Apotekdyr og -fugler

Farmasihistorie fagwiki
Hopp til: navigasjon, søk
Svane fra Svaneapoteket i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
Løve fra Løveapoteket i Bergen
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Ørn fra Apoteket Ørnen i Bergen
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Fra Elefantapoteket i Bergen. Her er elefanten laget uten tårn
Foto: Nina Aldin Thune
Hjort fra Apoteket Hjorten i Fredrikstad
Foto: Ukjent, Norges Apotekerforening

Apotekdyr og fugler er dyresymbol eller fuglesymbol som brukes som kjennetegn eller logo for det enkelte apotek. Disse kom i bruk da det ble flere enn et apotek i byene. Sansynligvis stammer skikken med å bruke denne typen merking fra de tysktalende delene av Europa.

Forskjellige apoteknavn

De første norske apoteknavn var altså Svaneapoteket og Løveapoteket. Det kan se ut som om disse også idag er de mest brukte dyrenavn. Snart fikk en også Ørn, Elefant og Hjort og, etter som mengden apotek økte, en rekke andre apoteknavn. Etterhvert har en fått lovtekster som regulerer bruken av ordet apotek og hvilke navn apotekene kan ha.

I dagens lovtekst heter det:

Apotek skal betegne seg utad med ordet apotek. Sykehusapotek kan betegne seg utad som sykehusapotek. Apotekets egennavn skal være godkjent av departementet, som kan nekte spesielle navn brukt.

Ordet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven. Slike ord må heller ikke brukes som betegnelse på og reklame for produkter som ikke omfattes av apotekenes forhandlingsplikt.

Som en ser er navnet apotek forsatt beskyttet og kan ikke brukes av virksomheter som ikke etter loven er apotek. Det kan se ut som om bruk av navn har vært relativ lik i Danmark. Sverige og Norge. De første navn var dyrenavn de ble fulgt av helgen eller gudenavn og kosmologiske eller stjernenavn. Sener fikk vi plantenavn og spesielle fuglenavn. En stor gruppe har vært apotek med stedsnavn som tok mer og mer over. Det finnes også noen navn som har vært spesielle for det enkelte land. I Sverige har en f. eks. Morianapoteken som muligens henspiller på legenden om den moriske høvdingen St. Mauritius som led martyrdøden eller også kan vise til den mørkhudede av de vise menn, Kaspar, eller at en del legemidler hadde et eksotisk opphav f. eks. krydder. I Norge finnes Apoteket St. Olav som henspiller på vår helgen. Bruk av helgennavn har vært forsiktig og det er stort sett bare brukt lokale helgener. Inntil nylig har det vært mest vanlig å gi nye apotek navn etter stedet, bydelen eller f.eks. Apoteket Carl Berner som har navn etter Carl Bernersplass i Oslo hvor apoteket er plassert.

Apoteknavn i Tyskland og Østerrike er ikke så mye forskjellig fra våre. Vi finner de samme dyrene, men også noen som ikke har vært brukt i Norge f. eks. Neshorn, Pelikan og Stork. Det har også vært vanlig å bruke fabeldyr som Griff og Føniks, og religiøse navn, Engel, Maria og en rekke helgener. Det ser ut som om Ørn, Løve, Hjort og Svane er foretrukket.

Skilter og emblemer

Skilt fra Bryggen i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
Fra Bryggen i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune

I enhver by må det være noe som ordner bebyggelsen og hjelper menneskene til å finne frem. Å gi hus nummer er en moderne måte å ordne byen på. Husene fikk derfor i middelalderen egne karakteristiske navn. Dette er en skikk som har vært brukt i mange europeiske byer. Et eksempel på dette er Bryggen i Bergen hvor flere av disse navnene har holdt seg opp i vår tid. Ifølge Helle kan navnene føres tilbake til eierne eller beboerne, eller til noe som var karakteristisk ved gården. Gårdene hadde også egne emblemer. Dette for å hjelpe de som ikke kunne lese til å finne frem. Noen av dem kunne komme fra navnene som f.eks. Englegården som har en engel på fasaden. Ofte har det funnet sted en forvansking som i tilfellet Bugården som før hadde navnet Bondegården og også idag er prydet av en bonde eller bygningsstril med øks. Dette gårdsnavnet er kjent fra 1303. Når det gjelder Enhjørningen sier noen kilder at dette er en forvansking av Einargården og andre at familien hadde en enhjørning i sitt våpen, men enhjørningen pryder fortsatt fasaden. Noe mer gåtefullt er Svensgården som den dag idag er prydet med et hode med tre ansikter, idag en trekopi av et marmorhode som skal stamme fra Kristkirken. Den symbolske bakgrunnen for disse figurene er altså forskjellig og ikke alltid så lett å skjønne, for hvorfor skulle et marmorhode fra Kristkirken i Bergen pryde en handelsgård?

Apotekskilt

Apotekene har også en lignende praksis. Vi finner Svaner, Løver, Ørner, Elefanter, Hjorter og mange andre dyr foruten Hygiea, Nordstjernen og en rekke andre navn og emblemer. Disse emblemene finnes i en rekke land og noen av dem er mer vanlig enn andre. I Norge var det vanlig å gi apotekene navn når apotek nummer to ble opprettet. I f.eks. Bergen fikk det første apoteket navnet Svanen og det andre Løven.

En av de farmasøytiske skattene som er bevart, er en rekke av de skulpturene som har prydet apotekfasadene. Mye er havnet i museer, men fortsatt er en rekke av dem på plass i sine rette omgivelser på apotekenes fasader eller i noen tilfeller i apoteklokalet. Et av de store spørsmål er hva som skjuler seg av symbolikk i disse navnene, hva forteller de og hva er bakgrunnen for dem. I det følgende vil jeg prøve å følge de spor jeg har funnet i noen få artikler som er skrevet om emnet, for å se om det er mulig å komme nærmere en tolkning av i første rekke dyresymbolene.

Dyresymboler

I taket på Svaneapoteket i Oslo er Svanen gjengitt to ganger en på hver side av rommet. Det finnes også svaner på fasadene, i vindusglass, dørhåndtak og etter siste ombygging også over klokken. Det var også vanlig å bruke dyresymbolene på etiketter, brevpapir og på krukker og esker som inneholdt legemidler. Der all annen form for billedfremstillinger er borte, er dyrene sammen med eventuelt Hygieabegeret med slangen det eneste ikonografiske elementet i apotekene. Det er derfor ikke tvil om av apotekets dyresymbol var og er, i de tilfeller de ikke er forsvunnet, viktig for identiteten.

Det er vanskelig å fastslå når en begynte å bruke dyresymbol i apotekene. Antakelig begynte en å gi apotekene dyrenavn en eller annen gang i senmiddelalderen. Det kan se ut som om praksisen ble mer utbredt etter reformasjonen og spesielt i det området som hadde tysk innflytelse.

Bruk av dyr i kunst

Ser en etter, finnes det en rekke fremstillinger av dyr i kunsten. De finnes bl.a. på vegger, i apsider, på fasader, på kapiteler, for ikke å snakke om i manuskripter. Dyrene finnes alene og i større fremstillinger som f. eks i forbindelse med skapelsen, da Adam gav navn til dyrene og i fremstillinger av Noas ark. Et hovedverk når det gjelder bruk av dyr i kunsten er Animals in Art and Thought to the end of the Middle Ages. Verket tar for seg dyrebruk i kunsten frem til ca 1600, men heller ikke her finnes noe konkret om bruk av dyreskulpturer i apotek eller annen næringsvirksomhet.

En gjennomgang av den øvrige ikonografi i apoteket har vist at det er klare paralleller mellom denne og religion, er det mulig at disse også finnes i bruk av dyresymboler i religiøse sammenhenger. Derfor er bruk av dyr i religiøse bygninger og i forbindelse med guder av særlig interesse. Bruk av dyr i kunst finnes i flere perioder. I antikken finner en bl.a. dyr sammen med guder, f.eks. er svanen blitt betegnet som Apollons fugl. I tidlig Bysantinsk kunst finner vi en rekke dyr og planter bl.a. i San Vitale i Ravenna.

