvillingene SS Cosmas og Damian ble etterhvert helgener for leger og apotekere. Fortellingen om deres liv finnes bl.a. i Den Gyldne Legende. Cosmas og Damian skal ha levd og sannsynligvis er det dem som ble drept i Cyrrhus i Syria ca år 303. De var i følge legenden arabiske tvillingbrødre som levde i den lilleasiatiske byen Aegea i Kilikia der de virket som leger. De var dyktige , men tok ikke betalt for sin hjelp og ble derfor kaldt anargyroi, de hellige uten penger. Under Diokletians kristenforfølgelse ble de arrestert av Lysias som var stattholder. De ble torturert og forsøkt henrettet, men de reddet av engler, ilden ville ikke skade dem, steinene snudde i luften, og pilene prellet av. Til slutt ble de drept ved halshogging. I følge legendene skal en kamel som gikk forbi plutselig kunne snakke og befalte med høy mørk stemme at de to måtte begraves sammen. I Aegea skal det ha vært et Asklepiostempel inntil år 355 . Det ble ødelagt og erstattet med en kirke dedikert til Cosmas og Damian. Etterhvert ble Konstantinopel senter for kulten av helgenene. Her skal det ha vært et stort klosteranlegg som lå utenfor bymurene nær sjøen. Kirken skal ha hatt både herberge, sykehus og apotek. På høyre side skal det ha vært en søylehall der relikviene ble oppbevart i en sarkofag. Her skal de ha blitt oppbevart til de ble flyttet til Apostelkirken i 1150.

Andre kilder mener at relikviene ble brakt til Roma og til pave Felix IVs kirke bygget 526-530. Kirken ligger i utkanten av Forum Romanum og har idag inngang fra Via dei Fori Imperiali. Det var flere grunner til at Paven dedikerte kirken til de hellige legegudene Cosmas og Damian. Bibliotheca Pacis som lå omtrent på dette stedet ble brukt til forelesninger av Galen. I århundrer var også kontorene til de fleste leger i Roma plassert her. Stedet ligger nær Castor og Pollux tempelet og Cosmas og Damian kan ha vært en god erstatning for disse. Det kan også være at Paven ville vinne velvilje fra det bysantinske imperiet ved å dedikere kirken til helgener fra den østlige delen av riket. Idag er kirken eiet av fransikanerne som også har bygget et kloster her. Klostergangen er fra 1626 –1632 da Pave Urban VII tok lot utføre en radikal transformasjon av kirken. Grunnen til dette skal ha vært forfallet av Forum Romanum der deler ble begravet under slam da Tiberen gikk over sine bredder. Det skal også ha vært et jordskjelv her. Iforbindelse med denne ombygningen har en del av mosaikkene bl.a. på korbuen gått tapt. I øvre del av apsiden har også Guds hånd vært synlig men denne forsvant da det ble satt inn et ovalt vindu. Mosaikken på korbuen ble gjort ferdig under pave Sergio I (687- 701). Temaet er hentet fra Johannes Åpenbaring kapittel 1,2, 4, 4-10, 5,2 og 6. I midten finner vi den juvelbesatte tronen med det himmelske lammet mot en rund blå bakgrunn. Ved tronenes føtter ligger skriftrullen med syv segl som fortsatt er intakt. På sidene finner vi de syv lysestakene, symboler på de syv Kirkene, fire engler på skyene ,to på hver side av lammet og livsvesenene Engelen, Lukas og Ørnen, Johannes . Løven, Markus og Oksen, Matteus er dekket av de barokke kapellene. På bunnen på venstre og høyre side ser vi to hvite hender som ofrer martyrkronene. Dette er rester av de eldste. SS Cosmas og Damian er kledt i reisedrakter og holder frem sine martyrkroner. St. Cosmas bærer en rød veske med kirurgiske instrumenter med et hvitt kors . En annen kirke på Forum Romanum hvor Cosmas og Damian også er avbildet er Santa Maria Antiqua. Helgenene er representert i kirkens Diakonikon som også er blitt kaldt legekapellet. Her er en rekke helgener med tilknytning til medisin og farmasi avbildet. Det kan se tur som om denne plassen i kirken, på høyre side for alteret har vært et av stedene hvor helgenene er plassert. De finnes også på denne plassen i katedralen i Monreale på Sicilia og i Klosterkirken i Moldvita kloster i Romania. Det er ingen tvil om at helgenene har vært populære. Det utviklet seg en kult i store deler av Sør-Europa med flere kultsteder. Utbredelsen av bilder er stor særlig sør i Europa men også i Tyskland. Det kan se ut som om de er sjeldnere i Norden, men det finnes avbildninger bl a. i Eds kirke i Sollentuna, Sverige. Alle disse maleriene er fra før reformasjonene. Det ser ikke ut som om helgenene er blitt brukt i apotekikonografien i Norge, og ingen apotek har blitt kaldt opp etter dem. Muligens kan dette henge sammen med at de norske apotekene ble opprettet etter reformasjonen i et protestantisk land. Finnes det en sammenheng?

