Asklepios og Hygiea

Gudemotiver

            Det kan se ut som om apotekene har hatt motiver som på en eller annen måte kan føres tilbake til en guddom. Helt til de siste år har det vært vanlig å bruke et beger med en slange som skilt for apotekene og dette kan føres tilbake til Hygiea som vi skal se. På reseptene er det også vanlig å sette et dobbeltkors som betyr ”In Nomine Dei” i Guds navn. 

Asklepios og Hygiea

            De to dominerende motivene i Svaneapotekets glasstak er bildene av Asklepios og Hygiea. Asklepios har en blå kappe som ikke dekker brystet. Dette er en vanlig måte å fremstille ham på og finnes i de fleste statuer av ham også fra antikken. På føttene har han sandaler og rundt hodet et hodebånd.. På hans høyre side er en stav som han støtter seg på og på hans venstre side er en slange som ligger på bakken og reiser seg mot ham. Dette er mer uvanlig da den klassiske skulpturen som oftest har en slange som slynger seg rundt staven. Asklepios er omgitt av urter, under føttene Groblad, Plantago Major,  på hans høyre side Opiumsvalmue, Papaver Somniferum og Kamille,  Matricaria Chamomilla og på den venstre siden Reinfann, Tanacetam Vulgare og Løvetann, Taraxacum Officinale.  Ansiktet hans er frontalt og han har mørkt hår og skjegg. Han virker yngre enn det som er vanlig.

Hygiea har en blå drakt med fine foldefall.  Rundt hennes venstre arm slynger det seg en slange, men hun har ikke noe beger til å gi den mat som er vanlig. Hun står også på et teppe av Groblad og med orkideen, Flueblom, Ophrys insectifera og Blåbærplante, Vaccinium myrtillus [1] rundt seg. Hygieas hår er mørkt og satt opp i en klassisk frisyre. Var dette en kunstnerisk fri bearbeidelse av motivene eller kan det finnes et eller annet forelegg?  Etter en del leting kom jeg over Vollmer´s Wörterbuch der Mythologie[2] som har en tegning av Asklepios som er så lik bildet i apotektaket at den må ha vært brukt som forelegg. Plantene kan være hentet fra en urtesamling. Hygiea har likhetstrekk med Hygieastatuen i Alte Museum, Berlin,[3] men er speilvendt i forhold til denne. En kopperstatue i hel størrelse finnes også i hagen utenfor Apoteket Hygiea i Oslo. Den har i sin tid prydet fasaden på den gamle bygningen som stod her. Denne statuen har også likhetstrekk med statuen i Alte museum, men slangen holdes på en litt annen måte og strekker seg mot hennes bryst. Hygieas frisyre er også mer lik greske eksempler som finnes i Arkeologisk museum, Athen. Det var vanlig å ha mindre statuer av Asklepios og Hygiea  inne i apotekene og de finnes også i vår tid i f.eks. Apoteket Nordstjernene i Ålesund  i tillegg til Apoteket Hygiea i Oslo.[4] Muligens kan de være masseprodusert og kjøpt inn sammen med andre gjenstander til apotekene. Da det også finnes lignende statuer i forskjellige samlinger av farmasihistoriske gjenstander bl.a. på Folkmuseet  i Oslo, kan det være en rimelig forklaring. Hygiea og Asklepios statuer har også vært brukt som dekorasjon på bl. a vekter i apoteket.[5]

 

Fortellinger om Asklepios

Fortellinger om Asklepios finnes hos flere av antikkens forfattere. [6] Han skal ha vært sønn av Guden Apollo og den vanlige dødelige Coronis, datter av Phlegyas. Da hun forlovet seg med den mannen som faren hadde pekt ut for henne, samtidig som hun skulle ha barn med Apollo, ble guden så sint at han drepte henne. Men han angret seg og forløste sin ufødte sønn med et keisersnitt. Asklepios ble oppfostret av kentauren Chiron som var kyndig i medisin og urtelære.

