De fjorten nødhjelpere

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
De fjorten nødhjelpere

De fjorten nødhjelpere er en gruppe helgener som i middelalderen hadde en særstilling når man var i nød og skulle anrope de hellige for å få hjelp. Tradisjonen startet i Rhinland, og spredte seg fra Regensburg og Bamberg til resten av Tyskland, Norden] og Ungarn. I Italia og Frankrike fikk de lite oppslutning, selv om flere av helgnene individuelt hadde en sterk kult også der.

Første gang de nevnes er i et avlatsbrev fra 1284. I 1331 ble de fremstilt i kunst i dominikanerklosteret i Regensburg. Kulten var på sitt sterkeste på 1400-tallet. Den ble sterkt angrepet av reformatorene, og konsilet i Trent forsøkte å begrense den. Senere ble den til en viss grad tatt opp igjen i klostre i Bayern og Schwaben.

En valfartskirke i Oberfranken nord for Bamberg fra midten av 1700-tallet, Vierzehnheiligen, er viet til dem. Det finnes også en kirke med samme dedikasjon i Wien.

Antallet fjorten kom muligens som en dobling av det hellige tall syv, og kan være innlånt fra islam, der man hadde syv nødhjelpere.

Helgenene

Hvem de fjorten er varierte fra et sted til et annet. Man valgte helgener som man mente kunne hjelpe mot forskjellige sykdommer, og hver hadde en spesialitet.

De vanligste nødhjelpere

Alternative nødhjelpere

Andre som ofte kunne erstatte de vanligste er:

I Danmark regnet man ofte med en femtende nødhjelper, Dorothea.

Eksterne lenker