Forskjell mellom versjoner av «Apoteknavn»

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Se også)
(Bruk av navn)
Linje 16: Linje 16:
  
 
==Bruk av navn==
 
==Bruk av navn==
Det kan se ut som om bruk av navn har vært relativ lik i Danmark, Sverige og Norge.  De første navn var dyrenavn. De ble fulgt av [[helgen]] eller [[gud|gudenavn]] og [[kosmologi]]ske eller stjernenavn. Sener fikk vi [[plante]]navn og spesielle [[fugl]]enavn. En stor gruppe har vært apotek med stedsnavn som tok mer og mer over.  Det finnes også noen navn som har vært spesielle for det enkelte land.  I Sverige har en f. eks. Morianapoteken  som muligens henspiller på legenden om den moriske høvdingen [[St. Mauritius]] som led martyrdøden  eller også kan vise til den mørkhudede av [[de vise menn]], Kaspar eller at en del legemidler hadde et eksotisk opphav f. eks. [[krydder]].
+
Det kan se ut som om bruk av navn har vært relativ lik i Danmark, Sverige og Norge.  De første navn var dyrenavn. De ble fulgt av [[helgen]] eller gudenavn og [[kosmologi]]ske eller stjernenavn. Sener fikk vi [[plante]]navn og spesielle [[fugl]]enavn. En stor gruppe har vært apotek med stedsnavn som tok mer og mer over.  Det finnes også noen navn som har vært spesielle for det enkelte land.  I Sverige har en f. eks. Morianapoteken  som muligens henspiller på legenden om den moriske høvdingen [[St. Mauritius]] som led martyrdøden  eller også kan vise til den mørkhudede av [[de vise menn]], Kaspar eller at en del legemidler hadde et eksotisk opphav f. eks. [[krydder]].
 
    
 
    
 
Apoteknavn i Tyskland og Østerrike er ikke så mye forskjellig. Vi finner de samme dyrene , men også noen som ikke har vært brukt i Norge eksempelvis Nesehorn, Pelikan og Stork. Det har også vært vanlig å bruke fabeldyr , [[Griff]] og [[Føniks]] og religiøse navn, [[Engel]], [[Maria]] og en rekke helgener. Men det ser ut som om Ørn, Løve, Hjort og Svane er foretrukket.  
 
Apoteknavn i Tyskland og Østerrike er ikke så mye forskjellig. Vi finner de samme dyrene , men også noen som ikke har vært brukt i Norge eksempelvis Nesehorn, Pelikan og Stork. Det har også vært vanlig å bruke fabeldyr , [[Griff]] og [[Føniks]] og religiøse navn, [[Engel]], [[Maria]] og en rekke helgener. Men det ser ut som om Ørn, Løve, Hjort og Svane er foretrukket.  

Revisjonen fra 16. sep. 2019 kl. 14:21

Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo, nå på Norsk Farmasihistorisk Museum på Folkemuseet på Bygdøy
Foto: Nina Aldin Thune
Elefant fra Elefantapoteket i Oslo. Her har elefanten tårn
Foto: Nina Aldin Thune
Løve fra Løveapoteket i Århus. Her har den Asklepios' stav med slagen som slynger seg om den i labben
Foto: Nina Aldin Thune
Reseptkonvolutt fra Svaneapoteket i Odense

Apoteknavn er det navnet at apotek har som bedrift. Behovet for å gi et apotek et eget navn kom da byene fikk sitt andre apotek. Bruk av apoteknavn er en svært gammel tradisjon av internasjonal eller i alle fall intereuropeisk opprinnelse. Sansynligvis stammer skikken med å bruke denne typen merking fra de tysktalende delene av Europa. Det er en ganske sammensatt tradisjon hvor både praktiske, fagvitenskapelige, mytologiske og merkantile sider er blandet sammen. Apoteknavn er knyttet til farmasøytisk identitet og særpreg.

Bakgrunn

Bruk av navn og symboler i apotek er en gammel tradisjon som sansynligvis stammer fra middelalderbyene i Europa og da muligens spesielt, når det gjelder apotek, de tysktalende områdene. Byene var selvgrodde, var dårlig regulerte og hadde vanligvis ikke gatenavn. De fleste menneskene kunne heller ikke lese eller skrive. Derfor fikk hvert hus et merke eller symbol for at de kunne identifiseres. På Bryggen i Bergen finnes fortsatt treskulpturer som har hatt denne funksjonen. I katolske land var det ganske vanlig at en helgenfigur ble satt ute på veggen, også for å beskytte huset og dets innboere. Ellers kunne huset være utstyrt med et dyrenavn, gjerne et som assosierte til den funksjonen huset hadde i byen. Det er nok i hovedsak denne tradisjonen som er videreført i apotekene.

Grunnen til at de norske apotek fikk navn, var nok dels at man tok opp en gammel tradisjon fordi dette var vanlig på kontinentet. De fleste norske apotekere var av tysk eller dansk herkomst, og brakte med seg sine skikker og vaner fra de landene de kom. Rent praktisk hadde apoteknavnene en funksjon der hvor det var flere apotek i en by, slik at man kunne skille mellom apotekene.

Myndighetene ønsket at apotekene skulle ha navn hvis det var flere apotek i en by, blant annet for at ikke ett av apotekene skulle profitere på bynavnet. Så sent som i 1970-årene tok for eksempel Sandnes apotek navnet Symra da det ble opprettet det nye apotek Hegren i byen.

En annen grunn til å bruke apoteknavn og symboler, var reklameverdien· Det tok seg flott ut med et forgylt dyr og et feiende navn over apotekdøren . De gjorde apoteket til noe man husket og det satte. de i særstilling blandt forretninger. Derfor ser en også at de symbolene som er brukt av apotekene er de som heraldisk har tatt seg godt ut.

Bruk av navn

Det kan se ut som om bruk av navn har vært relativ lik i Danmark, Sverige og Norge. De første navn var dyrenavn. De ble fulgt av helgen eller gudenavn og kosmologiske eller stjernenavn. Sener fikk vi plantenavn og spesielle fuglenavn. En stor gruppe har vært apotek med stedsnavn som tok mer og mer over. Det finnes også noen navn som har vært spesielle for det enkelte land. I Sverige har en f. eks. Morianapoteken som muligens henspiller på legenden om den moriske høvdingen St. Mauritius som led martyrdøden eller også kan vise til den mørkhudede av de vise menn, Kaspar eller at en del legemidler hadde et eksotisk opphav f. eks. krydder.

Apoteknavn i Tyskland og Østerrike er ikke så mye forskjellig. Vi finner de samme dyrene , men også noen som ikke har vært brukt i Norge eksempelvis Nesehorn, Pelikan og Stork. Det har også vært vanlig å bruke fabeldyr , Griff og Føniks og religiøse navn, Engel, Maria og en rekke helgener. Men det ser ut som om Ørn, Løve, Hjort og Svane er foretrukket. Det har vært spekulert en del om hvorfor så mange apotek har dyrenavn, men det som foreligger av kilder gir ikke et godt svar på dette spørsmålet.

Forskjellige norske apoteknavn

Svaneapoteket i Bergen

De første norske apoteknavn var Svaneapoteket og Løveapoteket.

Det kan se ut som om disse også idag er de mest brukte dyrenavn. Snart fikk en også Apoteket Ørnen, Apoteket Elefanten og Apoteket Hjorten og, etter som mengden apotek økte, en rekke andre apoteknavn.

Svaneapoteket var det første apoteknavnet som ble brukt i Norge. Det første med dette navnet var Svaneapoteket i Bergen opprettet 13. desember 1595. Svanenavnet er sammen med løvenavnet de mest brukte apoteknavn i nordeuropa. Snart fikk en også Ørn, Elefant og Hjort og, etter som mengden apotek økte, en rekke andre apoteknavn. Bruk av helgennavn har vært forsiktig og det er stort sett bare brukt lokale helgener som St. Olav. Inntil nylig har det også vært vanlig å gi nye apotek navn etter stedet, bydelen eller f.eks. Carl Berner Apotek som har navn etter Carl Berners plass i Oslo hvor apoteket er plassert.

Svaneapoteket i Oslo har et av de eldste bevarte apotekinteriør i Norge. Svaneapoteket i Ålesund har er jugendinteriør som er fredet. Dessverre har apoteket flyttet fra lokalene som nå er blitt Jugendsenter.

Etterhvert har en fått lovtekster som regulerer bruken av ordet apotek og hvilke navn apotekene kan ha.

Typer navn

Svane fra Svaneapoteket i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
Løve fra Løveapoteket i Bergen
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Ørn fra Apoteket Ørnen i Bergen
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Fra Elefantapoteket i Bergen. Her er elefanten laget uten tårn
Foto: Nina Aldin Thune
Hjort fra Apoteket Hjorten i Fredrikstad
Foto: Ukjent, Norges Apotekerforening

Det er gjort forsøk på å klassifisere navn ut fra opprinnelse, men noen av navnene kan passe inn flere steder.

Helgennavn

En av de eldste typer apoteknavn er helgennavn. Dette er mest utbredt i de katolske land, og er brukt fordi en regnet med at helgenen skulle kunne beskytte mot sykdom og lidelse. Det eneste apoteknavn i Norge som virkelig kan assosieres til en helgen er St. Olav i Trondhjem St. Jørgen i Bergen er også et helgennavn, det har fått navnet indirekte fordi det var apoteket som lå ved St. Jørgens Hospital idet St. Jørgen var de spedalskes helgen.

Mytologiske navn

En annen type av tradisjonelle apoteknavn er de vanlige Svane, Løve, Ørn, Hjort, Bjørn. Disse navnene assosierer direkte til apotekvirksomheten fordi de ved siden av å ha en symbolsk betydning også kunne ha med apotekvirksomhet å gjøre. Apotekene ble anlagt i Europas byer på en tid hvor alkymien var en levende vitenskap. Alkymien gikk ut på ved kjemisk vei å lage gull. I dette arbeidet ble en rekke kjemiske ingredienser brukt, og i alkymien måtte ikke kjemikaliene nevnes ved sitt rette navn. Alkymistene måtte bruke navn som ikke avslørte hva kjemikaliene inneholdt, ellers ville de miste sin kraft.

Betydningen av dyrene kan også stamme fra kristen symbolikk som har utspring i mysterier og hedensk kult. Ut fra tekster finnes en del beskrivelser av de forskjellige dyrene.

  • Svane - bilde på klokskap og verdighet.[1] Lysets symbol på grunn av den hvite drakten. Apollons hellige fugl gitt evne til å se inn i fremtiden, Kristus dødskamp på grunn av dens dødssang.[2]Derfor kan også svanen være atributt til enhver kristen martyr. Biskop Hugh i Lincoln hadde en svane som kjæledyr som fulgte ham gjennom livet.Svanen finnes innen astrologi og stjernebilder. I den greske mytologien er den Apollos symbol. Svanen som alkymist symbol står for varens finhet og renhet. «Den hvite svanen som flyver opp», er en betegnelse på kjemisk sublimering. Svanen har ikke blitt brukt som legemiddel.
  • Løve- styrke - bilde på livskraft[3]. Physiologus: «når jegeren er på sporet av løven sletter den fotsporene med halen». «Løven lukker ikke øynene når den sover» - dyret ble plassert ved døren til helligdommen som vakt. Løven sover med øynene åpne derfor kan den våkte en helligdom.[4] Løven ble født død etter tre dager våknet de til liv. Dette er en paralell til Kristus oppstandelse, men også til en ny fødsel etter dåpen.[5] Løven er også et symbol på Apostelen Markus da hans evanglie begynner med en røst som skriker i ødemarken og fordi løven kommer fra ødemarken valgte den tidlige kirken løvesymbolet fra dyrene i Esekiels visjon.[6] Løven er også et tegn i Zodiaken. Mange fremstillinger viser den gode løven som overvinner den onde dragen. I egyptisk symbolikk var løven et symbol for Nilen. «Den røde løve» var et vanlig alkymitisk navn på hydrogensulfid som kunne få en rød farge i et mellomstadium og som var mye brukt i alkymien. Deler av løven ble brukt som spesielt fine og kostbare legemidler.Cor leonis, pulverisert løvehjerte, ble ansett som et meget virksomt middel mot epilepsi. Løvefett var også ansett som særlig helsebringende.
  • Ørn - Symbol på Kristi himmelfart og lysets seier over mørke makter. Ørnen fløy høyere enn noen annen fugl og øynene tåler sollyset. Fra det 4. århundre symbol på Evangelisten Johannes.[7], [8] Dobbeltørnen er kjent som et keisersymbol og brukt blant annet av den russiske tsar. Derfor var finske apotek ofte dekorert med dobbeltørn som keiserlig apotek. Innen Alkymi kaomel, hvit Ørn som er symbol for kvikksølv.
  • Elefant - spennende blikkfang på grunn av størrelse og utseende.[9] Den skal være så sterk at den kan bære et tårn full av bevæpnede menn på ryggen. Elefanten kunne leve i 200 år. Når elefanten skulle pare seg så gikk til området utenfor Paradis der alrune planten vokser, og de spiste planten. Dette ble sett på som en paralell til historie om Adam og Eva. Elefantene paret seg bare en gang i livet. Dette ble relatert til Jomfru Maria. Svangerskapet skulle vare i to år, og fødselen foregikk i vann for å beskytte ungen mot dragen som er den største fiende. Dette ble sett på som en paralell til dåpen.[10]
  • Hjort - livskildens symbol, flere av dens kroppsdeler ble tilskrevet helbredende krefter. Den gode hjorten overvinner den vonde slangen og dette tolkes som en metafor på Kristus. «Den hvite hjorten» et symbol på de gode kreftene. Deler av hjort har vært brukt i apotekene virksomhet som hjortehorn, hjortekuler og hjortefett.

Av andre navn som er brukt på apotek i tilsvarende betydninger, ikke så mye de mytologiske, men mere de praktiske, er bjørn og bie, sannsynligvis fordi deler av disse dyr, eller produkter av dern, er brukt i apotek. En pussighet er kanskje at det er internasjonalt kjente apoteknavn med tung mytologisk betydning som aldri er brukt i Norge.

Det ene er Pelikanen. Pelikanen var alkymistenes symbol for de vises sten - lapis philosophorum - som var det siste forstadium i fabrikasjonen av gull. Mytologisk fremstilles pelikanen ofte idet den river opp sitt eget bryst med nebbet. Legenden sier at pelikanen er så oppofrende at den mater sine barn med sitt blod. Denne fullstendige oppofreise er i kristen symbolikk knyttet til korsfesteisen.

Eksotiske og mystiske navn

Enhjørningen utgjør en overgang til en annen type apoteknavn som har langt mindre symbolsk betydning, men større markedsmessig. Det er de navn som fremhever det fremmedartede og eksotiske ved apoteket og der- med skal tiltrekke seg oppmerksomhet.

Det andre internasjonale navn er Enhjørningen. Dette fantasifulle fabeldyr ble først beskrevet av Plinius, sannsynligvis etter beretninger om de afri- kanske nesehorn. Enhjørningen er et vilt og farlig fabeldyr, med fasong som en hest, halen til et esel elefantføtter og et langt horn i pannen. Dette hornet var et underbart legemiddel. Seiv om enhjørningen ikke er brukt som norsk apoteknavn, vet vi at enhjørningshorn har vært brukt som legemiddel i norske apotek. Ved Norges første apotekvisitasjon i Trondhjem i 1660-årene blir det fremhevet at apoteket er særdeles velutstyrt, og som eksempel nevnes at det besitter så mye som to enhjørningshorn. Enhjørningshornene er senere avslørt som narhvalens tann.

Det best kjente eksempel på disse apoteknavn er elefanten. Elefanten er et eksotisk og mystisk dyr, og en ele- fant som symbol for apoteket understreket at her var ingen vanlig butikk, her førte man •sjeldne og rare varer. Den samme funksjon har den krokodille eller skilpadde som av og til ble hengt opp i apotekenes tak.

I denne klasse av navn kommer også Kong Salomon. Det er klart at Salomon ikke har hatt noen mytologisk betydning som kunne overføres til apotekene. Han er heller ikke å anse som en helgen som skal kunne beskytte apoteket mot noe som helst fare. Ifølge den tyske apotekhistoriker Scheenz, er den vise Salomon blitt til magikeren Salomon, og som mystisk og eksotisk figur er han innpasset i apoteket. Sfinxen hører også til blandt de mystiske navn, idet denne mytologiske figur ikke har hatt noen praktisk tilknytning til apotek.

Romantiske og stedsegne navn

Hygiea fra taket Svaneapoteket i Oslo

1800-tallet førte med seg en ny type navn i norske apotek. Noen av navnene var svært romantiske med henvisning til generell norrøn eller gresk mytologi. Hebe, Idun, Neptun og Trygg, er slike romantiske navn. Hygiea er også knyttet til farmasien. Hygieas rolle ble helsens gudinne, og hun er den vanligste figuren i apotekene. En rekke norske apotek bærer navnet Hygiea. Og hennes attributt begeret med slangen er blitt brukt som symbol for apotek i mange land like opp til våre dager.

En lignende romantisk symbolikk finnes i de norske apoteknavn som viser til store historiske personer, Ladejarlen, Mørejarlen, Olav Kyrre og Tordenskiold. Stjernenavnene Nordstjernen, Gullstjernen og Polarstjernen hører vel også til de romantiske navn, seiv om stjernen selvfølgelig har en langt eldre mytologisk betydning.

En annen av forrige århundres tendenser og dels vårt eget, er å gi apoteket et navn som henspiller til stedet og virksomheten der. I Kongsberg har vi navnene Mynten og Sølvkronen . I Tønsberg og Sandefjord har vi apoteket Hvalen, i Steinkjer Elgen, i Måløy Måken, i Kirkenes og Tromsø Renen og på Bryne Viben. Det påstås til og med at Viben er blitt Jærens symbol etter at apoteket tok vibenavnet i bruk.

En type navn som i mange andre land, ofte de angelsaksiske er vanlig er å bruke innehaverens navn i selve apoteknavnet. Dette Har 1kke vært vanlig i Norge, det eneste kjente eksempel er Rodeløkkens apotek som i sin tid bie kalt Doxruds apotek etter daværende apoteker Doxrud.

En tendens som er unik for Norge, er å gi apotek plantenavn. Vi har ikk mange av dem, men apoteket Linnea i Øystese og Symra i Sandnes er slike eksempler.

Apoteknavn i lovverket

I dagens lovtekst heter det:

Apotek skal betegne seg utad med ordet apotek. Sykehusapotek kan betegne seg utad som sykehusapotek. Apotekets egennavn skal være godkjent av departementet, som kan nekte spesielle navn brukt. Ordet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven. Slike ord må heller ikke brukes som betegnelse på og reklame for produkter som ikke omfattes av apotekenes forhandlingsplikt. [11]

Som en ser er navnet apotek forsatt beskyttet og kan ikke brukes av virksomheter som ikke etter loven er apotek. Dette var bakgrunnen for at Café Tekehtopa ikke kunne bruke navnet Apotheket.

Se også

Referanser

  1. Apotekforklaring
  2. Aelian bok 5-34
  3. Apotekdefinisjon
  4. Bestarier
  5. Bestarier
  6. Esekiel 10:14 og 4:7
  7. Esekiel 1,5
  8. Johannes Åpenbaring 4, 6-7
  9. Apotekdefinisjon
  10. Disse tolkningene stammer fra bestarier
  11. LOV 2000-06-02 nr 39: Lov om apotek (apotekloven)

.

Litteratur

Eksterne lenker