Ifølge  den ene legenden ble han født i Thessaly nord i Hellas, mens andre fortellinger som kom til senere mener han kan ha blitt født både i Messenia og Epidauros.   Disse stedene ble viktige kultsteder.

Han ble en stor doktor , men valgte å leve som en enkel arbeider ikke som en helt. Hans fiender var sykdom og død. Edelstein beskriver ham slik:

Nay, such was his wisdom that he not only healed the sick and prevented them from dying, he also restored those who had perished. He who himself saw the light of the world through the saving hand of his divine father was to save all mankind from the most dreaded darkness of Hades. He achieved the greatest triumph  which the medical art can gain and bestowed upon mortal beings the greatest boon which can be granted to them: eternal existence.[7]

 

Dette gjorde Zeus redd for at menneskene ikke lengre skulle dø, og at barrierene som skilte døde og levende skulle overskrides, så han drepte Asklepios med et tordenslag. Han ble begravet enten i Kynosoura eller ved elven Lusios i Arcadia eller i Epidauros.[8] Disse stedene ble også viktige kultsteder. I Roma ble det reist et tempel på Tiberøyen etter pesten i 292 f. Kr.

“When the state was troubled with a pestilence (in 292B.C.), the envoys dispatched to bring over the image of Asclepius from Epidaurus to Rome fetched away a serpent which had crawled into their ship and in which it was generally believed that the god himself was present. On the serpent’s going ashore on the island of the Tiber, a temple was erected there to Asclepius.”[9]

 

Denne hendelsen skulle bli viktig for medisinen i Roma. Fortsatt er det mulig å finne avbildninger av  asklepiosstaven på Tiberøyen, og på det stedet tempelet lå er det  idag et sykehus og en kirke.

            Vi kjenner til Asklepios familie.[10] Han var gift med Epione og med henne hadde han sønnene Machaon og Podalirius og døtrene Panacea, Aceso, Iaso og Hygiea. Senere er også Telesphorus blitt nevnt som en sønn av Asklepios. Sønnene Machaon og Podalirius er omtalt av Homer i Illiaden[11] og er blitt omtalt som kirurg og indremedisiner. Machaon er avbildet sammen med Chiron på et av de første kjente bilder av leger i manuskriptet Wiener Dioskorides.[12] Hygiea ble etterhvert Asklepios partner i praksis av tempelmedisin. Hennes rolle ble helsens gudinne, og er den vanligste figuren i apotekene. En rekke norske apotek bærer navnet Hygiea. Og hennes attributt begeret med slangen er blitt brukt som symbol for apotek i mange land like opp til våre dager. Telesphorus ble også betraktet som Asklepios tredje sønn.[13] Han ble assosiert med magisk helbredelse og søvn. Han ble beskrevet som en liten figur i en kappe med hette.[14] Telesphorus er ofte fremstilt sammen med Hygiea, Asklepios og slangen.

            Hart viser i sin bok til den åpenbare parallellen mellom Asklepios og Kristus.[15] Begge er født av dødelige kvinner med en gud som far. Kristus ble unnfanget av den hellige ånd og født av en jomfru. Asklepios mor var en ung pike, og han ble forløst fra sin døde mor av guden selv. Tilbedelse av Asklepios og Kristus ble belønnet med helse og frelse; Asklepios forbandt behandling med renhet i sinnet mens Kristus forbant behandling med evig frelse.

            I 1900-talls apotekikonografi finnes også avbildninger av en engel med Hygieas attributter beger og slange.[16]

           

Asklepiosbildet i antikken

Statuer, relieffer og bilder av Asklepios skal ha vært overalt i antikken.[17] De fantes i templene, i legenes hjem, men også på markedsplassen.[18] Som oftest var han avbildet med kappe og vanligvis også med sko eller sandaler. Denne tradisjonen var basert på at Asklepios i utgangspunktet var et menneske og at han aldri ble likeverdig med de andre gudene på Olympen. For det var bare de gamle originale gudene som ble avbildet nakne, alminnelige dødelige ble ikke fremstilt på denne måten.[19]  Ingen av statuene kan bli identifisert som den eneste hellige.[20] Guden er også som oftest avbildet med skjegg, men det forekommer også statuer av den unge mannen uten skjegg , spesielt i det 4. Århundre f. Kr. Etterhvert ble det karakteristisk for Asklepios og ha skjegg liksom Apollo var uten.[21] Få eller ingen avbildninger skal finnes med bare kappe og sandaler. Som oftest har statuene diadem, hodebånd, krone av bartrær eller laurbær og av og til medisinplanter plassert i hendene hans eller ved siden av ham..[22] Som attributt har han en slange som oftest slynger seg om en stav.

”To Asclepius on the island (sc., in the Tiber) a temple was built because sick people are aided by physicians particularly  through water. The serpent is the guard of this temple because it is a most vigilant beast and this faculty is especially appropriate in safeguarding the health of invalids. Dogs are also used in this temple because he was nourished by the teats of a dog. He has gnarled staff which signifies the difficulty of his art. He is crowned with laurel because this tree is full of very many remedies. To him hens were sacrificed.” [23]

 

I de fleste avbildninger av Asklepios støtter han seg på en stav. En mulig tolkning er at denne lik Hermes stokk bringer søvn til menneskene og vekker dem opp igjen, et passende symbol på drømmenes gud.[24]  En annen forklaring er at den lange staven som nådde helt opp til armhulen og som oftest finnes i forbindelse med Asklepios ble brukt som en vandrestav når en var på reise. Asklepios var hele tiden på reise og staven var en naturlig attributt til den reisende legen.[25] Edelstein mener at den kan ha mistet sin opprinnelige mening og etterhvert ble sett på som et symbol på Asklepios hjelp og visdom.

Slangen kan ha tjent som et symbol på Asklepios mildhet og som beskytter av menneskene. Den arten som ble brukt var lett å temme, slangene bet nesten aldri og om de gjorde det var ikke bittet farlig. Arten ble ofte brukt som vaktslanger i hjemmene.

”Of the safeguarding power (of the sun) a symbol is Asclepius to whom they attribute a staff, as a sign of support and relief for invalids; the serpent is twined about it, being the sign of the preservation of body and soul… For this animal is most animated and strips off the weakness of the body. It seems to be also the most skilful in medicine. For it discovered the remedy of sharp-sightedness and it is said to know some drug for the return to life.”[26]

 

            Etterhvert ble slangen symbolet på guden selv, og det var slangen som ble hentet til Roma under pesten og som krøp iland på Tiberøyen. I Templene ble det holdt hellige slanger som ble matet med honningkaker som de syke ofret til guden.[27]

Hygieas attributt er begeret og slangen.  Et spørsmål har vært om slangen spruter gift i begeret. Ekstrøm mener at denne oppfatningen stammer fra norrøne gudesagn og fortellingen  om Loke som drepte Balder og så skulle straffes.

”Man tog en giftorm och hängde över hans huvud, så att den droppade sitt gift i hans ögon. Lokes hustru Sigyn står vid hans sida och håller en skål under ormens gap, men när skålen är full måste Sigyn gå bort och tömma den. Då faller etterdroppar i Lokes ögon. ?an sliter i sina fjättrar, och jorden skakar. Så skall han ligga till Ragnarök.”[28]

 

Ekstrøm mener at denne fortellingen kan være bakgrunn for at folk har trodd at apotekerne har skålen og slangen som symbol fordi apotekerne skal ha prøv å samle opp slangens gift for så å bruke den i medisinen, men han mener at dette ikke er en god forklaring. Hygiea mater slangen. Hun gir den av de honnigkakene som er brakt til tempelet, og det var svært viktig at den spiste, for eller ville allslags ulykke komme over menneskene. Etterhvert har symbolet med slangen og begeret blitt brukt alene uten Hygiea og er ennå i folks bevissthet apoteksymbolet. Det vil det også være i mange land, men i Norge vil det etterhvert bli borte og erstattet med nye forsøk på å skape identitet som vi skal se senere,

 

Medisinplantene i bildene

Kan valget av planter i bildene av Asklepios og Hygiea fortelle noe og dem og synet på dem? Under begge figurene er det Groblad, Plantago Major. Dette er en gammel medisinplante som har vært brukt helt fra Dioskorides tid.[29] Plantens egenskaper har vært at den helbreder sår. En skulle legge bladet på nye sår for å stanse blødningen, for å holde såret rent og for at det skulle gro fort.[30] Planten ble også brukt på betente sår og byller for å dra ut verk og på bi og vepsestikk. Det er i bladene, som er blitt brukt, påvist en antibiotisk virkning Opiumsvalmue, Papaver Somniferum  er nevnt hos Høeg[31] men uten bruksområder. Den inneholder opium  som utvinnes fra saften i frøkapslene. Vanligere i bilder og mosaikker er den røde valmuen, Papaver Rhoeas, Den har også en mild narkotisk virkning og ble også brukt ved kolikk og hoste.[32] Valmuen var en av de plantene som ble brukt til å pryde gudebildene både hos romerne og grekerne.[33]  Kamille, Matricaria Chamomilla Har vært kjent som et middel mot søvnløshet og er også brukt av Dioskorides, Pliny og Galen. Høeg[34] nevner at den også er blitt brukt til hårvask og som et middel mot forkjølelse. Av Kamillen er det blomstene som er blitt brukt. I Homøopatien er blomsten først og fremst blitt betraktet som et middel for nervesystemet. Sorger og sensible nerver blir positivt påvirket av Kamille. Det er også brukt til lindring av forskjellige typer smerter. Reinfann, Tanacetam Vulgare [35] har vært brukt i folkemedisinen, oftest som te men også med sprit som tinktur eller som omslag. Den er blitt brukt som middel mot innvollsorm eller fordøyelsesbesvær. En har brukt hele planten eller bare blomstene. [36]

Løvetann, Taraxacum officinale[37]  er i Norge først og fremst blitt betraktet som en ugressplante. Den inneholder bl.a. vitaminer og bitterstoffer, og hele planten, også roten, er blitt brukt i salater eller som te. Den er blitt brukt ved magebesvær og kan ha en gunstig virkning på gallestein fordi den er vanndrivene.  Flueblom Ophrys insectifera  er ikke nevnt hos Høeg eller Pahlow og er ikke en medisinplante. Muligens er den brukt  i bildet av estetiske hensyn? Blåbærplante Vaccinium myrtillus [38] Tørkede blåbær er et godt middel mot diare og brukes også idag spesielt til barn.

Under begge gudene finner vi altså groblad som da viser til den som sårhelere. Plantene som følger Asklepios er alle brukt som legemidler og Valmuen viser også  til søvn, muligens til tempelsøvnen som det blir mer om nedenfor. Kamillen har også en slik virkning om  enn svak de andre urtene er brukt mot forskjellige plager og smerter. Asklepios fremstilles derfor som en som gir søvn , heler sår og hjelper mot andre smerter og plager. Hygiea er gudinnen som heler sår og hjelper mot mindre plager.

Tempelet

Hart nevner at det har vært ca 513 steder der Asklepios ble tilbedt.[39] Over 200 av disse er bare kjent ut ifra mynter. De mest kjente er templene på Kos, i Pergamon og Epidauros foruten det på Tiberøyen i Roma. Templene ble ofte reist utenfor byene og på steder der det var naturlige kilder.

Moreover there will be a natural appropriateness if, for all temples in the first place, the most healthy sites be chosen and suitable springs of water in those places in which shrines are to be set up, and for Asclepius in particular and for Salus[40] and for those gods by whose medical power a great many of the sick seem to be healed. For when sick persons are moved from a pestilent to a healthy place and the water supply is from wholesome fountains, they will more quikly recover. So will it happen that the divinity from the nature of the site will gain a greater and higher reputation and authority.”[41]

 

Vitruvius bruker dette som et eksempel på  hvordan en velger egnede steder for arkitekturen. Templene kan bli betraktet som sykehus, religiøse sykehus hvor bønner og ritualer var like vanlig som annen behandling og medikamenter.[42] Epidauros var et slikt viktig sted med en Asklepioshelligdom. Idag er det bare ruiner på stedet, men utgravninger har gitt grunnlag for tegninger og rekonstruksjoner av stedet.[43]  Her var en rekke bygninger med forskjellige funksjoner. Viktigst i vår sammenheng er Abaton, Tholos og Asklepiostempelet.  Abaton er den tredje største bygningen på stedet og ligger nord for og nær inntil tempelet. [44] Den var en åpen stoa eller portico med joniske søyler hvor de syke sov slik at de kunne bli besøkt av guden.  Det fantes et Asklepiosalter som var langt og smalt, men etterhvert hadde stedet fått en slik status at man reiste et tempel med seks doriske søyler på kortsidene og elleve på langsidene. Inne i cellaen har det sannsynligvis vært korintiske søyler som ble betraktet som mer luksuriøse. Her var også en statue av en sittende Asklepios plassert innerst i cellaen på en plattform. Denne er forsvunnet men beskrives av Pausanias[45]. En merkelig bygning er Tholos , og den har vært svært imponerende 20m i omkrets med trinn opp til en ring av 26 doriske søyler. Dens funksjon er ikke helt klar. En teori er at den kan ka vært for slangene. Tomlinson mener at det muligens kan ha vært et begravelseskammer for Asklepios. Noe som kan støtte dette er sirkelformen som ikonografisk er blitt brukt i mausoleer[46]. Det er heller ikke vanlig at slike bygninger finnes i tilknytning til templene.

            Av helligdommen på Tiberøyen er lite bevart. Idag er der et sykehus og Bartholomeus kirke fra hvor det finnes en brønn med hellig vann og kilden skal stamme fra helligdommen.[47]  Men at interessen for Asklepios ikke er helt usynlig i Roma vitner tempelet i Borgheseparken om. Det ble reist  på 1700-tallet på en kunstig øy i en liten sjø. Tympanonfeltet på tempelet forteller om hvordan skipet kom til Roma etter pesten og om slangen som gikk iland på Tiberøyen.[48]

Kulten

I Epidauros var der også en offentlig kult, sannsynligvis i slutten av april. Da kom utsendinger fra hele Hellas, samlet seg i byen Epidauros for så samlet å gå i en hellig prosesjon til tempelplassen. Underveis ble det sunget hymner for å prise Asklepios. Viktig i feiringen var en renselsesseremoni og dyreoffer. Brønnen var en av de eldste konstruksjonene i helligdommen og renselsen skulle være både fysisk men like viktig som et symbol på renhet. Renhet var å tenke hellige tanker.[49] Men viktigst var nok den private kulten og gjennom den helbredelse av sykdom.

 

Tempelsøvnen

I templene var det vanlig at de syke sov i en incubation, en rituell tempelsøvn.[50] Før denne søvnen badet pasientene i kaldt vann for å bli renset og ble så kledt i hvitt, som i følge tradisjonen skulle være gunstig for drømmer. De hadde med sin egen seng og offergaver vin og kaker krydret med honning. Det er mulig at de fikk noe som skulle hjelpe dem med å sove og å fremme drømmene. Muligens kan dette ha vært Opiumsvalmue . Søvnen foregikk i abaton, en pasientpavliong der det var forbudt for andre enn dem som hadde gått igjennom renseleseriualet. Rommet ble holdt i halvmørke med flakkende lys fra levende lys og lamper. Det var vanlig at en fant en stor statue av Asklepios, vanligvis sittende i dette rommet. Rundt vandret prester og prestinner kledt som Asklepios og Hygiea med hunder og slanger.

 

Votivgaver

Når pasientene var helbredet var det vanlig å gi en gave til Asklepios. Denne skikken kan ha sitt opphav i Egypt og blant de tidlige grekere.[51] De plasserte miniatyrer av våpen og andre gjenstander i gravkamrene da de ikke visst om den døde kunne få bruk for dette i det ukjent som nå ventet dem.[52] Senere ble votiv offerne mer varierte og kunne være land. penger,  templer, skulpturer,  modeller av forskjellige deler av menneskekroppen i metall, marmor eller leire, dyr, frukt  og en rekke andre gjenstander.

De gavene som ble gitt etter at menneskene var blitt helbredet kan deles i tre grupper: [53]

·      Modeller eller relieffer av guden som har helbredet den syke

·      En modell av den legemsdelen som er blitt kvitt sine plager

·      Et relieff som representerer selv helbredelsen

Alle disse gruppene er rikt representert på en rekke museer. [54] Votivgavene ble solgt i butikker i tilknytning til templene og de var masseprodusert.[55] Grunnen til at de finnes i så store mengder er at de ble betraktet son gudens personlige eiendel og derfor ikke kunne ødelegges.

Det finnes også gjenstander som kan ha hatt en mer magisk eller beskyttende funksjon. British Museum har utstilt fire signet ringer med motiver  av Hygiea og Asklepios[56] som kan ha hatt en slik funksjon.[57] Det kan også ha vært funksjonen til elfenbensdiptychene i Liverpool Museum.[58] Det finnes medisinesker[59] med Asklepios- og Hygieaportretter, også i elfenben, som kan ha hatt en lignende funksjon, både til å oppbevare medisin, men også for å hjelpe og beskytte den som eide gjenstanden.[60]



[1] Planteopplysninger bekreftet av professor Dagfinn Moe, Botanisk institutt UIB, i e-post datert 19.06.03

[2] Vollmer, W., W. Binder, et al. 1874 (reprint 1979) Dr. Vollmer's Wörterbuch der Mythologie aller Völker neu bearbeitet von W. Binder ; mit einer Einleitung in die mythologische Wissenschaft von Johannes Minckwitz. Leipzig, Zentralantiquariat der DDR.

[3] Hygieastatuen i Alte museum, Berlin er en Romersk kopi. Den er plassert i rotunden sammen med en rekke andre klassiske skulpturer og Schinkels hensikt var å sette puplikum i den rette stemning før besøket i utstillingsrommene. Se Cobbers, Arnt, Karl Frederich Schinkel, Jaron Verlag, Berlin 2002

[4] Egen observasjon ved besøk på apotekene.

[5] Dette fant vi f. eks i Wien ved besøk på apotek.

[6] For en grundigere tolkning se Edelstein 1945 s. 1-64. Tomlinson 1983 henviser til Pindar, Ovid og Homer som de viktigste kildene for fortellingen.s.13

[7] Edelstein 1945 s. 52

[8] Tomlinson 1983.s. 13

[9] Edelstein 1998 s. 431 E.T 846, Livius, Periocha, XI.

[10] Se Hart 2000 s.28

[11] E delstein1998.Testimonies164 og 199

[12] Se Dioskorides bl.2v

[13] Hart 2000 s.33

[14] Hart peker på sammenhengen mellom Telesphorus og den Keltiske figuren genii cucullati som begge har den samme kappen. Disse gudene forekom vanligvis i trær i Keltisk tradisjon. En statue av Telesphorus er funnet i det Romerske fortet Birdowald ved Hadrians mur, og likheten med genius cucullatus er så stor at museet i Carlise har skrevet ”Telesporus eller Cucullatus ”i utstillingsteksten. En nærmere forklaring finnes også på http://www.unc.edu/~css/start.html og http://www.unc.edu/~css/Exhibition_paper.html her finnes en gjennomgang av de forskjellige tolkningene av figuren og hvor den er funnet.

[15] Hart  2000 s. 183-199 her finnes en lengre sammenligning mellom Kristus og Asklepios og en diskusjon av forholdet mellom religionene.

[16] Se Thune, N. A. 2001. "Apotek i Wien." Norges Apotekerforenings Tidsskrift: 28-30.     På Engel-apotheke er der en engelstatue med beger og slange inne i apoteket og fasaden er prydet med to englefigurer med Hygieabeger og slange. Apoteket er fra 1901 tegnet av Oskar Laske en av Otto Wagners studenter. Se Sarniz, August 1998 Architecture in Vienna s.100

[17] Edelstein 1945 s. 215.

[18] Beskrivelser av dette finnes hos Pausanias i hans Descriptions of Greece på en rekke steder. Finnes samlet i Edelstein 1998. Et stort arbeid og bakgrunn for det en vet om Asklepios og hans familie er gjort av ekteparet Edelstein som har samlet og oversatt til engelsk alt materiale om guden i 861 Testimonies. Her er teksten først skrevet på originalspråket med nøyaktig henvisning til originalverket med en engelsk oversettelse under. Del to av deres bok er en tolkning av materialet. En nyere bok om guden er Hart, Asclepius the God of Medicine 2000. Som også bygger på Edelsteins verk og har henvisninger til deres Testimonies. I tillegg har Hart brukt mynter og myntfunn som bevis på utbredelsen av templer og kult.

[19] Edelstein 1945 s. 217

[20] Edelstein 1945 s. 218

[21] Edelstein 1945 s. 219

[22] Edelstein 1945 s. 225 fotnote 3:1.

[23] Edelstein 1998 s. 361, E.T 691, Festus, De Verborum Significatu, 110 M

[24] Edelstein 1945 s.226

[25] Edelstein 1945 s.229

[26] Eusebius, Praeparatio Evangelica, III, 11, 26 gjengitt etter Edelstein 1998 Testimonies 706

[27] Stig Ekstrøm, ”Vad gør ormen i skålen?”

[28] Sitert etter Ekstrøm.

[29] Omtale av plantene er hovedsakelig basert på Høeg, Planter og tradisjon, 1976 og Pahlow, Heilpflanzen 2001

[30] Høeg, 1976 s. 507 , Pahlow 2001 s. 302

[31] Høeg, 1976 s. 478, Pahlow 2001 s. 186

[32] Se Manniche, Egyptian herbal s.131  for en nærmere utgreiing.

[33] Se Lindgren, Läkemedelsnavn s,129 Valmuekranser ble brukt ved flere guder, men vanligst ved søvnens gud, Hypnos, den romerske Somnus og dennes sønn Morfeus, drømmenes representant. I tillegg var dødens gud Thanatos og romernes Mors ofte prydet med valmuekranser. Uten at dette kan sies med sikkerhet kan muligens en del av de røde blomstene som finnes i mosaikker i bl.a. Roma og Ravenna være Valmuer. Noen Valmuearter, bl.a. opiumsvalmuen, har også et mørkere parti innerst på kronbladene som danner et kors og som kan ha blitt tenkt på som Kristi kors og Kristus vant jo over dødens søvn.

[34] Høeg, 1976 s. 445, Pahlow, 2001 s.179

[35] Høeg, 1976 s. 286, Pahlow 2001.s. 252

[36] Lindgren s.173 nevner at planten har hatt et annet navn, Ambrosia, som betyr føde for de udødelige guder. På latin ble veksten også kaldt Herba (urt)  Immortalis (udødelig, gudommelig)

[37] Høeg, 1976 s. 623. Pahlow 2001.s. 216

[38] Høeg 1976, s. 663, Pahlow 2001..s.155

[39] Hart 200  preface s.XIX

[40] Salus er Romernes navn på Hygiea. Hart 2000 s. 30

[41] Edelstein 1998 s.370, E.T.707, Vitruvius, De Architectura, 1, 2, 7.

[42] Edlstein 1942 s. 233

[43] Følgende er basert på Tomlinson, R. A. (1983). Epidauros. London ; New York, Granada.

[44] For en nærmere beskrivelse se Tomlinson s. 67

[45] Tomlinson s. 60

[46] Se Krautheimer, R. (1965). "Introduction to an Iconography of Mediaeval Architecture." Journal of the Warburg and Courtauld Institutes 5: s. 20

[47] Kirken ble bygger i det 10. århundre og har flere ganger blitt restaurert f.eks i 1624 av Grazio Torriani. Tårnet er Romansk. I kirken er det bevart 14 søyler og en gammel brønn som skal stamme fra den eldste kirken. Blue Guide, Roma, London 1989 s. 227.

[48] Tempelet er tegnet av Antonio Asprucci i 1787 se  Middeleton, Robin og Watkin, David  1980 Neoclassical and 19th Century Architecture 2 plate 523 s. 299

[49] Tomlinson s.17

[50] Hart 2000 s.80

[51] Se Thompson, ”Greco-roman votive offerings for health in the Wellcome Historical Medical Museum.”

[52] Se også Arnold, Olsen,  Medicine Man, , The British Museum Press, London 2003, s.164

[53] Wellcome Museum har en stor samling av disse gjenstandene ca 500. innkludert flere statuetter av Asklepios, Hygiea og Telsphorus. En stor del av samlingen er ulike legemsdeler i terrakotta, fra hode til fot, som for det meste er funnet på Tiberøyen i Roma. For nøyere beskrivelse se Thompson. Greco- roman votive offerings

[54] Bl.a. finnes de i British Museum, London, Arkeologisk Museum Athen og Arkeologisk Museum Istanbul.

[55] Hart 2000 s.91. I sitt kapittel om votivene går Hart  grundig inn på forskjellige funnsteder og hvordan disse funnene kaster lys over hvilke sykdommer som var vanlig i antikken.

[56] British Museum Cat. Gems 1683 bare steinen er bevart og viser Asklepios som lener seg på staven med slangen, 1687 hele ringen bevart steinen viser en Asklepiosbyste,1694 Her har Hygiea vinger og 2176 som viser en doktor som behandler en pasient mens Asklepios ser på. Ringene er romerske og fra 1-2 –århundre f.Kr.

[57] På Arkeologisk Museum i Stavanger finnes en magisk ring  i gull med diamant fra Finnøy i Rogaland som er fra seinmiddelalder (1350-1536 e.Kr). Den bærer innskriften IASPAR MELCHIOR BAL III OR DEI MISERERE (”O Guds konger forbarm dere”). Navnene på de tre vise mennene Kaspar, Melchior og Baltasar ble ansett som virksomme mot epilepsi, krampe og feber. Diamanten var, i tillegg til at den var lykkebringende, også medisinsk virksom. Siden den var den kaldeste av edelsteinene kunne den stille kraftig feber, og den kunne også motvirke gift. Museoteket ved Arkeologisk Museum i Stavager, Rogalandsfunn fra istid til middelalder, Stavanger. 1995 Denne ringen er ikke med i det materialet som er behandlet i Hammervold, A. 1997 Fingerringer fra Middelalderen i Norge.

[58] For en nærmer beskrivelse se: Kiilreich, B. 1993. Late fourth century classicism in the plastic arts : studies in the so-called Theodosian renaissance. S.149

[59] Kopier av disse finnes i the Museum of the History of Medicine of the University of Zürich.

[60] For en nærmere utdyping av temaet se Vikan G. ”Art, Medicine, and Magic in Early Byzantinum” i Scarborough, J 1984. Symposium on Byzantine medicine

http://farmasihistorie.com/boldenone.html http://farmasihistorie.com/decanoate.html http://farmasihistorie.com/nandrolone.html