Etter gjennomgang av kirkeikonografi, manuskripter og observasjon av apotek, var det et stort spørsmål som meldte seg. Kan det være noen sammenheng mellom de forskjellige personene som opptrer?

Mirakuløs helbredelse i kirker

Asklepioskulten forsvant ikke med en gang i tidlig kristen tid. Den blomstret i der meste av det fjerde-århundre og kollapset ikke før keiser Theodosius ((379-95) utryddet de gamle hedenske helligdommene. Kulten ble etterhvert erstattet med tilbedelsen av legehelgene, i første rekke av St. Cosmas og St Damian. Legehelgenene var også en manifestasjon av Kristi kraft som var gitt til dem. Helgenene utførte sine mirakler på den samme måten som Asklepios hadde gjort. I sin artikkel ”The Chapel of Physicians at Santa Maria Antiqua ” analyserer David Knipp kapellet. Det kan ha vært et diaconiae i tilknytning til kirken. Institusjonen skal ha blitt innstiftet av biskop Paul av Antioch på 600-tallet. Dette skulle være veldedige institusjoner basert på kristne frivillige hvor en også utførte medisinsk behandling basert på Hippokrates og Galen. En kan da anta at kapellet ble brukt til bønn og kontemplasjon. Knipp mener at idéen om dyrkingen av de medisinske helgenene også innbefattet inkubasjon .Miller mener i tillegg at legehelgenkulten overtok ritualer og praksis fra Asklepioskulten også tempelsøvnen og at helgenene utførte sine mirakler på samme måte som Asklepios hadde gjort. Fortellingen om den hvite mannen som fikk et svart bein sydd på er ofte brukt som bakgrunn for bilder av helgenene. Blant annet inngår scenen i Fra Angelicos billedserie av St. Cosmas og St Damian i S. Marco kirken i Firenze , og det finnes et bilde i Prado i Madrid og i Wellcome Trusts samlinger i London . Mirakelhistorier var også knyttet til andre helgener.

I ”The Miracles of St. Artemios” er en rekke historier om helbredelse i en kirke i Konstantinopel samlet og oversatt. Her er det en rekke beretninger om mennesker som i søvn blir besøkt av St. Artemios, som i noen tilfeller helbreder dem og i andre gir dem en oppskrift på hvordan de skal bli frisk. Slike beretninger viser at praksisen fra Asklepiostemplene ble overtatt av de kristne og ført videre i kirkebygningene i de iallfall til slutten av det første årtusen etter Kristus.

Votivgaver og ”medisin” fra helgener

Votivgaver var, som beskrevet ovenfor, en viktig del av Asklepioskulten, og denne praksisen ble videreført også etter at templene ble erstattet med kristne kirker. ”Medieval shrines were covered with wax or metal images of arms, legs, hearts and other diseased bodily parts (not to mention models of sick animals) presented by those who hoped for, or believed they had already received, a miraculous cure.”

Bilder, nesten som en tegneserie, av hvordan gavene ble gitt til en helgen og hvordan de hang i nærheten av sarkofagen hans kan en finne i St. Williams vindu i katedralen i York. Dette viser at denne praksisen var levende også i vest og i middelalderen. En kan også se votivgaver i kirker og ved kultsteder idag. I kirkene var det også spesielle ikoner som var beregnet for votivoffer. Mange mennesker drog på lange farefulle ferder for å besøke de helligste stedene og de mest populære helgenene. Bakgrunnen for praksisen med å dra på pilegrimsferd var å besøke hellige steder og å bli helbredet fra sykdom og plager. Viktig var det å røre ved helgenes kiste eller ved relikviene. De tok med seg hellig vann, olje eller jord fra stedet, og dette ble senere brukt som ”medisin”. Praksisen med inkubasjon fantes også her, og i tillegg var det vanlig å ta med seg f. eks. olje fra lampen som brente ved helgenens bilde eller kiste. En annen kostbarhet var myron en parfymert olje som på en mirakuløs måte kom fra relikviene. Noen scener fra St. William vinduet i York viser tydelig tappekraner for en slik olje på sarkofagen og personer som samler den opp i kar og flasker . Så ble oljen fraktet tilbake til den syke og brukt som medisin. I en av beskrivelsene av miraklene til SS. Cosmas og Damian er det maling fra bildet av helgene som blir brukt som medisin. ” The woman then develops a bad case of colic and happens to be left alone in her house. Perceiving herself to be in danger, she crawled out of bed and, upon reaching the place where these most wise Saints were depicted on the wall, she stood up leaning on her faith as upon a stick and scraped off with her fingernails some plaster. This she put into water and, after drinking the mixture, she was immediately cured of her pains by the visitation (epiphoitésis) of the Saints.”