Middelalderen er full av dyrefremstillinger, både reelle dyr og fantasidyr. Da bruken av dyr i farmasien ser ut til å ha oppstått i senmiddelalderen, kan en anta at symbolbruken er hentet fra de foregående periodene. I sin bok Earth and Ocean diskuterer Maguire bruken av motiv fra naturhistorien i slutten av det femte og det sjette århundre. Han mener at litterære tekster kan hjelpe en til å forstå meningen med bildene, men i sin analyse av flere eksempler knyttet til kirker brukes bare kristne tekster, spesielt av kirkefedre. Men er det mulig at en for å forstå symbolikken knyttet til dyrene også må ta i bruk ikke-kristne tekster? Da det også er bevart dyrefremstillinger i profane bygninger fra denne tiden med motiv som er svært lik dem som er brukt i kirkene, kan det være sannsynlig at symbolikken i dem også kan finnes i ikke-kristne kilder.

Tekster

Tekster som beskriver dyr

Et utgangspunkt for å trenge ned i problemene rundt bruken av dyresymboler i apotekene kan være tekster som forteller om dyrene. De kan grovt deles i tre grupper:

  • Antikke tekster, noen med filosofisk innhold og andre som prøver å beskrive dyr og planter.
  • Bibelens skapelsesberetning, tekster skrevet av kirkefedre og skapelsesberetninger fra ikke-kristne religioner.
  • Encyklopediske tekster.

De to siste gruppene har også et kosmologisk innhold, men det er vanskelig å plassere tekstene, fordi de ofte inneholder flere elementer. Noen av dem utvikler seg videre i middelalderen.

Antikke tekster

En rekke av antikkens tekster beskriver dyr. Mest kjent er Aristoteles og hans bøker. Her prøver han å beskrive de enkelte dyrene ut fra forskjeller i kroppsdeler, aktivitet, livsform og karakter. Han sammenlignet også mennesker og dyrs psykologi. Han mente også at det fantes tre nivåer blant levende vesen som samsvarte med tre nivåer av utviklingen av sjelen. Plantenes sjel var rent vegiative mens dyrene også hadde følelser. Menneskene hadde også i tillegg til det vegiative og følelsene også en rasjonell del som skilte dem fra dyrene. De fleste forfattere jeg har gått igjennom vier Aristoteles stor oppmerksomhet, men det finnes også andre forfattere som beskriver både dyr og planter. I Dioscorides' skrifter finnes det også dyr og fugler, men det kan se ut som om han er mer opptatt av å klassifisere og avbilde plantene.

Plinius

Plinius den eldre

Gaius Plinius Secundus, vanligvis kaldt Plinius den eldre, 23-79 har skrevet et imponerende verk om naturen. Ifølge innledningen til bind 1 skal hans nysgjerrighet ha kostet ham livet da han under Vesuvs utbrudd 23-24 august la ut i en båt for å se på fenomenet og ble drept av giftige gasser. Plinius' verk har vært av stor betydning for videre farmasi og medisin og blir ofte referert til. Det som er spesielt i verket er at både plante-, dyre- og mineralriket blir undersøkt og i medisinsk sammenheng beskrives de forskjellige stoffenes medisinske egenskaper og hva for sykdommer det ser ut til at de hjelper for.

Aelianus

Claudius Aelianus 170-230 bodde for det meste i Roma hvor han kunne bruke bibliotekene og hvor han var en del av en sirkel av lærde menn under prinsesse Julia Domnas beskyttelse. Denne sirkelen inkluderte også Galen. Det er sjelden at senere verk referer til Aelianus, som oftest er det Aristoteles og Plinius som blir nevnt som kilder i senere verk, muligens fordi hans verk er influert av disse. Men det som skiller ham fra andre er hans moralske humoristiske vri. Bøkene hans inneholder kuriøse fortellinger fra dyrenes liv ofte brukt for å kamuflere moralske forelesninger. Muligens er det dette som er blitt bygget videre på av senere forfattere.

Physiologus og bestiarier

Physiologus er en samling av allegorier om dyr, med kristne tolkninger, som skal ha oppstått i Alexandria i det 2. århundre. Denne grunnteksten var på gresk, og utover i middelalderen ble teksten oversatt til en rekke språk. Disse fortellingene er også bakgrunnen for alle bestiarier som er bevart i forskjellige biblioteker og samlinger. Kildene til Physiologus er indiske, hebraiske og egyptiske dyrefortellinger og forskjellige klassiske tekster skrevet av blant andre Aristoteles og Plinius. Ingen tidlig gresk tekst har overlevd; de eldste bevarte er på latin, men disse skal være svært nær den greske originalen. Etter hvert ble det vanlig å illustrere tekstene, men det er sprang i utviklingen, og en rekke tekster med illustrasjoner er gått tapt.

Kosmologi

Skapelsesberetninger

Gud skaper dyrene (fra The Aberdeen Bestiary Project)
Himling fra Mariakirken i Bergen viser den nordlige hemisfæren og her finner vi en rekke av de dyresymbolene som er brukt i apoteket
Foto: Nina Aldin Thune
San Lorenzo i Firenze har en lignede fremstilling i en kuppel i et sakristi som var bekostet av Medicifamilien. Disse er også sentrale i opprettelsen av apotek og utviklingen av farmasi i Firenze
Foto: Nina Aldin Thune
Cellarius' stjernekart kan være bakgrunn for fremstilling i Mariakirken
Cellarius' stjernekart: her er dyresymbolene byttet ut med helgener, apostler og profeter

Det finnes skapelsesberetninger i de fleste sivilisasjoner. For oss er bibelens skapelsesberetning den mest kjente.

Gud skaper Verden[1]

  1. I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
  2. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.
  3. Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys.
  4. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
  5. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
  6. Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!» Og det ble slik.
  7. Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den.
  8. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
  9. Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!» Og det ble slik.
  10. Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
  11. Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik.
  12. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
  13. Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
  14. Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år.
  15. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden.» Og det ble slik.
  16. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene.
  17. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden,
  18. til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
  19. Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
  20. Gud sa: «I vannet skal det myldre av liv, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.»
  21. Og Gud skapte de store sjødyrene og alt liv som det yrer og kryr av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
  22. Han velsignet dem og sa: «Dere skal være fruktbare og formere dere og fylle vannet i havet, og fuglene skal formere seg på jorden!»
  23. Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
  24. Gud sa: «Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.» Og det ble slik.
  25. Gud skapte alle slags ville dyr og alle slags fe og krypet på marken av alle slag. Og Gud så at det var godt.
  26. Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
  27. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
  28. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!»
  29. Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere.
  30. Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Og det ble slik.
  31. Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

Den andre skapelsesberetningen[2]

En annen bibelsk tekst som er viktig i denne forbindelse er «Den andre skapelsesberetningen»

  1. Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær.
  2. Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette.# Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte
  3. Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt. På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen,
  4. fantes det ikke en busk på jorden, og ennå hadde ikke et grønt strå grodd fram. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.
  5. Men en kilde sprang fram av jorden og vannet hele marken.
  6. Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.
  7. Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet.
  8. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt.
  9. En elv gikk ut fra Eden. Den vannet hagen og delte seg siden i fire grener.
  10. Den første heter Pisjon. Det er den som renner rundt hele Havila-landet, der det er gull.
  11. Gullet i det landet er godt, og der finnes også bedolah-kvae og karneol. 13 Den andre elven heter Gihon. Det er den som renner omkring hele Nubia. 14 Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som renner øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
  12. Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.
  13. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen.
  14. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»
  15. Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.»
  16. Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha.
  17. Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like.
  18. Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
  19. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.
  20. Da sa mannen: «Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
  21. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.
  22. De var nakne, både mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke.

Disse tekstene er brukt som bakgrunn for en rekke fremstillinger, også av dyrene. De er senere blitt tolket av kirkefedrene i tekster kaldt Hexaemeron (å ha seks deler). Best kjent er St. Basil: Nine Homilies of the Hexaemeron.

Sefer Jetsira, Jødisk Kabbala

Zodiakmennesket (fra Très Riches Heures du Duc de Berr)

Det finnes også skapelsesfremstillinger i andre religioner. En av disse er Sefer Jetsira, Jødisk Kabbala. Dette er en bok om skapelsen og den skal være skrevet mellom 200-600 e.Kr., men teksten foreligger ikke i manuskripter før ca. 900. Grunntanken er at Gud har skapt verden ved hjelp av 10 urtall og de 22 konsonantene i alfabetet. Det første urtallet er Guds Ånd, og fra den utgår de tre neste tall. Hvert av de fire første urtallene har en parallell i skapelsen: ånd, luft, vann og ild. Av urluften skapte Gud de 22 grunnleggende konsonanttegnene som ordner skaperverket i tre paralelle nivåer: verden, tiden og menneskekroppen. Teksten har en rekke henvisninger til himlene og planetene som knytter den til gnostiske og astrologiske tanker i Oldtiden. Interessant i denne sammenhengen er kapittel 5 hvor det heter:

«De tolv stjernebildene som utgjør Dyrekretsen i universet er: Aries (Væren), Taurus (Tyren, oksen), Gemini (Tvillingene), Cancer (Krepsen), Leo (Løven), Virgo (Jomfruen), Libra (Vekten), Scorpio (Skorpionen), Sagitarius (Skytten), jegeren), Capricornus (Steinbukken), Aquarius (Vannmannen) og Pisces (Fiskene)»

Stjernetegnene blir koplet sammen med menneskekroppen: «De tolv organene i menneskekroppen er: to hender, to føtter, to nyrer, galle, små innvoller, lever, spiserør, mage og milt.»

En kan anta at dette kan være en av bakgrunnene for avbildninger av Zodiakmennesket som er vanlig i middelalderens manuskripter. En annen er ideen om mennesket som mikrokosmos og verden som makrokosmos.

Encyklopediske tekster

Til denne gruppen kan en regne Isodor av Sevillas[3] (ca.560-636) tekster først og fremst Etymologies. Dette var et slags leksikalt verk som inneholdt grammatikk, retorikk, teologi, historie, matematikk, medisin etc. Dette verket, som inneholdt all den kunnskap som var kjent på den tiden det ble skrevet, var i bruk gjennom hele middelalderen. Fortsatt finnes noen bevarte eksemplarer av hans manuskripter. Bok XII handler om dyr, og bygger på Aristoteles og Plinius. Det spesielle med Isodor er at han prøver å finne opphavet til ordene på det første språket, hebraisk.

Chapter 1. On flocks and work animals.

  1. Adam first named all living creatures, assigning a name to each in accordance with its purpose at that time, in view of the nature it was to be subject to.
  2. But the nations have named all animals in their own languages. But Adam did not give those names in the language of the Greeks or Romans or any barbaric people, but in that one of all languages which existed before the flood, and is called Hebrew.

Han gjengir dyrehistoriene fra tidligere forfattere, men uten Physiologus' kristne moral.

Denne tradisjonen blir ført videre av Bartholomaeus Anglicus[4]. Omtrent alt en vet sikkert om ham er at han var munk og forfatter av De proprietatibus rerum. Dette er en encyklopedie over teologi og vitenskap oppdelt i 19 bøker, summen av de tolv zodiaktegnene og de syv planetene for å symbolisere det universelle.

De første tre bøkene handler om skaperen og skapelsen. Så følger mennesket, kroppen, menneskets rolle i samfunnet og den sykdom en kan bli utsatt for. Bok åtte og ni trekker opp universet og tiden, bok ti til atten handler om de fire elementene ild, luft vann og jord og deres variasjoner, og bok nitten omhandler alt som faller utenfor dette. Dyrene er beskrevet i bok atten. Verket ble skrevet mellom 1230 og 1240. En av de mest kjente oversettelsene av denne er den franske laget av Jean Corbechon i 1372 for Charles V. Denne finnes i Det Franske Nasjonalbibliotek og er rikt illustrert. Den må ha vært svært viktig som bakgrunnstoff for fremstillinger av bilder med vitenskapelig og medisinsk innhold. Muligens finnes det en tradisjon innenfor kloster og kirke for fremstilling av bilder med slikt innhold som kan ha bygget på dette materialet.

Farmasihistoriske tekster

Elefant fra Elefantapoteket i Oslo. Her har elefanten tårn
Foto: Nina Aldin Thune
Løve fra Løveapoteket i Århus. Her har den Asklepios' stav med slagen som slynger seg om den i labben
Foto: Nina Aldin Thune
Reseptkonvolutt fra Svaneapoteket i Odense

Et vanlig spørsmål er hvorfor apotekene har dyresymboler. Dette er et spørsmål som er forsøkt besvart av farmasøyter i flere land. Merkelig nok finnes det få tolkninger av dyrene i de farmasihistoriske verkene. Ofte nøyer en seg med å fortelle at apotekene fikk dyrenavnet. Når det gjelder engelskspråklige verk er de ofte skrevet i land hvor det ikke har vært vanlig å bruke dyrenavn. Det har derfor vært nødvendig å lete etter andre kilder.

Tidsskriftartikler

Det finnes noen artikler i farmasøytiske tidsskrift som handler om apoteknavn. Det kan se ut som om de fleste bygger på samme kilde, for de er utrolig like. Det kan også se ut som de som finnes i norske og svenske tidsskrift stort sett er oversettelser av tyske artikler. De er også som oftest uten fotnoter og litteraturreferanser. Tre artikler ser ut til å være mer vitenskapelige: Symbolikk und Symbole in alten deutschen Apothekennamen. Adler, Löwe, Hirsch und Bär, Ein Beitrag zu den Apothekennamen aus dem Tierreich og Die Namen der österreischen Apotheke.

Alle tre gir tolkninger av dyresymbolene, men i de to siste er man også opptatt av statistikk. Et viktig poeng blir å fortelle hvor mange apotek som finnes med de forskjellige dyrenavnene og fremstille dette grafisk. Noen interessante tolkninger finnes også i artikkelen Apotekens djurnamn ogh djurskyltar. Lundqvist skriver her: «namn symbol och bild utgjör en enhet och återspeglar samtidigt det folkeliga tänkandet under dess tidliga förvandlingar». Han mener at en del av dette kan knyttes til magi og trolldom og at det her foreligger en mengde forskjellige forbindelser mellom en primitiv forestillingsverden og apoteknavn. «Djuret, av den primitiva människan uppfattad som en både fruktad och dyrkad kraftkälla, ett hot och en hjälp, har hos de flesta folk lockat fram en i skiftande former framträdande djurkult.» Han fremhever også dyrenes beskyttende oppgave som apotropäon eller det vondtavvergende, det som har kraft til å avverge en ond innflytelse og uhell. I denne betydning kunne dyrene være en beskyttelse mot onde makter og vesen som ødela legemiddelene og deres helbredende kraft.

Dyr og fugler

Betydningen av dyrene kan stamme fra kristen symbolikk som har utspring i mysterier og hedensk kult. Ut fra tekstene overfor er hentet en del beskrivelser av de forskjellige dyrene.

  • Svane - bilde på klokskap og verdighet.[5] Lysets symbol på grunn av den hvite drakten. Apollons hellige fugl gitt evne til å se inn i fremtiden, Kristus dødskamp på grunn av dens dødssang.[6]Derfor kan også svanen være atributt til enhver kristen martyr. Biskop Hugh i Lincoln hadde en svane som kjæledyr som fulgte ham gjennon livet. Svanen som alkymist symbol står for varens finhet og renhet. Svanen har ikke blitt brukt som legemiddel.
  • Løve- styrke - bilde på livskraft[7]. Physiologus: «når jegeren er på sporet av løven sletter den fotsporene med halen». «Løven lukker ikke øynene når den sover» - dyret ble plassert ved døren til helligdommen som vakt. Løven sover med øynene åpne derfor kan den våkte en helligdom.[8] Løven ble født død etter tre dager våknet de til liv. Dette er en paralell til Kristus oppstandelse, men også til en ny fødsel etter dåpen.[9] Løven er også et symbol på Apostelen Markus da hans evanglie begynner med en røst som skriker i ødemarken og fordi løven kommer fra ødemarken valgte den tidlige kirken løvesymbolet fra dyrene i Esekiels visjon.[10] Løven er også et tegn i Zodiaken. Mange fremstillinger viser den gode løven som overvinner den onde dragen.
  • Ørn - Symbol på Kristi himmelfart og lysets seier over mørke makter. Ørnen fløy høyere enn noen annen fugl og øynene tåler sollyset. Fra det 4. symbol på Evangelisten Johannes.[11], [12] Innen Alkymi kaomel. hvit Ørn som er kvikksølv
  • Elefant - spennende blikkfang på grunn av størrelse og utseende.[13] Den skal være så sterk at den kan bære et tårn full av bevæpnede menn på ryggen. Elefanten kunne leve i 200 år. Når elefanten skulle pare seg så gikk til området utenfor Paradis der alrune planten vokser, og de spiste planten. Dette ble sett på som en paralell til historie om Adam og Eva. Elefantene paret seg bare en gang i livet. Dette ble relatert til Jomfru Maria. Svangerskapet skulle vare i to år, og fødselen foregikk i vann for å beskytte ungen mot dragen som er den største fiende. Dette ble sett på som en paralell til dåpen.[14]
  • Hjort - livskildens symbol, flere av dens kroppsdeler ble tilskrevet helbredende krefter. Den gode hjorten overvinner den vonde slangen og dette tolkes som en metafor på Kristus.

Ut fra disse beskrivelsene kan en anta at det ikke var tilfeldig at en valgte nettopp disse dyrene og fuglene som kjennetegn for apotekene.

Dyrefremstillinger i andre sammenhenger

Sørportalen i Alne kirke i York
Foto: Nina Aldin Thune

I det 11 og 12 århundre ble det brukt dyr i kirkeinventar. [15] Bakgrunnen for denne bruken var at en ville tvinge djevelen og det onde til å delta i gudstjenesten. Dyrene ble først brukt i kirkerommet og seinere i vinduer, portaler og til slutt på hele eksteriøret. Dyrene var spesielt populære i klostrene inntil St. Bernard av Clairvaux fordømte bruken. Senere fant en frem til de gamle tolkningene i bestiariene og at dyefremstillinger kunne ha et religiøst innhold. Fremstillingene mer utover på 14 og 1500-tallet mer sartiriske. De finnes i England og på det europeiske fastlandet f. eks. i Tyskland.

Det kan se ut som om bestiarier kan ha vært forlegg for fremstillingene, men en kjenner lite til kildene de som laget bestiarier hadde. [16] Når det gjelder fremstillinger i stein er sørportalen i Alne Church i York av spesiell betydning, men dyrefremstillingene er redusert til enkle element.

Et sted det forekommer dyrefremstillinger er i korstolene som finnes i klosterkirer, menighetskirker og katedraler. De finnes på armlener, på sidegavler og ikke minst på misericordia.

Misericordia

Misericordia som forestiller en svane fra Magdalen College, Oxfordshire
Foto: Nina Aldin Thune
Misericordia som forestiller en elefant fra Exeter Cathedral
Foto: Nina Aldin Thune
Misericordia som forestiller en løve fra Exeter Cathedral
Foto: Nina Aldin Thune

Misericordia, latin barmhjertighet, er opprinnelig et ironisk navn på en liten konsoll som er på baksiden av klappsetet i en korstol. Under messer og andre kirkelige sermonier må munker og prester stå lenge. Da kunne de støtte seg til dette lille setet. Misericordiaene ble ofte dekorert med utskjæringer. Ofte finner en allegoriske skildringer inspirert av Physiologus og illuminerte manuskript som de engelske bestiarier.

De tidligste dyrefremstillingen i misericorder finner vi i Exeter Cathedral og de kan dateres til midten av 13.århundre. Her finner vi en rekke fremstillinger fra bestiarier som elefant, løve og kentaur. Ut fra måten elefanten er fremstillt på antar en at modellen kan ha vært et ukorrekt bilde av en elefant i et bestiarie fra det 11. eller 12. århundre. Løven viser likheter med en illustrasjon som finnes i British Museum.

Det finnes også fremstillinger av de andre apotekdyrene. Svanen finnes blant annet i Stratford-on-Avon og i Magdalen College, Oxfordshire, men den er også brukt i andre sammenhenger som på sarkofager. Ørnen finner vi i Wells Cathedral som også har flere fremstillinge av løven. Ørnefigurer er også ofte brukt i lesepulter.

En finner de samme dyrene som ble valgt som symboler for apotekene i korstolene. Det kan derfor være rimelig å anta at dyr og fuglesymbolene i apotekene og dyrefremstillinger i korstolene kan ha en felles opprinnelse.


Et par døende svaner fra Hugh Courtenay og kones sarkofag i Exeter Cathedral
Foto: Nina Aldin Thune
Ørn på toppen av en lesepult
Foto: Nina Aldin Thune

Referanser

  1. Første Mosebok Kapittel 1, teksten er hentet fra: Bibelen.no/
  2. Første Mosebok Kapittel 2
  3. Isodor av Sevillas
  4. Bartholomaeus Anglicus
  5. Apotekforklaring
  6. Aelian bok 5-34
  7. Apotekdefinisjon
  8. Bestarier
  9. Bestarier
  10. Esekiel 10:14 og 4:7
  11. Esekiel 1,5
  12. Johannes Åpenbaring 4, 6-7
  13. Apotekdefinisjon
  14. Disse tolkningene stammer fra bestarier
  15. det følgende er basert på Evans 1896
  16. Druce 1914

Litteratur

  • Benton, J.R.; Medieval Menagerie, Animals in the Art of the Middle Ages New York, London, Paris 1992 ISBN 1-55859-133-8
  • Druce, G. C. ; '«Animals in English Wood Carving» i The Third Volume of the Walpole Society 1913-1914, Oxford 1914 side 57-73
  • Eisleben, Klaus Wolff; «Adler, Löwe, Hirsch und Bär, Ein Beitrag zu den Apothekennamen aus dem Tierreich», Geschichte der Pharmazie 2. 1993 s. 32-37
  • Flores, N.C.; Animals in the Middle Ages New York and London 1996 ISBN 0-4159-2893-1
  • Evans, E. P. ; Animal Symbolism in Ecclesiastical Architecture, London, 1896
  • Grössinger, Christina; The World Upside-down, English Misericords, London 1997, ISBN 1-872501-98-2
  • Harding, Mike; A Little Book of Misericords, London 1998, ISBN 1-85410-562-0
  • Maguire, H.; Earth and Ocean the Terrestrial World in Early Byzantine Art, London 1987 ISBN 0-86078-634-X
  • Maguire, H.; «Adam and the Animals» i Rhetoric Nature and Magic in Byzantine Art s.363-373 Sydney 1998 ISBN 0-271-00477-0
  • Schwarz, H. D.; «Symbolik und Symbole in alten deutschen Apothekennamen», Deutsche Apotheker-Zeitung 40. 1965, s. 1392-1398
  • Tisdall, M.W; God's Beasts, Identify and understand animals in church carvings, Plymouth 1998, ISBN 0-9532652-0-X
  • Toynbee, J.M. Animals in Roman Life and Art New York 1973 ISBN 0-8014-0785-0
  • Wannemacher, Roland; «Die Namen der österreichen Apotheken», Österreichische Apotheker-Zeitung 43.Jg Folge 9, 4.März 1989 s 176- 182

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Apotekdyr og -fugler.

Dyre og fuglefremstillinger

Apotekarkitektur
Apotekinteriør: Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium Defektur
Dekorasjon: Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotektekniske motiv | Apotekdyr og fugler]
Helgener/personer: Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen
Apotek: Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Røros Apotek | Storfjord Apotek, Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Land Apotek, Dokka | Apoteket Nordstjernen i Ålesund |
Hovedartikler: Apotek | Apoteket, en møteplass med historie? | Medisinsk urt | Droge | Legemiddel