I sin leting etter noe som kunne brukes som medisin og gi lindring av sykdom og plager var det altså vanlig å bruke ”helgenmedisin”. Et populært og kostbart legemiddel var teriak som kunne inneholde de merkeligste ting som f.eks. mumie. Glass med bl.a. denne ingrediensen kan sees i laboratoriet ved apoteket i Silos kloster i Spania.

Den uidentifiserte helgenen i legekapellet i Santa Maria Antiqua, Roma

Santa Maria Antiqua var den greske kirken i Roma, og alle helgenene kan knytte til østkirken. Freskene i Legekapellet i S. Maria Antiqua er malt i to paneler, et nedre og et øvre. I den nederste finner vi bladformer og tynne St. Andreas kors. I den øverste er der helgener med glorie og de har inskripsjoner. De fleste holder legens attributt en boks. På inngangsveggen (fra venstre til høyre) finner vi; St. John av Edessa, St. Celsus, St. Abbacyrus, en ødelagt helgen, St. Cosmas, St. Damian. På venstre veggen en kvinnelig helgen som ikke lar seg identifisere. Innerste veggen med nisje; St. Cosmas, St Abbacyrus, St Stephen (andre attributter), St. Procopius, St. Damian. På den Høyre veggen; Uidentifisert, St. Barachisius, St. Dometius (en eremitt med munkekutte), Uidentifisert, St. Panteleimon, Uidentifisert. I sin artikkel har David Knipp en analyse av den høyre veggen. Spesielt er han interessert i den uidentifiserte helgenen mellom St. Dometius og St. Panteleimon. Han mener at sene fremstillinger av Asklepios kan minne om denne helgenen, men det kan også være en fremstilling av Kristus Pantekrator som kan minne om den i Hosias Loukas og Daphni. Det store spørsmål er da: Er dette Kristus eller Asklepios? Siden Asklepios alltid har hatt en sentral plass i den greske, religiøse verden kan en anta at han også influerte de kristne og at det muligens kan være han som er avbildet i kapellet, men dette kan en ikke være sikker på. For en tid overtok St. Cosmas og St. Damian som de mest populære personene i ikonografien i forbindelse med medisin og farmasi. Avbildninger av Hippokrates og Galen finnes i en senere freske i krypten i katedralen i Anagni som viser at også disse kunne være representert i et kirkebygg.

Bilder i apotekene på 17- og 1800-tallet

I 1800-tallets europeiske apotek finner en ofte avbildninger av Hippokrates og Galen. Dette er ofte små byster som er plassert på toppen av innredningen og som er med på å gi apoteket dets klassiske preg, men det finnes også malerier som f. eks. på skapdørene som er nevnt ovenfor. På Farmasihistorisk Museum i Basel finnes et maleri av Hippokrates fra 1740. Det er malt av en ukjent kunstner og stammer fra Hofapotheke, Innsbruck. Hippokrates er her avbildet med en urtekvast i venstre hånden og i høyre hånden holder han en skriftrull hvor en kan lese: Vita Brevis Ars Longa. På museet finnes også to supraporter med bilder av St. Cosmas og St. Damian. Bildene er fra det 18. århundre og kommer fra Jesuittapoteket i Freiburg Sveits. Disse er svært interessante fordi helgenene er avbilder i apoteksinteriører den ene av helgenene er opptatt med å fortelle hvordan medisinen skal være og har derfor en bok i den ene hånden, mens den andre ved hjelp av noen små engler er opptatt med å lage medisinen. Ikonografien i disse bildene minner mye om fremstillinger av legen og apotekerne i apoteket. På Medisinhistorisk Museum i Zürich har en et apotekinteriør fra midten av 1800-tallet med byster av Cosmas og Damian. Dette viser at det også ble brukt byster av disse og ikke bare av Hippokrates ,Galen etc. I det nordiske materialet er det derimot som oftest avbildninger av Asklepios og Hygiea slik vi har sett fra eksemplet Svaneapoteket i Oslo.

Apotekarkitektur
Apotekinteriør: Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium Defektur
Dekorasjon: Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og fugler]
Helgener/personer: Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen
Apotek: Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Røros Apotek | Storfjord Apotek, Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Land Apotek, Dokka | Apoteket Nordstjernen i Ålesund |
Hovedartikler: Apotek | Apoteket, en møteplass med historie? | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel